Julaftendilemma

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg tror mange mødre har vanskeligere for "å slippe fra seg" guttene sine enn jentene sine, og gjerne kjemper litt ekstra for å beholde sin rolle som Den Viktige Kvinnen i sin sønns liv. Derfor kan svigermødre virke mer avskrekkende på svigerdøtre enn på svigersønner. Nei, jeg har ingen statistikk å vise til, men det er erfart, og ikke bare egen erfaring.

Det er min erfaring også. Min mor hadde ikke problemer med noen av mine kjærester i ungdommen/som ung voksen, selv ikke han som ikke var noe grei, han var ok han også i følge henne, men hun var kritisk til alle kjærestene min eldre bror hadde. Alle!

Jeg fikk beskjed av psykologen å fortelle henne at jeg hadde "gjennomgått" en fødselsdepresjon, men at det var mye bedre nå, og det gjorde jeg, jeg fortalte samtidig at mannen (samboer på den tiden) hadde hatt trua hele tiden og ikke gitt opp. Svaret jeg fikk var "han er egentlig for snill for deg".

[GinaK]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg tror mange mødre har vanskeligere for "å slippe fra seg" guttene sine enn jentene sine, og gjerne kjemper litt ekstra for å beholde sin rolle som Den Viktige Kvinnen i sin sønns liv. Derfor kan svigermødre virke mer avskrekkende på svigerdøtre enn på svigersønner. Nei, jeg har ingen statistikk å vise til, men det er erfart, og ikke bare egen erfaring.

Åjada, her er det mye sant.
Jeg har hatt mine runder med min svigermor. Hun brøy seg virkelig med ALT før. Det har gått seg til ettersom 14 år har gått.
Vi har kranglet en del om julaften vi også. Selv om det alltid feires hos oss.
Nå er vi enig om at vi venter med middagen til svigerfar har vært på kirkegården, og det kan skje alt mellom klokka 16 - 17.30... så da får maten bare bli sånn den blir for han skal nemlig sove etpar timer først på dagen... jau.
Så om jeg klarer å hode tåta så går resten av kvelden fint.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Teofelia: Jeg vil tro at en personlighetsforstyrret person har mindre sjanse enn en normal person for å bli gift og få barn.

Det kan jeg ikke noe om, men jeg tror ikke umiddelbart at det stemmer. Det er da nok av psykopater som er gift og har unger. Ikke nødvendigvis harmoniske unger, men reproduksjonsdyktige like fullt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er dere som er på bærtur.

Teofelia: Jeg vil tro at en personlighetsforstyrret person har mindre sjanse enn en normal person for å bli gift og få barn.

Vi er på bærtur fordi vi ikke vil nikke og applaudere at det alltid er to til å være i en konflikt? Det er aldri sånn at det kan være en skikkelig urimelig person som lager konflikt fordi den personen må grensesettes?

Leser du selv hva du skriver?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Vi er på bærtur fordi vi ikke vil nikke og applaudere at det alltid er to til å være i en konflikt? Det er aldri sånn at det kan være en skikkelig urimelig person som lager konflikt fordi den personen må grensesettes?

Leser du selv hva du skriver?

Jeg har ikke sagt at det alltid er to i en koflikt, bare at det er mer vanlig at det er det enn det de to partene i en konflikt gjerne tror.

Og selvsagt leser jeg det jeg skriver + det du skriver, og jeg synes virkelig ikke jeg er mer på bærtur enn du er. Hvis det i det hele tatt er noen som er på bærtur, da? Jeg ser selvsagt altfor høflig til å beskylde noen for å være på bærtur, med mindre de beskylder meg for det først.

Myten om den vanskelige svigermoren har vel eksistert siden tidenes morgen, og for et forum som til vanlig er lite interessert i myter og foretrekker å se ting fra alle sider, er det rart at de fleste svigermorhistorier slukes med både agn og krok.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke sagt at det alltid er to i en konklikt, bare at det er mer vanlig at det er det enn det de to partene i en konflikt gjerne tror.

Dette er jeg enig i.

[Blondie]

Det er bemerkelsesverdig mange følelser ute og går omkring høytidsfeiringer hvertfall, såpass kan jeg si.

Både mannen og jeg har et relativt avslappet forhold til jul, men vi har i alle de årene vi har bodd sammen insistert på å feire hjemme. Foreldre og svigerforeldre har vært invitert, men vi skal gjøre ting på vår måte. Det har gått greit det altså, det var bare de første årene noen mødre satt med store valpeøyne og følte de ikke var viktige for noen lenger. Vi var så lure at vi skaffet dem barnebarn etterhvert, så da ble de mer opptatt av å dille med de istedet for å mene noe om mat og pynt likevel.

[Blondie]

I vår familie er det en vrang og vanskelig svigerdatter og en bitter og slem svigermor. Vi er et radarpar.

[007]

Jeg tror ikke mødre holder mer fast på sønner enn døtre, men jeg tror generelt kvinner liker dårlig innblanding fra andre kvinner. Og at det lett kan bli litt konkurranse.
Jeg er en vrang og sær svigerdatter og svigermor er som meg. Det går stort sett helt greit, men hun er en person jeg ikke ønsker å ha for mye i livet mitt. Om mannen hadde tenkt annerledes hadde vi nok hatt mer med dem å gjøre, men mannen får fullstendig neller av å ha for mye kontakt med henne. Hun takler det greit, hun har mannens søster som hun sluker med hud og hår.

[Skremmern]

Jeg legger meg ikke borti noe de gangene jeg har feiret hos mor eller svigermor (det er ikke noe pappa eller svigerfar med i bildet), jeg har ingen meninger om mat eller tidspunkt eller noe. Ungene holder koken, så vi trenger ikke å spise tidligere enn det folk liker/er vant til, heller. Det eneste jeg sier stopp til og ber de holde seg unna, er kommentarer og overkjøring når det gjelder meg og mannens håndtering av ungene. Snakk for all del til ungene hvis det er noe, men når jeg gjør det, holder dere dere unna.

[Zulu]

Skremmern:

[guttemamma]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg legger meg ikke borti noe de gangene jeg har feiret hos mor eller svigermor (det er ikke noe pappa eller svigerfar med i bildet), jeg har ingen meninger om mat eller tidspunkt eller noe. Ungene holder koken, så vi trenger ikke å spise tidligere enn det folk liker/er vant til, heller. Det eneste jeg sier stopp til og ber de holde seg unna, er kommentarer og overkjøring når det gjelder meg og mannens håndtering av ungene. Snakk for all del til ungene hvis det er noe, men når jeg gjør det, holder dere dere unna.

Forrige julaften var både mor og svigermor (pluss broren min med familie og min svigerinnes bror med familie) hos oss, og første juledag om kvelden lå jeg og gråt i senga mi, helt utkjørt og helt flat av all overkjøringa.

Mor og svigermor er begge sterke personligheter, og når begge skal bestemme, begge skal ha det på sin måte, har vi oppskriften på katastrofe. De begynte på middagen når de ville, de lagde maten slik de ville ha den, og hvis mor lagde kolerabistappen slik hun er vant til, lagde svigermor en ekstra ved siden av, slik hun er vant til. Svigermor gruffet over min mor til mannen, og mor gruffet over svigermor til meg. Jeg og mannen måtte rygge ut av kjøkkenet til slutt, for å bevare husfreden. Det eneste inputet jeg kom med, var rundt halv åtte når storesøs satt i pakkehaugen og spurte om det ikke var tid for å dele ut presanger snart. Jeg prøvde å samle folk i sofaen, men svigermor satt seg demonstrativt i en stol ved spisebordet, og ingen andre enn kona til broren til svigerinnen min + mor, satt seg i sofaeN. Storesøs var fryktelig lei seg, det var mennesker og kjekling og kaos overalt. Jeg tenkte at okei, så er det ikke slik at alle vil sitte samlet, så da deler vi ut til oss, og tar det som det kommer.

Kommentarer som "ånei, du gjør ikke sånn? Nei, riktig, veldig spesielt " og generelle kommentarer med den tonen og sarkasmen var til stede i alle samtaler omtrent. Akkurat når vi spiste var vel tonen god, det er det eneste.

Vi har et lite hus, så de tre soverommene vi har er i andre etasjer, og mine unger kunne ikke leke på rommene sine (storesøs sitt rom) etter 1900 for da skulle niesa mi sove, og når jeg nevnte at mannen og storesøs skal bare bygge lego friends på det ene rommet, de bråker jo ikke, fikk jeg beskjed av min mor at "herregud, vi skal reise snart, dere er snart kvitt oss" og den slags.

Så ungene hadde ikke anledning til å trekke seg tilbake noen steder. De satt midt oppi alt og alle og diskusjonene helt til de skulle legge seg.

Mor kritiserer alt og svigermor evner ikke å gi et eneste kompliment eller si noe som helst fint.

Første juledag skulle vi se film, men så ville ikke svigermor se den filmen, men heller se hva som gikk på TV, og da ble min mor sur, så begynte vi å se en film som gikk på TV men som alle mislikte og bare slang drit om, så når jeg da spør om vi skal se noe annet og ikke får noe svar, skifter kanal får jeg kjeft for hvor meningsløst det er å skifte kanal midt i en film. Broren min går og legger seg, sier han. Så jeg legger fra meg fjernkontrollen og sier at det var jo ingen som sa noe når jeg spurte, hvorpå svigermor skifter tilbake til filmen alle mislikte og broren min kommer inn igjen og slår seg ned i sofaen igjen.

Jeg tar med meg minsten og legger meg, bare for å oppleve at min kommer inn på soverommet og kjefter på meg fordi jeg ikke satt på den filmen vi hadde avtalt på forhånd.

Jah.

Håper ikke du har tenkt å gjenta denne jula?
At ikke voksne folk klarer å oppføre seg...

[Katta]

Mamma sa engang, jeg husker ikke sammenhengen, at "det kan du gjøre hos din datter, ikke hjemme hos din svigerdatter": Den setningen viser noe som ganske mange i generasjonen over og tildels i vår generasjon tenker, at det er kvinnens hjem i mye større grad enn mannens. Kvinnen ses tradisjonelt på som kulturbærer og forventes å være en del av et kvinnefellesskap. Dette fellesskapet varierer veldig fra familie til familie, og det er ikke alle som har like lett for eller ønsker å tilpasse seg nye roller i nye familier. Og da kan det bli kræsj. Den tradisjonelle mannsrollen er i slike sammenhenger enklere, jeg tror ikke det hadde vært noe problem for de fleste damer heller å fylle den.

Og jeg synes jo jeg observerer at de fleste lager seg tradisjoner som ligner mer på kvinnens hjem enn på mannens, og man tilgir ofte sin egen mor litt flere nykker enn en fremmed kvinne (man har tross alt vokst opp med de nykkene og er vant til dem). På den måten stiller svigermor med handicap i utgangspunktet, og er hun da av den litt mer firkanta og stressa typen kan jeg jo godt skjønne at det kræsjer nå og da. Jeg har en svigermor fra en annen galakse. Hun er snill, men det hjelper liksom ikke. Vi vil aldri forstå hverandre, og hun forstår ikke at vi ikke forstår hverandre, jeg er forventet å gå inn i en rolle som over hodet ikke passer. Og vil ikke det, så da er det beste man kan håpe på kjølig avstand.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Og jeg synes jo jeg observerer at de fleste lager seg tradisjoner som ligner mer på kvinnens hjem enn på mannens, og man tilgir ofte sin egen mor litt flere nykker enn en fremmed kvinne (man har tross alt vokst opp med de nykkene og er vant til dem).

Jeg er ikke helt enig. Jeg vet at for min egen del så er det motsatt, og jeg tror ikke jeg er så unik. Etter et langt liv med samme dramaet om igjen og om igjen, så har jeg langt mindre tålmodighet med min mors nykker.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Vi vil aldri forstå hverandre, og hun forstår ikke at vi ikke forstår hverandre, jeg er forventet å gå inn i en rolle som over hodet ikke passer. Og vil ikke det, så da er det beste man kan håpe på kjølig avstand.

Jeg tror dette er grunnen til mange svigermor-svigerdatter-konflikter. Jeg kan ikke fylle "svigerdatter som tar hånd om mann og barn og hus og baker og vasker og er opptatt av matlaging og detaljer rundt andres helse og deler med svigermor om alt smått og stort rundt svangerskap og fødsel og barn og hjem"-rollen. Det tok ganske lang tid før svigermor skjønte det, og den perioden opplevde jeg som veldig ubehagelig. Jeg oppfylte ikke på noen måte hennes forventninger om hvem/hva jeg skulle være. Når vi til slutt fikk en slags felles forståelse for at vi er fra ulike planeter (og fram til dette opplevde jeg at jeg måtte sette veldig klare grenser), så gikk det seg til. Vi har ikke mye kontakt, mannen og ungene drar gjerne på besøk uten at jeg er med.

Jeg kjenner mange svigermorhistorier der det er liten tvil om at det er svigermor som har skapt det problematiske forholdet. Gjerne fordi svigerdatter ikke har oppfylt svigermors forventninger. Jeg har noe skikkelig grelle eksempler fra kvinner som har giftet seg med odelsgutter.

[Skremmern]

Jeg gjør ikke forskjell, jeg liker ingen av dem.

[Skremmern]

Nei, som sagt i år feirer vi alene. Jeg har fått spørsmål fra mamma mange ganger om vi ikke vil ha besøk, og da sier jeg rett ut at nei, det ønsker vi ikke.

[GinaK]

Det er tøft, Skremmern.
Vi har hatt det ganske kaotisk oppigjennom vi også. Pluss at vi tidligere også feiret julaften på nytt annenhvert år 2.juledag for stedatter kom da og åpnet sine gaver fra vår side. Det ble kkuttet ut da hun fyllte 15 år.
Hun er nå 24 så jeg var med på den runden fra hun var 9 år.

Og så har eldstemann bursdag den 29. så da ble det samme folka for 3.gang. Pluss at vi tidligere også alltid var sammen på nyttårsaften.
DET har jeg klart å trasse meg til å kutte ut.
Det er til å bli sprø av altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, som sagt i år feirer vi alene. Jeg har fått spørsmål fra mamma mange ganger om vi ikke vil ha besøk, og da sier jeg rett ut at nei, det ønsker vi ikke.

Det skjønner jeg godt, men forteller du henne hvorfor? Jeg synes du burde ta en utskrift av det innlegget du nettopp skrev og gi henne, kanskje er det en mulighet for at hun skjønner tegningen da?

Ellers er jo dette på vei til å bli en klassisk FP- snurtediskusjon. Noen sier at de har et problem, andre mener at generelt er dette problemet ikke så stort som mange vil ha det til og at man i noen tilfeller har lagt opp til det selv. Og så kommer folk ilende med personlige historier som faktisk er ganske ille, uten at det betyr at de som sier at det på generell basis faktisk ikke er /burde være så problemfylt har mindre rett (eller mindre på blåbærtur) av den grunn.

Pelle: My point exactly. Du blir kjempesnurt over at noen sier at det som regel er to i en konflikt? Det er jo det, selv om 10 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelsen. Det betyr jo at 90 % ikke har det.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, som sagt i år feirer vi alene. Jeg har fått spørsmål fra mamma mange ganger om vi ikke vil ha besøk, og da sier jeg rett ut at nei, det ønsker vi ikke.

Det skjønner jeg veldig godt!