Redebygging: Kva _treng_ ein til første barn?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Vito, her.

Om ikke Bai er intr så er jeg veldig intr.
Om det der slik type som går i maxi cosi setet med hull til selene.
Vi bor jo slik til at det skulle være mulig med en overlevering og.

Du kan kjøpe han du, eg har ikkje oversikt nok over kva vi treng ennå, til å begynne å handle.

[nokon]

Eg skal sørge for at foreldra mine ikkje kjem på overnatting. Takk for at de begynte å snakke om slikt, eg ser jo at det blir slitsomt å ha dei her, i og med at det er slitsomt å ha dei her når alt er normalt og vi er friske og opplagte.

Eg har ei svigermor og ei svigerinne som er mykje meir umerkelege, og som faktisk hjelper til når dei har sagt at dei skal hjelpe. Det er stor forskjell på folk, ja.

[veobra]

Så fin vending denne tråden har fått. Utstyret kan man ta etterhvert og finne ut av. Men barseltiden er så dyrebar at man må passe godt på. Jeg liker godt besøk som kommer med ferdig middag og ordner og vasker. Men best liker jeg besøk som snur i døra etter å ha jublet over babyen. Jeg synes regelen om at man ikke kan ha besøk på barsel er helt fantastisk! Det er deilig med ro og fred der og veldig begrenset besøk både når det gjelder antall og tid.

[apan]

Jeg er veldig enig i at overnattingsgjester i stort omfang av den invaderende typen er en dårlig deal med nyfødt baby første gang, men jeg synes ikke man trenger å drive skremselpropaganda. Alle ER faktisk ikke like. For mange er det ingen grunn til å rydde sosial kalender, men man kan ha den litt åpen.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det er så intimt å få barn, man er så skjør og var, det eneste man har behov for er å ha det rolig og fredelig.

Her synes jeg du skal bytte ut man med jeg, for å være ærlig. Det er utrolig varierende hvordan man føler seg, jeg har aldri hatt behov for å ha det rolig og fredelig, ikke spesielt skjør og var lenger enn 4 dager heller.

Når folk ikke har fått barn før, kan man godt nevne at det ikke er sikkert alt er fryd og glede, men man trenger jo ikke svartmale heller. Hadde jeg lest denne tråden uten å ha barn fra før, ville andre halvdel av den skremt vannet av meg.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Her synes jeg du skal bytte ut man med jeg, for å være ærlig. Det er utrolig varierende hvordan man føler seg, jeg har aldri hatt behov for å ha det rolig og fredelig, ikke spesielt skjør og var lenger enn 4 dager heller.

Jeg skulle akkurat til å skrive noen lignende, men du kom meg i forkjøpet, apan. Jeg hadde blitt fyr og flamme hadde f.eks. mamma eller svigers eller nære venner ville kommet på besøk da jeg hadde nyfødt baby. Spesielt med eldstemann synes jeg dagene var lange og ensomme, så jeg hadde vært glad for besøk. Jeg har vel forresten aldri vært så lite skjør og var som når jeg har hatt nyfødt baby, i alle fall ikke med andremann.

Jeg var også en av de som forbannet regelen om at "ta aldri en gravid kvinne på magen". Pappaen til min eldste var i utlandet og jeg var syv måneder på vei før han kom til landet. Jeg gikk og savnet at noen skulle meg på magen. Så det er ikke opplest og vedtatt at "alle" føler det sånn og slik.

[Daisy]

Må legge meg litt på midten, overnattingsgjester var ikke helt ønsket, og det slipper jeg heldigvis unna da all familie er innen 30 min kjøring. Men besøk var helt topp med begge, selv med førstemann. Men svigers på barsel etter 30 timers fødsel, det kunne jeg klart meg uten.

[Katta]

Altså, besøk er veldig hyggelig i barseltiden synes jeg også, jeg håper ikke det virker som om jeg mener man skal bure seg inne i den perioden. Og det å ikke få besøk kan være minst like trasig som å få for mye av det. Men det er greit å være bevisst på hvor stor grad av program man planlegger i forkant og hvem man inviterer på overnatting og hvor lenge.

[Adrienne]

Altså, grunnen til at mamma ikke fikk komme på besøk før det hadde gått en viss tid var at hun bor så langt unna at det var uungåelig at hun overnattet og gjerne ble noen dager. Hadde hun bodd i kjøreavstand hadde hun selvsagt fått lov til å komme og snuse på baby fra dag 1 (eller 2).

[Mjau]

Har ikke lest hele tråden jeg. Men skriver litt likevel.
Jeg brukte lekegrinda som hvileplass inne. Hadde hengevugge først, men den ble fort knapp for den store ungen vår. Dessuten var det genialt siden vi har hund som ikke kom seg oppi, og katt som ikke var interessert i å oppi lekegrinda. En sånn med bunn som kan heves.
Dessuten slang vi alt babyrelatert oppi der når kvelden kom, så ble det "ryddig" på stua.

Babygym og vippestol er smart etter et par måneder.
Vi hadde vippestol fra babybjørn og likte den veldig godt. Med slikt nettingtrekk som tørket over natten om det trengte en vask, og det var ganske ofte. Den kan dessuten brukes fra veldig tidlig i motsetning til andre. Kjempegøy å vippe på seg selv!

Mange kluter ja. Det blir ikke for mange, og vi hadde ikke gulpebarn en gang.

Jeg liker aselli sårsalve da. Mange anbefaler inotyol, men jeg syns den er så seig syns jeg.

Babycall, har du det? Vi brukes vår enda, og jenta vår er 2,5 år nå.

Har dere kjøpt bilstol? Anbefaler en med base. Veldig greit! Og godt med pose i, så slipper man å bekymre seg for om klærne er for tjukke i forhold til sikkerhet.

Joha har deilig silkeull til nyfødte. Og slik ullfrotte-dresser. Vi brukte det veldig mye hele vinteren. Vi har februarbarn.

[naima]

Eg var skikkeleg snurt (og hormonell og følte meg frosset ut og og og) fordi foreldra mine kom på besøk éin gong på barsel og så ikkje ville kome igjen før etter ei veke, minst! Broren min brukte også ei veke på å kome. Eg ville jo vise fram det vakre nurket vårt!

Så som apan og andre seier så er det veldig individuelt. Ikkje vær redd for å "mase" litt om besøk, men vent til ETTER fødselen så du ser kordan du faktisk har det før du planlegg for mykje.

Og spesielt når det gjeld overnattingsbesøk så skal du absolutt ikkje planlegge med det. Bruk søstra di, ta ein prat med henne jo før jo heller slik at ho kan bearbeide foreldra dine. Alternativet er hotell - som dei betaler sjølv, såklart (i tilfelle du lurte).

Med tilreisande invaderande foreldre kan det dog vere lurt å planlegge litt i forkant også, slik at dei kjem når både du og mannen/samboen er heime - anten mot slutten av dei to vekene han evt er heime rett etter fødsel, eller ei langhelg der han er heime. Hans viktigaste oppgåve er å passe på at dei ikkje invaderer for mykje, bli gjerne enige om handsignal eller kva som helst av diskrete eller indiskrete teikn for å kaste dei ut. Overnatting utgår, og søstra di skal stå for frokost, middag og kvelds.

Etter dei to vekene der de begge er heime blir det fort veldig, veldig einsamt. Mutt putt aleine med ein liten baby, hjelp!! Avtal gjerne enkle besøk av venninner på dagtid i starten, at dei skal bli med på trilletur eller kome på enkel lunsj (mannen kan lage salat kvelden før om du ikkje trur du orkar sjølv) eller berre kaffe og kjeks - avhengig av formen din. Men pass på å ha nokre dagar heilt aleine også

[Polyanna]

Jeg har ikke vært av de skjøreste etter fødsel, og har hatt enkle fødsler og ekstremt enkle babyer.

Men jeg kan huske at jeg hadde en slags "falsk energi", at jeg følte meg pigg og energisk, helt utover de faktiske kreftene jeg hadde. Så jeg måtte være veldig bevisst på å legge inn nok daffe-tid. Nå er jeg god på det, da. Det ble noen dager da jeg rett og slett ikke stod opp for annet enn å gå på do og hente kjeks og drikke.

[Harriet Vane]

Poenget er vel at man 1) ikke vet helt hvordan man kommer til å reagere, 2) bedre føre var og 3) bør sette greie grenser på forhånd som man heller kan lempe på. Det er lettere å løse opp enn å stramme inn.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Poenget er vel at man 1) ikke vet helt hvordan man kommer til å reagere, 2) bedre føre var og 3) bør sette greie grenser på forhånd som man heller kan lempe på. Det er lettere å løse opp enn å stramme inn.

Eg har og komme til den konklusjonen, etter å ha lese diskusjonen. Det er greit å vere førebudd på at det kan bli ei krevande tid, og det kan hende det er veldig koselig med besøk. Men det veit ein jo ikkje, før ein står midt oppi det og då er det fint å ha tenkt gjennom ting på førehand.

[Harriet Vane]

Til og med jeg, med tre til dels dramatiske hastekeisersnitt, infeksjoner, syke babyer og fæle svangerskap har hatt tilløp til "falsk energi". Det er de forbaskede endorfinene som lurer en stakkars barselkvinne trill rundt. I tillegg er jeg en positiv ja-person med stort nettverk, enorm sosial kapasitet og stor arbeidskapasitet. Jeg har gjort veldig mye på ren rutine som jeg _egentlig_ ikke har orket.

[Mariss]

Jeg syns det var grusomt når svigers kom på laaaangt besøk den dagene vi kom hjem fra barsel, med høy kommentar fra svigermor: "Åssen går det med stingene??" (på kav nordlansk ) Jeg trodde rett og slett jeg skulle dø.....

Jeg er en supersosial person. Men barseltiden er HELLIG. Med nr to var vi mye flinkere til å si nei til besøk. Lettere også siden det da var midt i svineflu-perioden.

[Chanett]

Jeg er blant de som synes det er gøy med besøk selv kort tid etter fødsel. To timer entrer at jeg kom hjem med Minsten (under 24 t etter fødsel) var hele svigerfamilien på besøk. Pluss halve min familie. Der var veldig kjekt. Men jeg har en mann som lar meg sitte i sofaen og finner kaffe og slik. Det er jo noe annet om man må være vertinne.

[Polyanna]

Vi kom hjem og dro på stranden da mellomste bar 36 timer eller noe, tror jeg, så det varierer jo veldig hvordan formen er, ja.

[Filifjonka]

Selv med ganske dårlig form et par av gangene satte jeg stor pris på besøk, både på sykehuset og hjemme. Men det var korte og lite krevende besøk, og slett ikke overnatting. Jeg hadde jo lyst til at familie og venner skulle få hilse på den fantastiske babyen.

[Isolde]

Jeg hadde mye energi denne gangen. Feiret jul som planlagt med mamma og broderen etter 24 timer, spiste 1. dags middag sammen med familien, gikk nyttårsbukk etter 1 uke og feiret nyttårsaften til klokken ble 12. Men jeg var hele tiden klar på at jeg tok hver dag som den kom og var bare i nabolaget. Orket ikke reise noen plass.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg har og komme til den konklusjonen, etter å ha lese diskusjonen. Det er greit å vere førebudd på at det kan bli ei krevande tid, og det kan hende det er veldig koselig med besøk. Men det veit ein jo ikkje, før ein står midt oppi det og då er det fint å ha tenkt gjennom ting på førehand.

Lurt å tenke litt på forhånd, og så justere etterpå.

Jeg fødte første gang på nyttårsaften og oppdaget at det var veldig ensomt å være energisk 1. nyttårsdag og ha et nydelig knøtt man ville vise verden. Som lå fyllesyk og sovende.