Mammakveld (er jeg urimelig)

[Guava]

Kjører man mammatreff i klasser hvor barn har to pappaer også? I så fall vil ingen av barnets foreldre bli invitert.

[Milfrid]

Er det rart at det er krig i verden? Jeg synes synes det er urteit å invitere til knappesying og kalle det for mammakveld (og ekstra ironisk når man skal snakke om mammarollen). Men jeg klarer ikke å synes det er urteit å invitere bare mammaene eller bare pappaene i en klasse. Og om det er en familie med bare mødre eller bare fedre så får se jo fremdles invitasjonen og kan jo komme.

Selvfølgelig synes jeg det er kjekkeste om man inviterer hele gjengen, og jeg har ikke veldig behov for å bare omgås mitt kjønn (jeg går i syforening med 50/50 menn og damer - ingen par - som ble opprettet da en kompis klaget over at bare samboeren hadde forening. Men har man ikke plass til 27 x 2 foreldre - eller x 4 i de tilfellene hvor det er skilte foreldre med ny partner, så er det kanskje nødvendig å dele på et vis.

Ellers har jo Bluen et poeng mht skilte foreldre. Det er faktisk en god del som ikke ville dukket opp om det var blandet. Dessverre.

[Guava]

Er pappatreff særlig utbredt?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Er pappatreff særlig utbredt?

Aner ikke. Blir sjelden invitert på dem.

Men det sier vel kanskje igjen noe om hvor interessen ligger? Når det er sagt, så har jeg ikke blitt invitert på mammarreff heller. Men det har vært snakk om det - møtes på hytta til et foreldreløse (bynær) og drikke vin. Jeg syntes det hørtes hyggelig ut - jeg kjenner ikke ungdomsskoleforeldrene like godt som de i klassen til minstemann, iom at det er foreldre fra to skoler og flere klasser.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Er pappatreff særlig utbredt?

Tror ikke det. Det er jo som vi alle vet, en større andel kvinner som påtar seg ansvar for barn, oppdragelse og what have you not. Er det konflikter i klasser oppfordrer jo også noen skoler til "mamma-grupper" eller jente-kvelder som tiltak for å forbedre miljøet. Mye av det vi snakker om her er jo strukturer som tilrettelegger og bidrar til at kvinner er og forblir "hovedansvarlig".

Nå blir dette litt digresjon men jeg synes denne type debatter om hvilke hensyn man skal ta, og i forhold til hvem er veldig gode og konstruktive. Det handler jo ofte om en majoritet som ofte har definisjonsmakt og ikke helt ser alle utfordringer knyttet til noe man selv ser på som helt uproblematisk. Når det er sagt, tror jeg også vi har kommet dithen at folk begynner å bli lei av listen over alle hensyn som skal tas. Alt blir komplett umulig og det føles helt håpløst å få til en løsning som er optimal og oppleves som inkluderende for alle. Selv om man i utgangspunktet ofte ønsker å få til noe for alle.

Men ofte er det bare snakk om detaljer som bruk av ord og begreper som kan utgjøre hele forskjellen.

Så må man jo bare håpe at de barna som har to menn som foreldre sier fra når det inviteres til mamma-kvelder og den slags type ting.

[Katta]

Åh for en herlig fp-isk tråd.

Jeg hadde nok også vært hun som protesterte, men sånn på avstand synes jeg litt synd på dette stakkars mennesket som åpenbart ikke hadde satt sine fingre i et forum før hun trampet i likestillingsklaveret. Hun kunne umulig å ha forutsett hvilke krefter hun rørte ved tenker jeg.

Men. Jeg reagerer ikke på mammatreff hvis man vet at alle har en tilstedeværende mamma. I konfirmantsammenheng håper jeg da de har pappatreff også. Hvis ikke reagerer jeg. Jeg reagerer heller ikke på å bli spurt om å sy i knapper. Det går helt fint. Men jeg er enig i at kombinasjonen mammatreff + knappesying var litt uheldig og at begrunnelsen var eh... festlig.

Ellers er jeg enig i at fester og vinkvelder i skolebarnsammenheng er uheldig og ekskluderende.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Jeg har forresten ikke lest i diskusjonen i det siste her. Og har aldri vært på mammakvelder. Jeg tror ikke det er så utbredt her.

Heldigvis. Sosialisere med andre, utover pålagte foreldremøter og klassekveldar, berre fordi vi hadde barn i samme klasse? Det blir nesten som barn som må leike sammen fordi dei er samme alder. Knappesying eller ikkje.

[noen]

Det jeg liker best er arrangementer der både foreldre, barn og søsken kan møtes. Vi har hatt kveldsmat (egentlig var det vel tidlig ettermiddag/5-tiden siden det passet for de fleste), der folk tar med noen påsmurte brødskiver eller annet lettvint og møtes i kantina på skolen. Det koster ingen ting, det kreves ingen barnevakter og man blir kjent med både foreldre og barn på en fin måte.

Jeg ser egentlig ikke behovet for rene foreldretreff ut over det.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Heldigvis. Sosialisere med andre, utover pålagte foreldremøter og klassekveldar, berre fordi vi hadde barn i samme klasse? Det blir nesten som barn som må leike sammen fordi dei er samme alder. Knappesying eller ikkje.

Jeg skjønner hvor du kommer fra. Jeg opplever ikke at det er fordi vi liksom skal ha noe felles fordi vi har like gamle barn, men for at det er en investering i barnas oppvekst og skolemiljø at vi voksne også kjenner hverandre. Så er de andre foreldrene gjennomgående hyggelige, så man holder ut.

Jeg synes det er lettere å ta en prat med de andre foreldrene når man har tilbrakt en sosial kveld sammen enn når man "bare" har sittet i samme klasserom på et foreldremøte.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Jeg skjønner hvor du kommer fra. .

Huh?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Det jeg liker best er arrangementer der både foreldre, barn og søsken kan møtes. Vi har hatt kveldsmat (egentlig var det vel tidlig ettermiddag/5-tiden siden det passet for de fleste), der folk tar med noen påsmurte brødskiver eller annet lettvint og møtes i kantina på skolen. Det koster ingen ting, det kreves ingen barnevakter og man blir kjent med både foreldre og barn på en fin måte.

Jeg ser egentlig ikke behovet for rene foreldretreff ut over det.

Behov og behov - noe kan man vel gjøre fordi (mange synes) det er hyggelig også. Jeg synes sånne treff for hele familien lett blir altfor store og kaotiske, og blir bedre kjent med folk i roligere omgivelser.

[era]

tja, mammaene og pappaene foreldrene og gutte og jente foreldre kan jo ha noe felles hver for seg osv, men det som velter hele greia for meg er sy knappe biten. Da hadde det vært overhengende fare for at jeg hadde kommet til å banne i kjerka....

[Syrinx]

Jeg hadde tatt med spikkekniv og en plankebit og møtt opp på knappekveld.

[Lisa]

[oslo78]

Her er det mammatreff, pappatreff, mammatreff med barn, pappatreff med barn, spillkveld for barn og foreldre og søsken, tur til vann i nærheten for barn, foreldre og søsken - med andre ord litt av hvert altså. Helt supert.

[Snippa]

Knappe-mammakveld er teit. Urteit.
Men mammakveld og pappakveld? Hvorfor skulle det være teit? Jeg har lest argumentene, men synes argumentasjonen er i overkant surmaga. Oppdeling av mamma/pappakveld gjør det lettere å møte opp enn den mer generelle "foreldrekveld" (som for meg ville blitt lest som at vi burde komme begge to og dermed måtte ha barnevakt). Det er aldri dumt å kjenne de andre foreldrene i klassen. Selv om jeg kan gå på 1-2 mammakvelder i løpet av et år, betyr det faktisk ikke at jeg IKKE kan gå på fotballkamp med gutta eller møte foreldre i par resten av året... Jeg har ingen omgangsvenner blant foreldrene til ungene, men klarer fint å være sosial med dem innimellom likevel.

Som lærer, må jeg si at det har vært mye enklere å ta tak i problemer + få et bedre nettverk rundt klasser der foreldrene kjenner hverandre godt. Det er mye lettere å ta en telefon til en forelder du har snakket med i en sosial setting enn en du bare er på nikk med på et foreldremøte. For ungdomsskoleforeldre er det ihverttfall veldig ok å ha lav terskel for å ringe hverandre, eller diskutere litt mer enn lekser og vennegrupper.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Knappe-mammakveld er teit. Urteit.
Men mammakveld og pappakveld? Hvorfor skulle det være teit? Jeg har lest argumentene, men synes argumentasjonen er i overkant surmaga. Oppdeling av mamma/pappakveld gjør det lettere å møte opp enn den mer generelle "foreldrekveld" (som for meg ville blitt lest som at vi burde komme begge to og dermed måtte ha barnevakt). Det er aldri dumt å kjenne de andre foreldrene i klassen. Selv om jeg kan gå på 1-2 mammakvelder i løpet av et år, betyr det faktisk ikke at jeg IKKE kan gå på fotballkamp med gutta eller møte foreldre i par resten av året... Jeg har ingen omgangsvenner blant foreldrene til ungene, men klarer fint å være sosial med dem innimellom likevel.

Som lærer, må jeg si at det har vært mye enklere å ta tak i problemer + få et bedre nettverk rundt klasser der foreldrene kjenner hverandre godt. Det er mye lettere å ta en telefon til en forelder du har snakket med i en sosial setting enn en du bare er på nikk med på et foreldremøte. For ungdomsskoleforeldre er det ihverttfall veldig ok å ha lav terskel for å ringe hverandre, eller diskutere litt mer enn lekser og vennegrupper.

Men du skjønner jo ikke poenget i det hele tatt. Det er jo dere som insisterer på kjønnsdeling som er lite inkluderende her. Ikke kom her og si at de som ønsker at det skal være åpent for alle er de som er surmaga altså.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men du skjønner jo ikke poenget i det hele tatt. Det er jo dere som insisterer på kjønnsdeling som er lite inkluderende her. Ikke kom her og si at de som ønsker at det skal være åpent for alle er de som er surmaga altså.

Av og til må man bare leve med at det blir invitert til mammakveld eller pappakveld. Og noen er mer surmaga enn andre. Sånn er det bare.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Av og til må man bare leve med at det blir invitert til mammakveld eller pappakveld. Og noen er mer surmaga enn andre. Sånn er det bare.

Leve med? Ehh, folk gjør da det. Men det må da være greit å ønske at ting kan bli bedre.

Og jeg synes det er dårlig argumentasjonsteknikk når man sier at det hadde vært mer inkluderende om også alenefedre kan komme på mammatreff og at det kanskje hadde vært bedre å ha mer åpne arrangement. Og da er faktisk argumentene som har kommet

*Så surmaget! (for å kunne ha med alle er drit kjipt ja. Skikkelig surmaget)
*Lev med det! (Som om dette er en helt ufravikelig del av livet på linje med senebetennelser og kreft)
*Skilte ønsker ikke det. (Ja. Det må man ta skikkelig mye hensyn til)

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Dere har sikkert GullOmaggio hele gjengen også.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Det blir jo litt rart å anta noe på andres vegne, slik du her gjør. Og at man synes delte kvelder er helt ok, betyr ikke at man IKKE vil på kvelder med blandede kjønn, eller at man liker bedre å være sosial med damer mer enn med menn. Selv trives jeg godt med menn, og har ofte mer til felles med menn enn md damer som kun snakker om mat og strikking. Men slike damer møter jeg sjelden.

Men det er interessant tema du reiser. Hvorfor er det vanlig å gjøre slik? Jeg har tenkt litt, og her er mine forslag til hvorfor.

-Det er veldig vanlig og sosialt konvensjonelt å dele på kjønn. Feks inviteres barn ofte i jente/guttegrupper i bursdager. Fotball er mange steder delt inn i lag etter kjønn, selv på de laveste trinnene. Mange har flest nære venner av samme kjønn. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan endres, men det er jo like fullt et tungt moment å ta med i beregningen.
-En del par liker ikke å snakke med mennesker de ikke kjenner av det annet kjønn. Det har jeg sett flere skrive her inne, og jeg har også hørt andre si det. Praten glir lettere, noen åpner seg mer opp når de er i en gruppe med folk av samme kjønn. Mulig noen har sjalu partnere, eller er redde for at noen skal tro de er på sjekkern, hva vet jeg.
-Noen ganger har kjønn noen felles interesser/temaer det kan snakkes om, som blir smøremiddel i en sosial seting der men egentlig ikke kjenner så mange. I Junior sin klasse er feks halvparten av fedrene veldig opptatt av fotball, praten glir lett mellom disse.
-hensyn til flerkulturelle

Løse ting jeg husker har blitt snakket om på våre mammakvelder har vært migrene, lærer, foreldresamtaler på skolen, jobbsituasjon, sengevæting, oppdragelse, småsøsken, lekselesing, permisjonsprat, grensesetting, utfordringer knyttet til pc-spill, deltidsjobb-erfaringer, ekstraundervisning, SFO, hvor man kommer fra, barnas fritidsaktiviteter, fødsel, trening mm.

Det meste kunne nok vært snakket om med menn til stede/i blandet gruppe. Men likevel tror jeg Nadia fra Pakistan hadde holdt seg mer taus med min mann ved siden av seg, fremfor mot meg. Hun er ihvertfall ganske taus sånn ellers. Det samme gjelder for noen av de andre, de deler mindre.

Jeg synes møtene har vært nyttige. Jeg har blitt bedre kjent med mødrene til jentene i klassen - som Junior ikke er så opptatt av. Meget nyttig, de skal jo være i samme lokalmiljø lenge, og vips er de på fest når de er 16 og trenger hjelp av voksne. Jeg har lettere for å hilse på dem når jeg ser dem andre steder, fordi jeg kjenner dem bedre. Det er lettere å spørre andre om en tjeneste når jeg føler jeg kjenner de bedre.

Men det betyr altså IKKE at jeg liker bedre å være sammen med kvinner enn menn.