Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Yaman!

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer på om dere som alltid er punktlige mener det er like viktig å være punktlig i uformelle, sosiale settinger? Om jeg skal møte en venninne på kino og jeg må vente litt før hun kommer, så tenker jeg ikke "Gud! Hun har stjålet sju minutter av mitt liv!" om hun kommer litt for sent? Vi har riktignok ikke et sydeuropeisk forhold til tid her i Norge, men vi er vel ikke helt nevrotiske, heller?

Jeg vet ikke om jeg kan svare, for jeg er langtfra alltid punktlig selv, men jeg kan forsøke å forklare hvordan jeg tenker; Nope, jeg tenker ikke sånn hvis Kari, Per eller Ole skulle slumpe til å komme 7 min for seint til en avtale eller tre. Derimot blir jeg irritert når Klara for n`te gang lar meg vente i 20 minutter ved den blå steinen for så å bryte ut "tyyypisk meg, tror du ikke jeg mistet bussen- igjen!" Jeg tenker ikke at Klara har stjålet 20 minutter av livet mitt, men når jeg vet at Klara aldri har kommet for seint til et jobbintervju, blir jeg litt - inni meg, og må innrømme at jeg ikke synes at Klaras stadige forseintkomminger er like sjarmerende som hun tydeligvis synes selv.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Forsåvidt enig, (og det bør jeg jo være, distrè som jeg er ) men noen går likevel for langt når det gjelder surring, og da mister de sjarmen- i mine øyne. Jeg kjenner ingen av sistnevnte type, så det vet jeg ikke noe om.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Jeg vil tro det finnes ganske mange i midten. Som er punktlige, som verdsetter andres tid, men som ikke står med stoppeklokke eller har stålkontroll på alt ellers.

[Maverick]

Surring og somling uten en viss selvironi, unnskyldninger og rødming synes jeg ikke er spesielt sjarmerende, men da tipper det over til at det er egoisme som er det fremtredende trekket, og ikke... sjarmerende distréhet.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer på om dere som alltid er punktlige mener det er like viktig å være punktlig i uformelle, sosiale settinger? Om jeg skal møte en venninne på kino og jeg må vente litt før hun kommer, så tenker jeg ikke "Gud! Hun har stjålet sju minutter av mitt liv!" om hun kommer litt for sent? Vi har riktignok ikke et sydeuropeisk forhold til tid her i Norge, men vi er vel ikke helt nevrotiske, heller?

Nå er jeg slett ikke alltid punktlig privat, og står slett ikke med stoppeklokke når jeg skal møte folk. 7 minutters venting på kino eller 10 på café reagerer jeg ikke nevneverdig på, men når det blir 10 minutter hver eneste gang, eller når jeg blir sittende og tvinne tomler i en halvtime, blir jeg litt oppgitt, og jeg setter pris på en melding når folk ser at de ikke kommer til å rekke fram til avtalt tid. Og så beklager man seg. Man svinser ikke bare inn og fniser av at man ikke rakk det denne gangen heller.

Mulig jeg er miljøskadd etter å ha hatt litt for mye å gjøre med en person som alltid kom for seint og som aldri så ut som om hun hadde gjort det aller minste forsøk på å rekke fram til avtalt tid.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Mulig jeg er miljøskadd etter å ha hatt litt for mye å gjøre med en person som alltid kom for seint og som aldri så ut som om hun hadde gjort det aller minste forsøk på å rekke fram til avtalt tid.

Meg?
Det som taler mot det, er at jeg som regel kommer svett og oppkavet. Men det er ingen hemmelighet at jeg er forferdelig dårlig på å beregne tid.
Og derfor har jeg skygget denne tråden fram til nå, på samme måte som jeg skygger for eksempel fedmetråder, fordi jeg får så dårlig samvittighet.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Meg?
Det som taler mot det, er at jeg som regel kommer svett og oppkavet. Men det er ingen hemmelighet at jeg er forferdelig dårlig på å beregne tid.
Og derfor har jeg skygget denne tråden fram til nå, på samme måte som jeg skygger for eksempel fedmetråder, fordi jeg får så dårlig samvittighet.

Du, nei!! Søte du, du kommer da ikke svinsende som om ingenting har hendt, og du sender da sms og det hele når du ser at tida ikke strekker til. Ikke har jeg reflektert over at du er en som kommer for seint heller, hvilket vil si at du ikke har latt meg vente mer enn noen akademiske kvarter her og der. Jeg snakker om en hardhudet, nonchalant forseintkommer av et helt annet kaliber.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Meg?
Det som taler mot det, er at jeg som regel kommer svett og oppkavet. Men det er ingen hemmelighet at jeg er forferdelig dårlig på å beregne tid.
Og derfor har jeg skygget denne tråden fram til nå, på samme måte som jeg skygger for eksempel fedmetråder, fordi jeg får så dårlig samvittighet.

(Jeg skygger forresten fedmetråden sammen med deg... )

[HSJ73]

Jeg tenker at de sikkert har minst tre barn.

Jeg er presis av natur, men etter at vi fikk det tredje barnet, skjærer det seg stadig vekk. Man kan rå med seg selv, men med tre barn som under stress og press finner det for godt å få sammenbrudd fordi det er noe galt med klærne de skal ha på seg, som har bæsjet i bleia rett før vi skal gå ut døra, som har glemt noe viktig - gjerne all of the above på samme tid - da holder det gjerne hardt å være presis. Selv med de beste intensjoner.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg lurer på om dere som alltid er punktlige mener det er like viktig å være punktlig i uformelle, sosiale settinger? Om jeg skal møte en venninne på kino og jeg må vente litt før hun kommer, så tenker jeg ikke "Gud! Hun har stjålet sju minutter av mitt liv!" om hun kommer litt for sent? Vi har riktignok ikke et sydeuropeisk forhold til tid her i Norge, men vi er vel ikke helt nevrotiske, heller?

Hvis noen skal komme hjem til meg så tenker jeg ikke over om de er litt seint ute. Det er null problem, da er også avtalen gjerne inngått "i 4-tiden" som jo ikke er noe eksakt tidspunkt. Om de derimot ikke er der eller gir lyd fra seg en time over tiden så er det ikke sikkert det passer lenger hvis de dukker opp klokka syv altså. Om jeg skal treffe noen på en kafé så er heller ikke 15 minutter forsinkelse noe jeg tenker over. Men om jeg skal på kino, er avhengig av tider for parkering, buss eller lignende eller vi skal noe videre som skjer til en rutetid så blir jeg så stressa at jeg får helt vondt hvis jeg ikke har god tid på meg. Det er faktisk såpass stressende at jeg heller velger å la være hele greia enn å få dette stresset hvis jeg kan velge på forhånd. Og hvis den jeg skal treffe da vet at jeg har det sånn og også vet at vedkommende selv alltid er for sent ute og ikke tar hensyn til meg likevel så har jeg etter mange år funnet ut at det er i orden at jeg ikke venter.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skal for øvrig ærlig innrømme at jeg finner distré og surrete personligheter svært mye mer sjarmerende enn petimetere med stoppeklokker og stålkontroll på alt.

Jaja. Nå har jeg ikke hatt noen tro på at jeg er overdrevent sjarmerende lell.

[rine]

Ja, det er det jeg mener.

[Mams]

Tidligere var jeg en som alltid kom 15.30 minutter for sent og hele min familie mente det var min feil. For hvem ellers hadde skylda liksom.....
Så ble jeg separert.
Nå hender det selvsagt ejg kommer 5-10 minutter senere en jeg skal, men det er ikke så ofte. Selv etter 3 år klarer min familie å bli overrasket, for det var jo fortsatt jeg som var årsaken til at vi kom sent når jeg var gift.
Å prøve å forklare er som å snakke til døve ører altså.
Kjenner at det får meg til å få litt lyst til å komme en halvtime for sent bare på pur f.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Tidligere var jeg en som alltid kom 15.30 minutter for sent og hele min familie mente det var min feil. For hvem ellers hadde skylda liksom.....
Så ble jeg separert.
Nå hender det selvsagt ejg kommer 5-10 minutter senere en jeg skal, men det er ikke så ofte. Selv etter 3 år klarer min familie å bli overrasket, for det var jo fortsatt jeg som var årsaken til at vi kom sent når jeg var gift.
Å prøve å forklare er som å snakke til døve ører altså.
Kjenner at det får meg til å få litt lyst til å komme en halvtime for sent bare på pur f.

15 min og 30 sekunder for sent var da på ett vis vidunderlig presist også.

[Sure Eplet]

Jeg blir dritstressa av å være seint ute og pleier ikke å komme for seint. Legger alltid inn slingringsmonn i hytt og vær. Sjelden jeg lar meg stresse av at andre ikke dukker opp på tida. Men tidligere fastlegen min - det var irriterende. Der hadde man fått innkalling klokka halv elleve to uker i forveien, og kunne godt bli sittende på venterommet til klokka ble både halv tolv og tolv eller enda mer. Sjarmerende? I think not.

[Maverick]

Altså, det er ikke lov å være snurt over at jeg synes surrete personligheter er mer sjarmerende enn petimetere etter alt som er skrevet om tidstyver her.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Altså, det er ikke lov å være snurt over at jeg synes surrete personligheter er mer sjarmerende enn petimetere etter alt som er skrevet om tidstyver her.

Fair enough.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Altså, det er ikke lov å være snurt over at jeg synes surrete personligheter er mer sjarmerende enn petimetere etter alt som er skrevet om tidstyver her.

[polarjenta]

Jeg er presis, det er veldig sjelden jeg kommer for seint. Om noen av mine venner kommer forsent så er det ikke noe jeg bruker så mye tid på å irritere meg over. Som regel får jeg en sms dersom de var forsinket.
Det var derimot noe irriterende når samme venninne alltid kom en halvtime-time etter avtalt tid, og vi sto og hutret og frøs utenfor h&m. Dette var før mobiltelefonens tid, så vi sto jo der og hang og ventet. Tilslutt sa vi til henne at vi skulle møtes f.eks kl 17, når vi egentlig skulle møtes kl 18. Det fungerte helt fint det.

[Silje_76]

Jeg synes selv det er ganske irriterende at folk kommer for sent til avtaler, spessielt hvis dette er noe den/de bruker å gjøre. Av og til kan det selvfølgelig være vanskelig å holde seg til et presis klokkeslett!

[Jessica]

Jeg syns +/- 5 min er greit, men enkelte kommer stort sett konsekvent 15-30 min for sent, og det syns jeg ikke noe om. Det er fordi det er sløsing med min tid. Det kan være ting jeg kunne fått gjort istedet for å sitte å vente. Selvom de sender sms eller ringer så er det kjedelig når en selv blir sittende å vente på en kafe f.eks.