Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[007]

I årene som sykepleier så jeg mange eldre som forfalt i det trappene og hagen ble byttet ut i en lettvint leilighet. Så jeg sitter her og venter på forfallt, 1,5 år etter at vi flyttet fra en hage vi hatet til et lettstelt hus med belegningstein og asfalt. Hagen vi har nå består av fem krukker, og jeg elsker alle fem.

[Polyanna]

Det at min mor rydder og kaster og rydder og kaster kontinuerlig er nok en medvirkende årsak til at jeg er så positivt innstilt til at mine foreldre ser ut til å ende med "bæres ut".


Jeg derimot, jeg må flytte hvert femte år etter hvert for å berge barna fra en uhorvelig grusom jobb med å rydde etter meg... :hamster:

[Musemus]

Mine foreldre, slutten av 50-årene, har flytta fra stor enebolig (4 etasjer) til enebolig på ett plan nå for ett år siden, for å ha mindre plass + mye mindre tomt. Og jeg kjenner på meg at jeg er sjeleglad for at alt har blitt rydda opp i da de flytta. Full kjeller, fullt loft, to garasjer - og nå har de bare et bittelite loft pg har kvitta seg med alt annet!

[Acsa]

Jeg trodde jeg hadde "landet" og skulle bo livet ut der jeg bodde for halvannet år siden. Men en skilsmisse seinere bor jeg et helt annet sted, og har andre hensyn jeg måtte ta til bolig, både ifht økonomi og ifht at jeg måtte kunne bo der aleine med noen fysiske utfordringer. Jeg kan godt bo her livet ut, jeg er åpen for det. Men jeg veit jo ikke hva livet bringer! Jeg kan få en ny partner, selv om jeg i dag anser det som lite sannsynlig. Jeg kan ønske å bo annerledes når ungene flytter hjemmefra om ca. ti år, kanskje i gangavstand fra jobb? Planen nå er at jeg bor her til Plutten har flyttet hjemmefra, og så ser jeg hvordan livet ser ut da.

[allium]

Etter å ha tilbragt helgen med å rydde og vaske et hus for fotografering til salgsoppgave er jeg ihvertfall ikke veldig motivert for å gjøre det igjen noensinne.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Etter å ha tilbragt helgen med å rydde og vaske et hus for fotografering til salgsoppgave er jeg ihvertfall ikke veldig motivert for å gjøre det igjen noensinne.

Jeg ser den, tro du meg.

Men når man har et forelder som bor hjemme selv om vedkommende ikke er frisk nok til det (dement, dårlig til beins, avhengig av medisiner man ikke husker ta, ikke i stand til å huske hvordan komfyren virker), så er det ikke oppryddingsjobben når det en gang er slutt man ligger våken om natten av.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg ser den, tro du meg.

Men når man har et forelder som bor hjemme selv om vedkommende ikke er frisk nok til det (dement, dårlig til beins, avhengig av medisiner man ikke husker ta, ikke i stand til å huske hvordan komfyren virker), så er det ikke oppryddingsjobben når det en gang er slutt man ligger våken om natten av.

Jeg veit litt om hvordan det der er, sjøl om det ikke er helt det samme med en generasjon til i mellom. Men det er tøft. Også etter at de ikke bor hjemme mer. (Så når jeg sier jeg skal stikke av fra sjukehjemmet og dra hjem og sjekke hagen, så er det ikke bare fjas, dessverre. Jeg er redd det er den veien det går.)

[Candy Darling]

Vi har jo ryddet ut av to dødsbo, på to veldig forskjellige måter. Den siste plukket vi med oss bunaden og noen bilder, og betalte noen for å ta resten. Den første kjøpte vi hytte for å flytte alt inn i.

[venla]

Huset vårt er på tre plan og perfekt for en familie. Men vi ser for oss å flytte når ungene ikke lenger bor her. Et lite ettplanshus med hage hadde vært fint, men vi har kanskje endret mening når den tid kommer.

[Daisy]

Nei, men jeg ser for meg at vi blir her til vi er godt opp i alder!

[Nessie]

Som tidligere nevnt bor vi en stor enebolig nå, med masse plass både ute og inne Det er veldig praktis, med 4 barn, uten tvil. Men. For min del handler "lettstelt" med at jeg hverken har helse eller intersse til å holde hus og hage vedlikeholdt. Jeg synes jo det er pent med fin hage, for all del. Men jeg er bare ikke der selv. Og jeg merker jo at det å ha stor enebolig, som ikke akkurat er nytt, krever en god del vedlikehold, og det er på en måte en ting som krever et overskudd jeg ikke har.

Derfor ønsker jeg noe enklere når vi ikke trenger å ha plass til 4 barn lenger. Problemet er at jeg har en samboer som ikke helt deler mitt syn på akkurat dette, så.. jaja.. den tid den sorg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det hørtes ut som en forlokkende måte å dø på. Gitt at man blir funnet før retrieveren begynner å bli sulten...

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Åh, jeg vil dø der sammen med deg. Men hunden må være din, altså.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg skal I HVERT FALL ikke bo i Paris! Da måtte det vært sammen med en rik, ung (50ish) franskmann som bar meg på hender og føtter og skjemte meg bort med champagne og pain au chocolat hver morgen.

Da kunne jeg for så vidt bodd hvor som helst.

Han får ikke bo i samme leilighet som oss, men du kan få ha ham på besøk.

[Michelle]

Ja det sa jeg da vi bygde huset vårt for 17 år siden. I fjor solgte vi og flyttet til ny leilighet nærmere sjøen/fjorden. Vi har god plass ca 120 kvm til å ha besøk/overnatting og ha barnebarn hos oss når den tid kommer. Lillesøster på 14 år har god plass til sine venner. Selvsagt var det nok bedre før synes hun da vi hadde to stuer og et hus på 3 plan. Men det har gått svært så greit.
Jeg savner kun hagen min men utrolig nok ikke så mye som jeg hadde tenkt.
Ikke sikkert dette blir siste gang vi flytter

[Nessie]

Jeg kunne tenkt meg å bo litt som dette.

Ikke nødvendigvis akkurat der, og akkurat sånn. Men litt den greia. Kort avstand til sentrum, fin utsikt og en leilighet - ikke enebolig.

[tink]

Kanskje, kanskje ikke. I dag trenger vi litt flere rom, men vi klarer oss. Det er også mulig å bli boende her i mange år når ungene flytter ut og vi definitivt ikke trenger flere rom, men ikke om det blir nødvendig med rullestol eller andre spesialinnretninger.

[Neket]

Nei, jeg vil ha lettstelt leilighet med diger solfylt terrasse en eller annen gang etter at ungene har flyttet ut. Ikke fordi jeg tror jeg blir så skrøpelig, men fordi jeg ikke gidder hage, snømåking, beising osv lenger enn jeg må. Mine foreldre har flyttet i leilighet, men jeg bor i barndomshjemmet, så jeg er ikke så lei meg for det.

Jeg tenker at en fireroms er perfekt størrelse. Da kan ungene komme på besøk. Foreldrene mine har det, da har de ett rom hver i tillegg til stue/soverom, hvor de kan ha sovesofaer og alt rotet sitt. Eller mamma har sovestol på sitt rom, pappa har sovesofa. Plass nok til barnebarna.

[Madicken]

Vi bor her til ungene flytter ut, og så blir det lettstelt leilighet med hyppige champagnefrokoster, drueranker og eksotiske vekster på balkongen.

[Robyn]

Nei. Vi kompromisset og havnet i rekkehus siden jeg ville ha leilighet og mannen ville ha enebolig når yngste var på vei.
Nå er han enig med meg (og vi har dessuten kjøpt hytte i mellomtiden), så vi skal kjøpe oss leilighet om få år. Kriteriet er at jeg må ha veranda med plass til hjørnesofaen.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det KAN jo hende, men mine foreldre flyttet fra enebolig og hage lenge før de var 60. Ikke fordi de er makelig anlagt, men fordi de reiser så mye at de ikke vil ha forpliktelsene. De er på hytta (med hage), hos oss, på lange ferier, på helgeturer.

Og det er sånn jeg ser for meg pensjonsalderen også; vinteren på reise, sommeren på Øen, med barnebarn og alene. Da har jeg ikke noe behov for å plukke epler og russetamponger fra egen hage i tillegg.

Foreldrene mine flyttet også i leilighet før de fylte 60, tror faktisk at mamma var yngre enn det jeg er nå, da de flyttet.
De flyttet fra en stor enebolig til en stor leilighet med to stuer, tre soverom og tre balkonger, i 3.etasje uten heis. Alt utvendig vedlikehold er satt bort, det kommer noen og vasker trappene hver uke og det er vaktmester( pappa er vaktmester ). De bor i blokk med et tun, hvor det er blomsterbed og busker og en flott utepaviljong der alle naboer samles til kaffe i sommerhalvåret. Det er helt greit at noen luker og steller i blomsterbed og utearealer. Pappa jobber fremdeles litt, men regulerer det selv, han er 75 år i år.
De flyttet fordi min mor fikk et alvorlig hjerneslag som 42-åring og pappa jobbet i Nordsjøen og var mye borte. Hus og hage ble vanskelig å holde i orden(i tillegg bodde de så langt unna at vi måtte overnatte, så det ble vanskelig med hjelp). De har blomstret begge to. Pappa har kunnet jobbe uten dårlig samvittighet for alle "må-gjøre-tingene" og mamma som har brukt mange år på å trene seg opp og fungerere godt i hverdagen, gjør de tingene hun har ork og lyst til.
I tillegg har de alltid reist mye og langt, og nå henger de plastblomster i blomsterkassene(for blomster må det være på balkongene) og reiser til USA i en måned eller to.

Så det er både og med lettstelt og hus og hage. Jeg tenker at man holder seg sprek om man har aktiviteter man trives med, og får beholde helsa sånn noenlunde. De har plass til barn og barnebarn, men bor heldigvis ikke så langt unna at det er helt greit å reise hjem.
Dessuten er de så aktive at de gjerne kommer på besøk opptil flere ganger i uka.


Jeg vil gjerne ha det sånn, men vi har fått barn mye senere og har et annet utgangspunkt.
Men kanskje en av ungene vil ta over huset her og vi kan kjøpe leilighet med utsikt over fotballbanen?

[Charlie]

Når ungene flytter ut, flytter jeg også ut. Hagen og alt det der er for barnas skyld. Jeg klarer meg med en litt snasen balkong eller terrasse, måle- og klippefritt.