Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Katta: Jeg skjønner selvsagt at alle lidelser på et eller annet tidspunkt har vært diffuse før man fant årsaken til dem, men jeg synes det er ganske meningsløst å bruke altfor mye tid på å finne årsaken til at så utrolig mange i Norge har muskel-og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. Jeg synes det er litt feil å bruke altfor mye penger og ressurser på røntgen, ME og rehabilitering når en generøs sykelønnsordning må ta sin del av skylden for at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder disse lidelsene.

Jeg synes absolutt ikke det er meningsløst å forske på denne gruppen som a) ikke får noen konkret diagnose og dertil behandling som kan virke b) blir mistrodd fordi alt nå puttes i en sekk der syke og "syke" behandles likt c) koster samfunnet massevis av penger.

Opprinnelig lagt inn av annemede

Eg er usikker på om gradering av sjukdomar er ein god veg å gå. Blant anna med tanke på at ein del kvinner som slit med muskelplagar har vore utsett for krenkande åtferd i barne/ungdomsåra.

Forskning viser at pårørende av alkoholikere har en større forekomt av muskel/skjelettplager enn andre. Man vet altså kanskje grunnen, kan ikke gjøre noe med årsaken, men kan kanskje endre behandlingsformen for akkurat denne pasientgruppen? Og da må det kanskje en MR til for å kartlegge skaden i muskel- og skjelettsystemet, det må kanskje psykomotoriske fysioterapi til, man må kanskje ta en gastroskopi for å se hvor irritabelt fordøyelsessystemet er og så må kanskje personen sykemeldes i en periode mens man prøver ut ulike bahandlingsformer.
Dette var tidligere diffuse plager som man nå, ved hjelp av forskning, vet mere om og dermed kan behandle og dermed forebygge fremtidige sykemeldinger.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg kan virkelig ikkje skjøne kvifor en ikkje kan differensiere? Når en får en alvorlig sjukdom er jo det ei voldsom ekstrabelastning om økonomien blir dårligere.

Forøvrig er eg opptatt av aktivitetskrav og skulle virkelig ønske NAV kjørte hardare på det. Å jobbe pittelitt, to halve dagar eller nokre slikt, er oppnåelig for dei aller fleste. Aktiv sjukmelding burde en også sett på å ta inn igjen.

De har jo en liten åpning nå. Da er det snakk om 14 dager. Aktiv sykmelding er litt både og. Er man gradert sykmeldt kan man jo være på jobb hver dag, men produsere mindre feks. Det er litt mange som fortsatt tenker 50% sykmeldt = annen hver dag. Sånn må det ikke være. Å være aktiv sykmeld ved å gå "oppå" resten er heller ikke like greit over tid. Og det er fortsatt mye firkanta tanker. Hos oss, når en brannkonstabel har forstuet en finger, så er det mye han kan gjøre, og må ikke være 100% sykmeldt. Og da går vi innimellom i dialog med legene.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det lar seg sikkert vanskelig gjøre å gradere sykdommer, men ideelt sett hadde det vært flott. Nå går det nok mot (om ikke så altfor mange år, tipper jeg) at sykelønnsordningen blir dårligere for alle, uansett sykdom. Og det er vel kanskje det beste, vi er fryktelig redde for at noe skal være "urettfeigt" i Norge. Alle er like syke.

Og så har jeg lyst til å stille følgende ja/nei-spørsmål til deg: Mener du at det er mulig å fake muskel/skjelettplager?

Ok, ideelt sett så skulle da sykdommer som det ikke er funnet ut av gi mindre utbetaling av sykepenger. Det du sier er at du mener for mange later som de har plager som kan fakes og derfor skal de som faktisk har det få svi. Jeg mener at den type velferdsordninger vi har desverre ikke kan gardere seg mot juks, men må kan ha gode operative kontrollorganer som minsker det. Drt har det nok skortet på. En annen sak er at ordningene kan bli dårligere i framtiden, men jeg mener at gradering av sykdommer ikke er veien å gå.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ok, ideelt sett så skulle da sykdommer som det ikke er funnet ut av gi mindre utbetaling av sykepenger. Det du sier er at du mener for mange later som de har plager som kan fakes og derfor skal de som faktisk har det få svi. Jeg mener at den type velferdsordninger vi har desverre ikke kan gardere seg mot juks, men må kan ha gode operative kontrollorganer som minsker det. Drt har det nok skortet på. En annen sak er at ordningene kan bli dårligere i framtiden, men jeg mener at gradering av sykdommer ikke er veien å gå.

Var det et litt utivdet ja?

007: Jeg tror at det alltid vil finnes motediagnoser og at de avløser hverandre. Jeg håper f. eks man ikke la ned så altfor mange penger i å forske på hvorfor så utrolig mange ble påkjørt bakfra og fikk kroniske nakkeplager på 80-tallet. Med en slik sykelønnsordning som vi har, vil det alltid finnes en diagnose eller to der man kan putte alle som sliter med livet (og helt sikkert også større eller mindre vondter av forskjellig slag) og derfor ikke takler arbeidslivet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Var det et litt utivdet ja?

007: Jeg tror at det alltid vil finnes motediagnoser og at de avløser hverandre. Jeg håper f. eks man ikke la ned så altfor mange penger i å forske på hvorfor så utrolig mange ble påkjørt bakfra og fikk kroniske nakkeplager på 80-tallet. Med en slik sykelønnsordning som vi har, vil det alltid finnes en diagnose eller to der man kan putte alle som sliter med livet (og helt sikkert også større eller mindre vondter av forskjellig slag) og derfor ikke takler arbeidslivet.

Jeg har sagt et ja tidligere, jeg er ikke naiv og tror ingen kan juge og svindle. Men jeg tror nok ikke det samme som deg. Og jeg tror at muskel-skjelletplager, ME osv er helt reelle plager og sykdom for de fleste som har det. jeg tro at det kan være sammensatt og at behandlingsformer kan være vanskelig å finne ut av. Si meg, mener du reumatisme også er type sykdom som er lite reelt og som mange faker?

[annemede]

Eg er usikker på om gradering av sjukdomar er ein god veg å gå. Blant anna med tanke på at ein del kvinner som slit med muskelplagar har vore utsett for krenkande åtferd i barne/ungdomsåra.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Eg er usikker på om gradering av sjukdomar er ein god veg å gå. Blant anna med tanke på at ein del kvinner som slit med muskelplagar har vore utsett for krenkande åtferd i barne/ungdomsåra.

Når du skriv det slik blir eg nysgjerrig. Då antyde du også at muskelsjukdomar heng sammen med psyke eller lese eg feil?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Når du skriv det slik blir eg nysgjerrig. Då antyde du også at muskelsjukdomar heng sammen med psyke eller lese eg feil?

Stress fører til muskellidingar.

[Tussa]

Så krenkande opplevingar i tidlig år føre til stress (eller PTSD muligens) som igjen gir muskelplagar?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Så krenkande opplevingar i tidlig år føre til stress (eller PTSD muligens) som igjen gir muskelplagar?

http://tidsskriftet.no/article/180713/

Sitat:

Det er vårt kliniske inntrykk at forholdsvis mange pasienter har vært utsatt for alvorlige traumer lang tid forut for smertedebut.

http://www.sinnetshelse.no/artikler/krenkede_barn.html

Sitat:

I en kanadisk undersøkelse blant kvinner med overgrepserfaring i barndommen hadde mer enn 2 av 3 av kvinnene smerter i kroppen som var diagnostisert som fibromyalgi

http://home.lyse.net/forsvoll/artikl...rr/Nou.kom.pdf

http://www.regjeringen.no/templates/...language=NO-NY

Sitat:

Det er videre dokumentert at kvinner som har opplevd vold har en høyere forekomst av en rekke somatiske sykdommer enn andre kvinner. Dette gjelder sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, astma, fibromyalgi, høyfeber og bronkitt (ibid.). Andre konsekvenser kan være kroniske smertelidelser, psykosomatiske symptomer og ulike mage- og tarmsykdommer. Kvinner som har vært utsatt for vold har også økt risiko for å utvikle angst, fobier og depresjoner. Samtidig øker risikoen for selvmordsforsøk. Vold i nære relasjoner har også konsekvenser for reproduktiv helse, som uønsket graviditet eller venerisk sykdom.

min utheving.

Her er noen artikler jeg har funnet.

[Tussa]

Godt poeng, Agenten! En må inn i kvart enkelt tilfelle og sjå behandling i eit breidt perspektiv

[rine]

Da er vi jo egentlig tilbake til utgangspunktet: Hvorfor gjelder ikke det for menn som har blitt utsatt for vold/krenkende atferd?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da er vi jo egentlig tilbake til utgangspunktet: Hvorfor gjelder ikke det for menn som har blitt utsatt for vold/krenkende atferd?

Vet vi at det ikke gjelder for menn?

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da er vi jo egentlig tilbake til utgangspunktet: Hvorfor gjelder ikke det for menn som har blitt utsatt for vold/krenkende atferd?

Det er da også menn som har vonde rygger, nakker, skuldre osv? De fleste uføre menn jeg kjenner (uten at det er noe datapunkt, kun egenerfaring) er ufør pga rygg/nakke-problematikk.

Ellers er jeg enig med deg ang sykelønnsordningen og jeg stiller også spørsmål med at kvinner rammes oftere av disse sykdommene enn menn.

[Lykken]

Det er jo fysiske forskjeller på menn og kvinner og jeg synes ikke det er så rart at det er ulik representasjon innenfor forskjellige sykdommer.

[Katta]

Jeg tror helt sikkert at man må se på sykelønnsordningen og hvordan den fungerer også som virkemiddel. Problemet er bare det at det kommer til å ramme ekstremt ujevnt, de med minst fleksibilitet og mest fysisk jobb blir rammet hardest. Garantert. Fordi de ikke kan ha hjemmekontor når de er småsyke, fordi de ikke kan flexe og fordi de ikke kommer til å ha lønnsavtaler som kompenserer for tapet.

Selvfølgelig er det folk som faker. Det er folk som faker hjerteinfarkt også. Det er ikke engang uvanlig. Eller anstmaanfall. Eller prolapssmerter og nyrestein. Alle som har jobbet på legevakt er rimelig vant til folk som faker.

Men det som er vanligere er at stresset setter seg i kroppen. Jeg som jobber på barneavdeling ser unger som er blinde, som har kramper, som plutselig ikke kan gå, med kraftige magesmerter og som har andre merksnodige symptomer. Og hvor det koker ned til en psykisk reaksjon. Faker de? Nei, på ingen måte. Du får ikke en tenåringsgutt til å frivillig gå med på at man bretter ned buksa på han og setter medisin i rumpa fordi han faker. Men det kan fint skje ved en reaksjon på noe som oppleves som skikkelig stressende. Bevisstheten er over hodet ikke koblet inn, de har ikke innsikt i det som skjer og de har ikke mulighet til å bestemme seg for å la være eller skjerpe seg. Lightvarianten av dette er diaré når man skal opp til eksamen, det har vel mange av oss opplevd regner jeg med? Kroppen er ikke frikoblet fra hodet, mennesket er ikke en maskin man kan finne feilen på og bytte ut den defekte delen.

Jeg synes forskning på dette er kjempeviktig. Hvilke mekanismer er det som gjør at kvinner får mer diffuse lidelser enn menn? Hva gjør at kvinner er mer sykmeldt, er de sykmeldt på et lavere nivå enn menn eller er de mer syke? I såfall hvorfor? Og hvordan skal man jobbe for å snu akkurat det? Det som kanskje ikke virker er "ta nå vare på deg selv"-tankegangen der man oppfordrer folk til å kutte jobb før man møter veggen. Spørsmålet er hva man bør sette inn istedenfor.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Kroppen er ikke frikoblet fra hodet, mennesket er ikke en maskin man kan finne feilen på og bytte ut den defekte delen.

Og enda klokere ord.

[Pebbles]

[Tussa]

Men dei 14 dagane er det som blir kalla avventende sjukmelding som i følge NAV er et slags gult kort til arbeidsgivar. For det første blir det sjeldent skreve ut. Og tala frå NAV er også lave, det er ikkje berre min empiri. For det andre er dette vanskelig å forstå for arbeidstakar. Eg har opplevd få ei slik i posten og vedkommende kom ikkje på jobb. Han var jo sjukmeldt. I første omgang kan dei i grunn SJÅ litt annaleis ut.

Vi har måltall om at 50% av våre sjukmeldingar skal vere graderte, men kjem oss ikkje opp på 20 en gang. Til tross for hyppige legemøter, egne aktivitetsliste med jobbar å velge mellom, egne timar på HR sitt budsjett for omdisponering av arbeidstakarar. Og vi er ei diger med bedrift med svært mange muligheter for tilrettelegging.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Men dei 14 dagane er det som blir kalla avventende sjukmelding som i følge NAV er et slags gult kort til arbeidsgivar. For det første blir det sjeldent skreve ut. Og tala frå NAV er også lave, det er ikkje berre min empiri. For det andre er dette vanskelig å forstå for arbeidstakar. Eg har opplevd få ei slik i posten og vedkommende kom ikkje på jobb. Han var jo sjukmeldt. I første omgang kan dei i grunn SJÅ litt annaleis ut.

Vi har måltall om at 50% av våre sjukmeldingar skal vere graderte, men kjem oss ikkje opp på 20 en gang. Til tross for hyppige legemøter, egne aktivitetsliste med jobbar å velge mellom, egne timar på HR sitt budsjett for omdisponering av arbeidstakarar. Og vi er ei diger med bedrift med svært mange muligheter for tilrettelegging.

Det nye, "sykmeldt i jobb" er jo noe annet enn det gule kortet.

"Sykmeldt i Jobb" er en variant av "Aktiv sykmelding" som vi skal teste ut i stor skala fra 2015. Dette vil hjelpe bedriftene til å prøve ut tilretteleggingsmuligheter som kan gi grunnlag for en riktig gradering i forhold til arbeidsmulighet og produktivitet. Sykmeldte som har behov for tilknytning til arbeid uten produktivitetskrav vil også ha nytte av denne ordningen.