Størrelse 42 - et problem eller helt greit?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hva med de som ikke får 3 barn da? :skingrestemme:

Da kan du ikke ha bunad.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Veldig enig!

Som Katta også nevner er ikke moderat overvekt noe som utgjør et stort helseproblem for individet. At det er et problem når snittet i befolkningen øker er jo selvsagt fordi antallet som har betydelig overvekt går opp og det er et helseproblem. De friske, fornøyde, moderat overvektige utgjør vel ikke noe problem.

Når helse skal vurderes betyr det psykiske også mye og jeg er også nysgjerrig på hvordan store og kjappe kroppsendringer påvirker kroppen rent fysisk. Det er skremmende å se hvor mange som skal slanke seg hver januar. Ja jeg synes faktisk det er skremmende fordi det store januarrushet består av folk som desperat vil avfettes etter jula og som utsetter seg for ganske mange idiotiske slankeforsøk. Jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner som stadig er på slankern. Vekta deres spretter opp og ned og det periodetrenes ganske intenst. Det blir et enten/eller. Mye av tida er de normalvektige, men jeg tror at det kanskje totalt sett hadde vært sunnere med en stabilisering litt overfor normal-BMI og forsøkt å få litt jevn trening enn å supertrene i januar og februar kombinert med lite matinntak.

Det er vel etterhvert opplest og vedtatt at noe av det virkelig skadelige for kroppen er jojo-slanking. Det er også mange som erfarer at dette ender med stadig høyere maksvekt mellom hver slankekur.

Jeg vet jo ikke hvordan det funker for alle andre. Men for min del så var det ihvertfall sånn at nøkkelen lå i selvbildet. Det ble lettere å ikke ødelegge kroppen min når jeg fant ut at jeg kunne være glad i den istedenfor å irritere meg over at den ikke var like fin som [insert hvilket navn som helst] sin. Den dagen jeg sluttet å se på meg selv som et misfoster så sluttet jeg også å tillegge alle andre å mene at jeg var et misfoster. Og ble dermed åpen for å se at det var jo ikke sånn at alle der ute så ned på meg på grunn av vekten. Tvert om - på helsestudioet så var selv de store, sterke gutta som sykler styrkeprøven og har toppresultater på birken oppriktig interessert i å hjelpe meg for at jeg skulle få til treningen min. Ikke fordi jeg var rar, men fordi de elsker å sykle og behandlet meg akkurat som en hvilken som helst person som trenger å få justert en sykkelsko eller en spinningsykkel for å ikke skade seg og få maks ut av treningen.

[Fakse]

Jeg ser at det delvis har sporet av her, men tenkte likevel jeg skulle svare på spørsmålet i startinnlegget.

Jeg synes ikke nødvendigvis en bestemt størrelse eller BMI eller vekt bør får varselbjellene til å ringe, selv om det sikkert er sånn for mange. For meg finnes det i alle fall både klesstørrelser jeg ikke vil opp i og tall på vekta jeg vil holde meg under.

MEN, jeg synes det bør ringe varselbjeller dersom man ikke er i moderat aktvitet minimum 30 minutter daglig, og dersom man ikke har et variert kosthold med innslag av frukt, grønnsaker, fisk, rene kjøttprodukter og grove kornprodukter. Jeg synes generelt det er alt for mye fokus på hva man IKKE skal spise, og jeg skulle ønske det var mer fokus på å få i seg det som er bra og fornuftig. Merker i alle fall på meg selv at når jeg spiser 3-5 fornuftige måltider om dagen er det ikke så mye plass til det usunne, og er det det av og til er det ingen krise så lenge jeg ellers spiser det jeg bør.

[Havbris]

Når jeg er str 42, så er jeg slank.
Så i mitt tilfelle, så er det helt greit.
Det kommer jo som mange andre påpeker, ann på kroppen ellers.

[Polyanna]

Tinetoff: Jeg tror også at det er sunnere å være litt gladtjukk enn å være enormt deprimert over den ene, ikke-så-store bilringen, og å jojoslanke seg i årevis. Men det ER jo ikke de eneste alternativene, da!

Det er klart at det sunneste er å over tid ha et jevnt, sunt kosthold og jevn vekt på et sunt nivå, med moderate mengder med sunn mat man liker og en passe fysisk aktiv hverdag.

Det er tross alt mange som slanker seg 1-3 ganger i løpet av et liv, for eksempel hver gang de slutter å amme, eller når minsten begynner på skolen og de vil ha småbarnskiloene vekk.

Og som senere har en livsstil som holder dem sunt slanke og aktive og utenfor risikosonene.

[Nessie]

Men for MEG er det stor forskjell på å trives i egen kropp når jeg er en 42 enn når jeg var en 48/50. Det handler om at jeg nå kan kjøpe klær og sånn som jeg faktisk synes er fine. Det er jammen ikke like enkelt i dette landet om man er opp mot str 50. Da ble det litt sånn at jeg kjøpte fordi det passet. Jeg skjønner jo at dette ikke er viktig for alle, men for meg er det det.

Åh - gladtjukk!
Dette syns jeg var et fantastisk uttrykk, enten det nå er ment som en livsbejaende kommentar eller som et spark i siden til de av oss som veier litt for mye og som trives likevel. Jeg har nok mine tanker om de klærne i skapet som ikke passer lenger, og om "dengangda", men mest av alt er jeg rett og slett - ja- gladtjukk!

Viktigere enn å diskutere hvorvidt ulike klesstørrelser tilsier overvekt eller ikke ( ) syns jeg det er at flere av oss beveger oss mer for å holde kroppen i form, og er bevisste hva vi putter i oss. Det gir store helsegevinster enten man er slank eller lubben eller gladtjukk.

Og da holder jeg mennesker med spisevansker utenfor, jeg vet at det ikke er bare å være bevisst på kosthold når psyken er i ubalanse på dette området.

[Toffskij]

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

Det tror jeg du har mye rett i, samtidig som "naturlig kroppstype" kan bli en hvilepute for en ganske usunn livsstil.

Men jeg ser at for mange med ekstrem overvekt så startet det med helt unødvendig slanking av valpefett eller en naturlig litt rundere kroppsfasong.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det tror jeg du har mye rett i, samtidig som "naturlig kroppstype" kan bli en hvilepute for en ganske usunn livsstil.

Men jeg ser at for mange med ekstrem overvekt så startet det med helt unødvendig slanking av valpefett eller en naturlig litt rundere kroppsfasong.

Om man er veldig overvektig så er det ikke et utseendeproblem først og fremst. Det er et helseproblem som bør løses fordi det kan ta livet av deg på sikt.

Det er noe ganske annet når jenter med naturlig pærefasong skal slanke bort hoftene sine fordi det er moderne med bar mage. Andre år, som i år, skal jenter med gutteromper plage seg opp i vekt fordi det er moderne med stor rompe plutselig.

Enhver har en eller annen kroppsfasong fra naturens side. Om man innefor denne varierer med noen kilo over eller under normal BMI så har det som regel lite å si for annet enn estetikk - som også vil variere hva som oppfattes som vakkert. Men mange ønsker da så sterkt å oppnå et eller annet estetisk uttrykk at de altså ender med å ødelegge både helse og selvbilde. Uten at de hadde noe som var i nærheten av et problem i utgangspunktet. Det er utrolig trist. Særlig når man slår sammen hva folk gjør med egen selvfølelse i jakten på et bestemt utseende - også hører vi fra de fleste både menn og kvinner at det som oppfattes som attraktivt slettes ikke er å ha årets motefasong på kroppen - det varierer hva hver enkelt synes er fint, og den eneste fellesnevneren er gjerne god selvtillit - det funker for de aller fleste ser det ut til.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

Det kan jeg nok være enig i. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg selv var på ungdomsskolen og vgs. så lurer jeg på hvorfor jeg fikk så lite oppbacking hjemme på at min høyde godt kunne tilsvare en vekt på 60kg +/-. Jeg tror jeg gikk med en antagelse om at folk skulle være uforanderlige fra 14 år og opp. Jeg var ferdig utvokst i høyden på 7.-8. klasse, og når man da er nesten 1,70 så er det jo ikke så rart at man på vei mot å bli en kvinne forandret seg (og at bunaden måtte syes ut).

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

Dette stemmer i hvert fall veldig godt på meg. Jeg mente det var noe feil med grafene vi fikk utdelt på videregående der jeg fremstod som normalvektig. Jeg var jo MYE større enn de andre. Ja, jeg hadde mer figur, men jeg var ikke tjukk.

Men jeg nå slåss mot kroppen min i snart 25 år. Det gjør rare ting med forholdet til mat og kropp. Jeg lurer veldig på hvordan jeg hadde hatt det nå hvis jeg bare hadde vært fornøyd som formfull 12-åring.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men jeg nå slåss mot kroppen min i snart 25 år. Det gjør rare ting med forholdet til mat og kropp. Jeg lurer veldig på hvordan jeg hadde hatt det nå hvis jeg bare hadde vært fornøyd som formfull 12-åring.

Dette høres kjent ut for meg også. Ingen "ordentlig" spiseforstyrrelse, men et konstant vanskelig forhold til mat og kropp som startet nettopp ved at jeg trodde jeg var tjukk (og noen utrolig ubetenksomme kommentarer hist og her). Skulle ønske jeg visste da hvor fin jeg var, for det trodde jeg ikke på selv om noen sa det.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En av mine favorittkjepphester er jo at jeg tror at mange overvektsproblemer kommer av at folk fra tenårene av har prøvd å bekjempe den kroppstypen de er naturlig disponert for. Det er ikke lurt å slåss mot kroppen sin på den måten.

Helt enig.
Jeg har ei jente på 12 år med en praktfull timeglassfasong.
Iflg henne er hun både tjukk og stygg og klager veldig over brede hofter og små pupper og tjukke lår osv osv.
Jeg skulle virkelig ønske at hun ikek sloss mot kroppen sin, men det er ikke så lett å vite hva man som foreldre skal gjøre for at hun skal slutte med det.
Slanke- og kroppspress kommer tidlig og det ble allerede i 1. klasse snakket om tjukk og tynn, og tynne lår eller tjukke lår.
Det er trist og jeg skulle veldig gjerne sett at det ikek var slik.
Det nytter lite hva vi foreldre sier når presset og sammenligningen foregår på skolen og blant venninner.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Men det er jo slett ikke alle som veier 10 kg for mye som er gladtjukke. Hvis man plages av de ekstra kiloene og ikke trives i kroppen sin (selv om ikke andre syns den er så stor), så er det jo bedre å prøve å få dem vekk enn å bare godta det (eller starte på 10 nye ekstrakilo...)

Jeg er ikke særlig glad når jeg er tjukk, rett og slett. Jeg har vært vant til å være lett og spretten, og det er fortsatt idealet mitt. For min kropp.

Jeg er (som vanlig ) helt enig med Maxi. Jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli gladtjukk. (Som forøvrig er et grusomt ord.) Jeg er ikke glad når jeg er tjukk, jeg føler med uvel, kvapsete og usexy.
Jeg kan skjule mye med kjær, men jeg kan aldri kle inn dobbelhake og bollekinn. Jeg er rett og slett ikke glad i meg selv og kroppen min når jeg føler at jeg veier for mye og klærene strammer, jeg blir lei meg og mistrives.

[Mamarazzi]

Hvis man skal ta for seg sitt eget personlige forhold til str. 42, så må jeg ærlig innrømme at dette er for mye for meg. Med mine 159cm - 160cm på en god dag - så er str. 36-38 perfekt for meg! Når jeg bikker over str. 40, så begynner jeg å bli kvapsete - på 42 regelrett overvektig... Dog er jeg ganske bred rundt ribbeina, så selv da jeg var str. 32 for 11 år siden, så brukte jeg BH 80(A).

Det blir helt umulig å sette en "overvektighetsstandard" på en spesiell størrelse, men det var kanskje heller ikke meningen.

Når det gjelder å ha 10-15 kilo for mye på kroppen, så er jo dette ganske unødvendig egentlig... Det skal ikke de største endringene til for å gjøre noe med dette, men man må jo selvfølgelig ta fatt i kosthold/bevegelse. Kan jo komme hele familien tilgode, det.

Selv hadde jeg 15-18 kg for mye etter fødsel i 2003 og frem til i fjor (har hatt jojoperioder før også). Hjemme så er det bare jeg som har vært overvektig. Gubbelure ligger under snittet, og vesla ligger midt på. Det var jeg som spiste for mye feil mat i forhold til hvor lite jeg beveget meg.

[Toffskij]

Den skikken med bunad til konfirmasjonen er intet mindre enn forferdelig, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke beholde fjortenåringkroppen livet ut!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Den skikken med bunad til konfirmasjonen er intet mindre enn forferdelig, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke beholde fjortenåringkroppen livet ut!

Å få bunad er greit nok. Jeg er glad jeg fikk den. Men det burde vært selvsagt i dialogen at kroppen forandres. Jeg tenker bare på hvordan jeg snakker til eldstemor hos oss. Når noen klær er blitt for små/og eller trange, "ja så klart blir de det. Du vokser og forandrer deg. Da kjøper vi nye." Det er sånn det skal være. Det som handler om mat og styring der inngår ikke i dialogen. Barn skal vokse og utvikle seg, og de skal ha klær som passer uansett. Det handler litt om å gjøre det naturlige naturlig, og så passe på kostholdet og å være i aktivitet på sidelinja.

[Tussa]

Vi er nok fleire som ser med undring frå bilda på ungdomsskulen og tenker "korfor i all verda skulle eg prøve spise berre grapefrukt??"

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Vi er nok fleire som ser med undring frå bilda på ungdomsskulen og tenker "korfor i all verda skulle eg prøve spise berre grapefrukt??"

Året etter konfirmasjonen fant vi ut, en uke før bunaden skulle brukes, at jeg hadde lagt på meg 5 kilo og den passet ikke. Så da var min mor helt enig i at jeg skulle slanke meg de 5 kiloene.

Lurt.