Harry Potter and the Deathly Hallows part 2

[Toffskij]

Men Snape fikk jo ikke si replikken sin! :skingrestemme:

Jeg syntes den var nokså ujevn, det er noe med at Rickman og Maggie Smith feier gulvet med barneskuespillerne. Men jeg grein som et uvær over Snape, det gjorde jeg. :sertifisert kinogriner:

[Nenne]

Det som også er fascinerende er den totale mangelen på kjemi mellom Ginny og Harry. De to må virkelig ikke tåle trynet på hverandre.

[Vianne Rocher]

Jeg er lunken+ jeg. Som dere andre synes jeg Snape og hans historie var veldig flott ivaretatt og fremstillt. Resten var litt for mye som forventet, så det ble litt tamt, rett og slett. Men en fin avslutning alt i alt. Fikk frem både gåsehud og tårer i øyekroken.

Og, både i filmen og boka kunne de spart seg den "19-år-etter-oppdateringen". Den er bare så klein og overflødig. Enda mer i filmen der de hadde gjort ett halvhjertet forsøk på å få skuespillerne til å se eldre ut, uten særlig hell vil jeg si. Funket bra som en ufrivillig comical relief da, hele salen skrattlo på den forestillingen jeg var på.

[Dixie Diner]

Jeg ble litt sånn "eeeh?" da den avslutningen kom i boka, men jeg hadde blitt dødelig fornærmet om de IKKE hadde den med i filmen, jeg satt jo under hele filmen og spinngledet meg til å se den.

[Najade]

Jeg må nok se filmen igjen, men har gjort meg noen flere tanker
Jeg syntes ikke Harrys strev med tanken om at Dumbledore har manipulert han, og det heltemodige valget han gjør kommer så tydelig frem i filmen. Det er mulig det skyldes at boka ble delt over to filmer, at de har valgt å avklare dette mer i den første filmen?

Likte ellers veldig godt King's cross scenen, og glad de var så pass tydelige på å vise restene av Voldemort. I boka ble jeg veldig nysgjerrig på hva det var, og hvordan det så ut.

Jeg likte ikke så godt at Slughorn var så good guy i filmen, husker jeg helt feil når jeg trodde han dro sammen med resten av Slytherin?

Ellers er jeg enig i at noen av "barneskuespillerne" faller litt igjennom, spesielt Harry synes jeg. Men så har jeg tenkt litt på om det egentlig er genialt spilt, for Harry er jo en tenåring som egentlig er ganske plain og enkel. At han har litt under middels reaksjoner på enkelte ting, og at forholdet mellom han og Ginny er litt tilgjort og kunstig og keitete er kanskje en del av tenåringsgreia? Klarer ikke helt å formulere meg, men er det noen som er enig?

Alt i alt er jeg fornøyd altså, men lurer på om det hadde vært mulig å bli regelrett skuffet når man har gledet seg så lenge til gjensynet.

[Niobe]

I denne filmen synes jeg det kom enda dårligere frem at Bonnie Wright er den som passer dårligst i sin rolle (Ginny Weasley). Hun var grei nok i de første filmene, der hun i bøkene blir beskrevet som bare sjenert og utilpass, men utover i skal hun jo vokse til en gnistrende personlighet. I bøkene ser jeg henne litt for meg som en ung Marcia Cross eller Kate Walsh. Det er hun definitivt ikke i filmene, og det finnes jo ikke kjemi mellom henne og Daniel Radcliffe.

[kokosbolle]

Vianne Rocher: Jeg er så enig i at avslutningen ble klein. Den kunne gjerne sluttet der de tre heltene stod på brua. Da det stod 19 years later tenkte jeg bare. WTF, 19 years later?! Please, ikke la de ha blitt voksne og foreldre! Også var det akkurat det. Jaja.

Niobe: Jeg er litt enig med deg ang. Bonnie Wright, det var fint lite gnistrende over de to, og da HP kom inn på skolen etter hele greia var over enset han henne nesten ikke. Hva var det? Jeg hadde forventet et kyss, i det minste.