Konfirmasjon/dåp og alkohol

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg synes ikke det var store undringen du foretok deg. Du mistenkte MANGE for å kjøre i påvirket tilstand og mente du og din familie risikerte å bli skadet fordi det ble servert alkoholholdig drikke i konfirmasjoner og barnedåper. Jadda.

Skriver IKKE spesifikk etter konfirmasjoner og barnedåp. Jeg skriver i generelthet.

men forøvrig er folk med på å risikere mitt liv og min families liv ved å snakke i mobiltelefon mens de kjører bil også. Det finnes folk der ute som er regelrett dumme og selvfikserte. Og da må man få undres.

[Heiko]

Du ser ikke forskjellen mellom det å ikke bli full av et glass vin og det å få promille som tilsier at man ikke kan kjøre bil?

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Du ser ikke forskjellen mellom det å ikke bli full av et glass vin og det å få promille som tilsier at man ikke kan kjøre bil?

For veldig mange er det hårfine forskjeller. Noe de aller fleste ikke merker selv. (og her er det ikke snakk om flatfyll eller sørpefull)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Jeg kjenner ikke mange som drikker vin, men jeg kjenner mange som sier at de ikke blir fulle av et glass vin. Og veien fra å ikke bli/være full til å kjøre bil _kan_ være foruroligende kort.

Dessuten er det jo interessant å få vite hvilke holdninger folk har.

Selv lurte jeg bare generelt på hvor grensen gikk. Og det har jeg jo fått svar på.

I så fall kan jeg orientere om at jeg på ingen måte blir full av å drikke et glass vin, og at jeg på ingen måte er i kjørbar stand etter et glass vin. Og dette er en helt normal holdning å ha altså.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I følge diverse statistikker er det ikke helt uvanlig å kjøre bil etter man har drukket altså.

Det er visst heller ikke bare et bygdefenomen har jeg hørt.

Jeg vet at det er mange som kjører etter at de har drukket. Det er ikke det samme som det Maggie insinuerte, med sin nudgenudgewinkwink-kommentar om at noen av oss her på FP, eller vår omgangskrets omtrent var nødt til å gjøre det, siden hun mener det tydeligvis er uvanlig å ta taxi.

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Morsomt å se hvor personlig noen tar mine undringer.

Undring? Jeg syns du hørtes ut som en litt sånn "Jassåja, jeg hører du sier det, men jeg tror ikke på deg"-dame.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

I så fall kan jeg orientere om at jeg på ingen måte blir full av å drikke et glass vin, og at jeg på ingen måte er i kjørbar stand etter et glass vin. Og dette er en helt normal holdning å ha altså.

Nettopp. Jeg kjenner ingen som ikke har denne holdningen. Det betyr selvsagt ikke at jeg tror at alle har den. Jeg tok f.eks. førerkort med en fyr som trodde man ble en bedre sjåfør av å drikke litt.

Kasias statistikk er før øvrig verdt å merke seg.

[Esme]

Og en annen ting også, dette med "å ha alkoholfrie soner", det gir meg faktisk litt feil assosiasjoner i forhold til det er ment. Jeg synes det gir assosiasjoner til at man drikker for mye til vanlig.

Om man lever i en familie hvor det gjøres et poeng av at "akkurat nå på julaften eller dåpen eller konfirmasjonen, DA skal det ikke drikkes", da tenker jeg, hvordan er det til vanlig? For man skal jo faktisk aldri ha det sånn at barna er utrygge.

Jeg vil bare ikke gå med på at det å drikke vin og øl automatisk og nødvendigvis fører til traumer for barna. Mine barn merker faktisk ikke om mannen min (sånn for å påpeke det i forhold til de som ikke tror at man kan vurdere seg selv, så vurderer jeg mannen min) drikker en øl eller en munkholm eller mineralvann til soddmiddagen i en dåp altså. Ikke sjans.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

I så fall kan jeg orientere om at jeg på ingen måte blir full av å drikke et glass vin, og at jeg på ingen måte er i kjørbar stand etter et glass vin. Og dette er en helt normal holdning å ha altså.

Sånn tenker vel de aller fleste vil jeg tro.

Jeg husker det ble baluba hjemme hos oss en gang i "gamle dager" fordi bestefar insisterte på et halvt glass lettøl til middag når han skulle kjøre hjem etterpå (før det fantes Munkholm og sånt). Den ølen kunne han se langt etter, for å si det sånn.

[Tallulah]

Jeg er en av dem som mener at om barn greier å detekte en ørliten endring i oppførsel, så er ikke det nødvendigvis skadelig heller. Jeg var med på mange fester i oppveksten, og at voksne var litt gladere enn ellers var ikke noe som skremte meg spesielt. Som jeg tidligere har nevnt i en annen tråd om alkohol og barn, så endrer jeg også væremåte når jeg har PMS, når jeg er ekstra vårglad, når jeg er stresset, sliten eller avslappet.

Som Esme sier, cluet er jo at barn skal føle seg trygge, uansett.

[polarjenta]

Jeg er jo en av dem som ikke er vant til alkoholservering i barndåp/konfirmasjon, og dermed har svart at jeg heller ikke har servert det i egne barndåper og heller ikke tenker å gjøre det i en evt konfirmasjon. Det betyr imidlertid ikke at jeg hadde reagert negativt om det ble servert alkohol i en slik anledning der jeg var gjest. Jeg er vokst opp med at faren min tok seg en øl til søndagsmiddagen, og det serveres alkohol til julemiddagene og til søndagsmiddagene dersom noen vil ha, og ser ikke på det som noe negativt. Selv drikker jeg aldri til disse middagene, men det mest fordi jeg ikke er så veldig glad i alkohol til mat, og at jeg derfor som regel har tilbudt meg å være sjåfør.

[Irma]

Spørsmålet er vel ikke nødvendigvis bare om hvorvidt barnet føler seg trygt til enhver tid. Dette med alkoholfrie soner går vel i større grad på det å forebygge alkoholproblematikk, og at sjansen for det er større statistisk sett dersom barn erfarer at alkohol ikke behøver å være standard ved alle mulige anledninger. Jo flere alkoholfrie soner, jo mindre sjans for alkoholproblematikk. Både hos de voksne, og hos barna. Det er ikke bare snakk om nervøse barn som sitter under bordet fordi foreldrene har drukket et glass eller to. Men i noen tilfeller kan det selvsagt være snakk om det også.

[Røverdatter]

Jeg opplevde heller aldri fyll da jeg var barn. Det ble dog drukket alkohol i de fleste selskaper, og ofte ellers også, uten at noen ble fulle eller merkbart beruset. Jeg har inntrykk av at det var slik det var hos veldig mange i min generasjon i barndommen. Vi visste også veldig godt om det var noen som hadde foreldre som drakk seg fulle ofte eller hadde alkoholproblemer, og det var veldig mange nyanser mellom avhold og fyll.

[Harriet Vane]

Det kan godt hende det blir vin til maten eller noen øl på koldtbordet i minstens dåp i juni. Mannener vokst opp i hjem der man mener folk enten er avholds eller alkis, mens jeg er vant med alkohol til maten i de fleste sammenhenger og har aldri noensinne sett mine foreldre så mye som bittelitt bedugget en gang.

Vi går for modellen fra Vane-familien og serverer alkohol der det faller seg slik, og jeg innrømmer glatt at jeg har drukket iskald hvitvin i min eldste datters femårsdag, siden det var en varm og deilig sommerdag. De fleste små gjestene hadde gått, riktignok.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har også vokst opp med foreldre som holdt seg på matta altså, men de var egentlig litt spesielle sånn sett. Det er ikke så mange av de andre barna som hadde foreldre som ikke enten holdt seg helt borte fra alkohol eller hadde tradisjon med fredagsfyll.

Jeg prøver å tenke tilbake på vennekretsen min på søtti- og åttitallet, og hvis det var noen som hadde foreldre som drev med fredagsfyll, så var de helt klart i mindretall. Da var det noe vi så på som spesielt. Ellers var ikke alkohol noe vi reflekterte over i så stor grad at vi merket forskjell på foreldre som ikke drakk i det hele tatt, eller foreldre som drakk litt. Jeg har da vokst opp i akademikerkretser på østlandet, og som barn var jeg med på fester tilknyttet Blindern og Landbrukshøgskolen på Ås. Jeg vil jo ikke tro at dette var mennesker som var spesielt avholds, heller.

Når jeg ble eldre så fikk jeg flere venner som hadde foreldre som var alkoholikere og narkomane, men det var jo selvsagt i en helt egen liga.

[Nora H]

Grunnen til at jeg nevnte alkoholfrie soner er pga av slektninger som på ingen måte holder seg til et par glass med barn tilstede. For eksempel på julaften hvor tanter og onkler drikker seg dritings. Men jeg har ingen problemer med å forstå at i andre familier har man et helt annet forhold til alkohol. Selv har jeg ikke problemer med å holde meg til et glass til maten, så selvsagt synes jeg det er helt greit om det serveres alkohol bare de voksne kan beherske seg. Men i alle familier er det dessverre ikke alltid slik, og da er det deilig med alkoholfrie soner.

[Rabbit]

Ser diskusjonen har forandret seg litt siden H.I. men. Jeg er ikke vant med at det serveres alkohol i verken barnedåp eller konfirmasjon,har aldri hørt om det heller,tror jeg. Men,som barn av en alkoholiker-stefar,ville det ikke falt meg inn engang. Jeg VET jeg har et anstrengt forhold til alkohol og barn,så jeg har vel ennå tilgode å drikke noe som helst med alkohol med barna tilstede. Men,jeg jobber med saken,da,barna vet jo godt at man ikke nødvendigvis blir full av en alkoholenhet,så jeg har planer om å ta et glass vin/øl med de tilstede en dag,men den sitter langt inne,det innrømmer jeg jo.

[Svanhild]

Jeg har aldri vært i barnedåp eller konfirmasjon der det er blitt servert alkohol. Jeg kunne heller aldri tenke meg å servere det selv. For meg handler det om å kunne vise at man kan feire og ha det trivelig ilag uten alkohol.

Jeg bor på landet og er slett ikke avholdskvinne

[Neket]

I jobbsammenheng ser jeg at forventninger til å drikke kan bli et problem, spesiellt i forbindelse med kunde-aktiviteter der det er forventet at man "holder følge" med kundene. Kjip semi-alenemor som jeg er kjører jeg alltid, men det er flere på jobben som jeg mistenker har tatt seg en drink eller tre fler enn de egentlig burde fordi det er en det som forventes, særlig av menn.

Mannen jobber i oljebransjen, og der er de fleste av de sosiale aktivitetene i tilknytning til jobb i stor grad basert på høyt alkoholinntak.

På privaten tror jeg at jeg var 17 sist gang jeg møtte på drikkepress. Men da var jeg ikke så vanskelig å be heller

[Hulda]

Nei, er ikke vant med alkoholservering i dåp eller konfirmasjon.

Men har blitt bedt i en dåp "sørafor" hvor man tok bestilling på forhånd på drikkevarer.
Noe jeg mildt sagt ble forundret over.
Jeg dro ikke da, men ikke derfor nei...

[Heilo]

Jeg har en gang vært i en konfirmasjon der det ble servert vin, og konjakk. Jeg syntes det var litt rart. Det var ingen små barn til stede, men hovedpersonen selv drakk jo ikke alkohol og jeg syntes det var litt uheldig på en dag som egentlig handler om at en ungdom blir litt mer voksen å lage et veldig tydelig skille mellom de voksne som drakk vin og ungdommen selv. Jeg ville ikke ha servert alkohol i dåp eller konfirmasjon.

Jeg synes Fnatten har veldig mange gode poenger i denne diskusjonen, og noterer meg nok en gang at dette med alkoholfrie soner tydeligvis trigger mange diskusjonslyster.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nettopp! Og det er jo det som vi som er vant til denne normen sier, vi har et forbruk som er aldeles helt greit forenlig med å ha barn som ikke blir utrygge.

Og siden ingen av oss som har et greit forhold til dette betviler eller ikke forstår de som har svært traumatisk forhold til alkoholbruk, så kan de som har et traumatisk forhold til alkoholbruk vennligst utøve tilsvarende høflighet med å tro på oss når vi sier at våre barn hverken er traumatisert, utrygge eller at vi kjører i fylla.

Det er ikke alle som bor i Ozark Mountains altså.

Jeg regner ikke med du sikter til meg mtp manglende høflighet, men jeg tillater meg å svare litt.
Jeg er en av dem som har et ugreit forhold til ansvarlige voksnes alkoholbruk, men jeg tror nok at andre kan ha et sunt og fint forhold til alkohol helt uten problemer av noe slag. Problemet i min verden er ikke nødvendigvis at folk drikker for mye, men at alkohol=vold.
Men jeg respekterer og aksepterer at normale folk har et normalt forhold til alkohol og at unger ikke nødvendigvis blir traumatisert av at foreldrene tar seg et glass vin til maten.
Jeg skal komme dit en gang, at jeg tar et glass eller to med Lille i hus/tilstede, men ikke enda, jeg føler meg ikke trygg nok på at det ikke vil traumatisere henne enda, og ja, logisk sett så vet jeg at det ville vært helt uproblematisk, men jeg klarer ikke å slippe den utryggheten helt enda.