ABB ikke strafferettslig tilregnelig, hva tenker du om det?

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er glad for at rettsstaten fungerer så godt at sakkyndige våger å komme med denne konklusjonen når så mange ønsker en annen. At man følger regler og retningslinjer, og ikke "mekker" noen nye når det kommer en som har vært slemmere enn vi hadde forestilt oss.

Jeg er enig.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er glad for at rettsstaten fungerer så godt at sakkyndige våger å komme med denne konklusjonen når så mange ønsker en annen. At man følger regler og retningslinjer, og ikke "mekker" noen nye når det kommer en som har vært slemmere enn vi hadde forestilt oss.

Helt enig. Jeg tenker at det er i saker som dette rettsstaten virkelig blir satt på prøve.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er glad for at rettsstaten fungerer så godt at sakkyndige våger å komme med denne konklusjonen når så mange ønsker en annen. At man følger regler og retningslinjer, og ikke "mekker" noen nye når det kommer en som har vært slemmere enn vi hadde forestilt oss.

Jeg er veldig enig med deg.

Det kan komme meninger fra andre psykiatere, leger, dommere og hvermansen. Noen har kompetanse til å vurdere det, men det er kun de som står bak rapporten som har både kompetanse, og som har tilbrakt til med ABB, avhørt han og alle andre parter som hjelper dem i å ta avgjørelsen om at han er strafferettslig utilregnelig. Resten kan ta avgjørelsen ut fra det vi leser og hører, fra andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Man får ikke internett i fengsel, ei heller mobiltelefon. :åpplyser: En begrenset nettilgang der man ikke kan legge ut ting eller snakke med andre får man kun i forbindelse med studier.

Jeg vil si at hovedforskjellen mellom fengsling og tvungen opphold i psykiatrisk innstitusjon er at fengsel skal ha (i teorien, vet ikke hvor godt det er gjennomført i praksis) mulighet for rehabilitering og tilpassning til samfunnet utenfor. I psykiatriske institusjoner er det mye strengere, man har på en måte oppgitt håpet om at de som er der kan vende tilbake til samfunnet.

Tidligere var det også en forskjell i at fengsel var tidsbegrenset, man kunne ikke "låse folk inne og kaste vekk nøkkelen". Men på psykiatriske institusjoner kunne man det. Nå, med de nye sikringslovene er jo dette blitt mer likestilt.

Og det er jo riktig også. Hvis diagnosen på ABB stemmer, så er dette (hans virkelighetsoppfatning) utenfor hans kontroll, og alle muligheter til rehabilitering er jo også vekk - og da hører han hjemme innen psykiatrien.

[Wix]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vil si at hovedforskjellen mellom fengsling og tvungen opphold i psykiatrisk innstitusjon er at fengsel skal ha (i teorien, vet ikke hvor godt det er gjennomført i praksis) mulighet for rehabilitering og tilpassning til samfunnet utenfor. I psykiatriske institusjoner er det mye strengere, man har på en måte oppgitt håpet om at de som er der kan vende tilbake til samfunnet.

Tidligere var det også en forskjell i at fengsel var tidsbegrenset, man kunne ikke "låse folk inne og kaste vekk nøkkelen". Men på psykiatriske institusjoner kunne man det. Nå, med de nye sikringslovene er jo dette blitt mer likestilt.

Og det er jo riktig også. Hvis diagnosen på ABB stemmer, så er dette (hans virkelighetsoppfatning) utenfor hans kontroll, og alle muligheter til rehabilitering er jo også vekk - og da hører han hjemme innen psykiatrien.

Altså, det er ikke sant at alle psykiatriske institusjoner har oppgitt håpet om at de som er der skal vende tilbake til samfunnet. Tvert i mot. Det finnes enkelte rene "oppbevaringsanstalter" av folk som ikke kan greie seg selv eller som vi ikke vil ha ute blant vanlige folk, men jeg vil si at de fleste jobber mot at pasientene skal få sykdommen mest mulig under kontroll, og deretter kunne bo alene og greie seg mest mulig selv - med støtte fra ute-team feks eller andre ordninger. Jeg har selv jobbet på en post for rehabilitering av unge schizofrene, og flere av de flyttet ut og bodde for seg selv etter en tid der - det kan faktisk gå. Men det er først når sykdommen har roet seg og de har funnet frem til effektiv medisinering og mestringsstrategier overfor tilbakefall osv. Mange går litt frem og tilbake mellom vrangforestillinger og sykdomsinnsikt/reell virkelighet. Plutselig en dag kan de få for seg at de klarer seg uten medisin, så slutter de med den, og så er de utpå igjen helt til de fanges opp osv.

Den skal jeg se.

Jeg er jo klar over at man ikke revurderes sin egen oppfatning når man har paranoid psykose. Det er jo derfor de ikke lar seg behandle, i hovedsak. Men i det ligger det også et element av valg. Man velger til slutt hva som er mest ubehagelig - en sanksjon fordi man er ute av takt med verden, eller å bli mer i takt med verden. Og der man da velger å ikke revurdere sin egen forståelse så blir man ansvarlig for hva man så gjør.

For meg er det avgjørende i en vurdering hvorvidt den som er syk har vett på å holde skjult det som ikke passer inn. En som greier det, vet bedre og burde kunne avkreves bedre. En som utagerer også der det er direkte dumt og ikke greier filtrere og dermed selv direkte taper på sykdommen sin er noe mer overgitt en sykdom.

Jeg tenker at dersom man ikke stiller krav til folk selvom de er syke, også alvorlig syke, så blir sykdommen noe den syke ikke får ansvar for å konfrontere, samt at den blir et frikort for å behandle folk rundt dårlig.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

En som utagerer også der det er direkte dumt og ikke greier filtrere og dermed selv direkte taper på sykdommen sin er noe mer overgitt en sykdom.

Men du ser ikke at det å drepe 77 mennesker, fortrinnsvis barn, er å utagere der det er "direkte dumt" og noe han "taper på" da?

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men du ser ikke at det å drepe 77 mennesker, fortrinnsvis barn, er å utagere der det er "direkte dumt" og noe han "taper på" da?

Jo. Jeg skrev noe mer generelt og brukte dermed noe mer dempede begreper da jeg var ute etter prinsippet.

[Wix]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Den skal jeg se.

Jeg er jo klar over at man ikke revurderes sin egen oppfatning når man har paranoid psykose. Det er jo derfor de ikke lar seg behandle, i hovedsak. Men i det ligger det også et element av valg. Man velger til slutt hva som er mest ubehagelig - en sanksjon fordi man er ute av takt med verden, eller å bli mer i takt med verden. Og der man da velger å ikke revurdere sin egen forståelse så blir man ansvarlig for hva man så gjør.

For meg er det avgjørende i en vurdering hvorvidt den som er syk har vett på å holde skjult det som ikke passer inn. En som greier det, vet bedre og burde kunne avkreves bedre. En som utagerer også der det er direkte dumt og ikke greier filtrere og dermed selv direkte taper på sykdommen sin er noe mer overgitt en sykdom.

Jeg tenker at dersom man ikke stiller krav til folk selvom de er syke, også alvorlig syke, så blir sykdommen noe den syke ikke får ansvar for å konfrontere, samt at den blir et frikort for å behandle folk rundt dårlig.

Jeg skjønner hvordan du tenker tror jeg, men jeg tror ikke vi kan bruke de prinsippene på så alvorlig syke. Ofte kan innsikt være veldig merkelig plassert, de har innsikt på noen ting, men ikke på andre osv - og jeg mener nok at en ikke kan sette sånne ultimatum - skjønner du _det_, så må du skjønne _det_ liksom. Ellers er jeg enig i at man bør sette krav til folk selv om de er syke, men schizofreni er en veldig tung greie, en av de aller tyngste psykiske lidelsene man kan ha, og jeg tror man også er nødt til å litt begrensede forventninger. Ville du forventet at en med Alzheimer skulle skjerpet seg fordi hun jo husket veien til do i går?

Når det er sagt, de aller aller fleste (paranoid) schizofrene er helt harmløse, og sykdommen går først og fremst utover dem selv. Det kommer an på innholdet i vrangforestillingen - jeg har vært borti folk som "ser" farlige dyr og går rundt og er livredd for dem, det er ikke farlig for andre. Nå kom jeg på Arnhild Lauvengs bøker forresten, hun hadde vel også noen farlige dyr i sine vrangforestillinger. Hun er forresten et eksempel på at det går an å stille krav til noen schizofrene, hun var schizofren i mange år før hun ble frisk og utdannet seg til psykolog. Mange schizofrene er faktisk smarte, og dersom sykdommen ikke bryter ut før de er voksne, så har de tatt høye utdannelser, noen har familier, osv. Schizofreni bryter som regel ikke ut før mellom 18-40 år.

[Obelix]

En som er riktig, riktig psykotisk kan ikke se sin sykdom, ergo personen har sine oppfattninger om at slik de tenker, eller ting de har funnet opp, eller personer de snakker med eller what ever er det riktige.
De har ingen mulighet til å forstå at deres verden ikke er helt som den skal.
men dette er det andre her inne som har mye mer greie på enn jeg.

Jeg ville ikke krevd hukommelse av en alzheimerpasient, nei.



Det jeg dog krever er vel igrunnen en grunnleggende respekt. Slik at om du greier å forstå hva jeg føler eller mener så skal dette anvendes, uansett hvor sterk man er i sin overbevisning om at jeg har feil. Og at hvis den som er syk greier å holde sin overkjøring av mine behov hemmelig i hovedsak så kan jeg kreve at den samme beherskelsen kommer til anvendelse direkte.

Abb hadde jo en temmelig bevisst plan på å bli så dårlig som mulig. Et sted der gjorde han et valg, og det valget mener jeg han er ansvarlig for.

[Wix]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ville ikke krevd hukommelse av en alzheimerpasient, nei.



Det jeg dog krever er vel igrunnen en grunnleggende respekt. Slik at om du greier å forstå hva jeg føler eller mener så skal dette anvendes, uansett hvor sterk man er i sin overbevisning om at jeg har feil. Og at hvis den som er syk greier å holde sin overkjøring av mine behov hemmelig i hovedsak så kan jeg kreve at den samme beherskelsen kommer til anvendelse direkte.

Abb hadde jo en temmelig bevisst plan på å bli så dårlig som mulig. Et sted der gjorde han et valg, og det valget mener jeg han er ansvarlig for.

Nei, man velger ikke å få bli så dårlig som mulig, man velger ikke å få schizofreni. Man gjør det man føler at er rett, og så vet man ikke at man tar feil. På tross av at man skjønner at man må holde ting skjult. Men se A beautiful mind du. Den filmen er faktisk veldig god!

Jeg lager en avsporing jeg, dette er en abb-tråd, jeg lurer litt mer generelt.

[Sure Eplet]

En av dudene på P2 i går sa noe om at ABB sannsynligvis ikke ville forstått en straff. Det ville ikke ha noe for seg å bare sperre inne, fordi han er så syk (ifølge rapporten) at det ikke vil ha noen effekt. Vi snakker om en mann som syns han er egnet til å styre landet, og som syns han er den beste ridderen verden har sett siden andre verdenskrig

[Dronningen]

Det blir litt som om det står en forbryter klar til å angripe barna dine. For deg framstår trusselen så nær, så reell og ingen kan hjelpe deg. Du må ta affære selv. Konsekvensen vil bli at barna dine blir trygge. Deg selv spiller ingen rolle. Du slår forbryteren i hodet med noe, og han faller om - dør. Du kan puste lettet ut. Faren er over for barna dine. Samme hva som skjer med deg selv, så vet du at de er trygge. Du måtte handle. Du måtte gjøre noe.

Overfører man tanke om trussel og hvem som er forbryter til virkeligheten til Breivik, så ser man ansvaret for valg på en annen måte. Så klart er scenariet absurd, men fyrt oppunder av påvirkning via nettet, så kan en paranoid person som ser koblinger og konspirasjoner som i en annen verden, oppleve at han må ta ansvar. Handle. Faren er reell. Bildet var bare så mye større enn når det er "trusler" i et hjem eller på jobben. Å konfronteres med at det reelle man opplever/føler er feil, fjerner jo alt det vi bruker for å definere oss som levende mennesker. Jeg vet jeg er våken, hører, ser, føler og puster. Men hva om alt er feil? Hvordan akseptere at ens verden er feil, når de som påstår dette er en del av det man føler er en trussel?

Et idegrunnlag i kombinasjon med en lett mottakelig personlighet kan således bli katastrofe. Det ene betyr ikke det andre og motsatt.

Generelt så skal man vel ikke delta som åker hvor så ekstreme meninger kan plantes uansett hva temaet for galskapen er, tenker jeg.

[Polyanna]

Men om han blir frisk? Hva om det om fem år finnes medisiner som gjør at han ikke lenger har vrangforestillinger og ikke er farlig mer? Da må han jo slippes ut?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men om han blir frisk? Hva om det om fem år finnes medisiner som gjør at han ikke lenger har vrangforestillinger og ikke er farlig mer? Da må han jo slippes ut?

Såvidt jeg har skjønt, vil han overføres til fengsel hvis han blir frisk nok, dersom han fortsatt vurderes som farlig, altså at gjentakelsesfaren er stor.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Såvidt jeg har skjønt, vil han overføres til fengsel hvis han blir frisk nok, dersom han fortsatt vurderes som farlig, altså at gjentakelsesfaren er stor.

Det er dette jeg ikke skjønner at kan være mulig, eller lovlig.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er dette jeg ikke skjønner at kan være mulig, eller lovlig.

Lov om psykisk helsevern:

Sitat:

§ 5-6. Overføring til anstalt under kriminalomsorgen
Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 må fortsatt være oppfylt.
Påtalemyndigheten fremmer saken for tingrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.
Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39b.