Hvor er de fornuftige hen?

[noen]

I denne kronikken blir reiselivsbransjen nevnt som en god vei inn i norsk arbeidsliv. Og jeg har gjort om bookingen vår i Wien til sommeren, så nå skal vi bo på Magdas Hotel.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Beklager, jeg VET jo det ikke egentlig er det du gjør (det høres for øvrig kjempespennende ut) - men jeg fant ikke noe bedre ord

Tilgitt.

Mitt hovedvirke er som leder for et spesialisert bemanningsbyrå. En av mine nyeste er fra Iran, en fysiker med mastergrad. Han har bodd i Norge i flere år, snakker og forstår norsk, men får ikke jobb. Pr nå jobber han (i tillegg til for oss) som vikar i et vaskeribyrå. Det er litt hjerteskjærende, det hele.

[Harriet Vane]

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

Veldig godt innspill, HV, jeg er helt enig i at dyr er terapi

Men tror du, helt ærlig, at flyktninger fra Syria, som er vant til å leve etter standarder svært lik vår egen, vil være villig til å jobbe for kost og losji på gård i 2016? Av og til tror jeg vi taper litt av synet, at dette ikke nødvendigvis er folk som kommer hit fordi de er fattige - de kommer på grunn av uro i hjemlandet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

Det er vel mer sannsynlig at de lærer polsk enn norsk nå for tiden, tror jeg, men ja!

[Harriet Vane]

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

Vi kan rett og slett ikke la dem sitte på mottak i evigheter. Nesten alt annet er bedre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

Jeg er på ingen måte uenig, det høres veldig fornuftig ut Men, jeg tror nok kanskje at de rurale verdiene som du og jeg synes høres terapeutiske og oppbyggelige ut, for svært mange ikke-vestlige innvandrere vil føles som et tilbakesteg. Jeg tenker liksom kanskje at løsningen du beskriver krever en forståelse av samfunnet og vestlige verdier som innvandrere fra disse landene ikke nødvendigvis har. Det urbane liv tilsvarer nok for mange velstand og vellykkethet - og det å bli plassert på landet er kanskje ikke så attraktivt som du eller jeg ville synes det var.

[Lykken]

Vi har ei høyt utdannet dame på jobb som sliter med norsk. Hun er glad i å prate engelsk på fritiden med venner fra ulike land og sitt eget språk hjemme. Hun er via NAV og så lenge hun ikke blir bedre i språket får hun heller ikke fast jobb. Dette er innen finans. Det vil jo være enda verre for de uten utdanning og arbeidserfaring.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Vi har ei høyt utdannet dame på jobb som sliter med norsk. Hun er glad i å prate engelsk på fritiden med venner fra ulike land og sitt eget språk hjemme. Hun er via NAV og så lenge hun ikke blir bedre i språket får hun heller ikke fast jobb. Dette er innen finans. Det vil jo være enda verre for de uten utdanning og arbeidserfaring.

Jeg opplever at de yngre lærer seg språket betydelig raskere enn de voksne. P.t har jeg en ung mann fra Eritrea (flyktning) og ei ung dame fra
(giftet seg med en 2.generasjons serber her i Norge) i praksis, og de er så utrolig flinke

[Tallulah]

Kunne endel store bedrifter hatt internplasser øremerket flyktninger med relevant utdannelse som mangler arbeidserfaring?

[Harriet Vane]

Hvis man har en master i økonomi fra Polen, så burde man helt klart søke på jobber i det offentlige, da skal det være en bedre sjans og man får verdifull erfaring. Videre kan det hende at han burde tatt noen kurs på masternivå her til lands, for nettverk og fersk, relevant kompetanse.

Økonomer skal normalt ikke ha det minste problem med å komme seg i jobb, uansett opprinnelse, og jeg har selv sett en rekke økonomer med ikke-norsk bakgrunn ta master her, lære seg norsk underveis, og gå rett ut i jobb i Norge. Og dette kjenner jeg veldig godt til.

[Lykken]

Jeg har altså ikke inntrykk av at de som kan norsk ikke får jobb pga utenlandsk navn der jeg har jobbet og jobber nå. Private firma. Så lenge språk og kvalifikasjoner er på plass.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg har altså ikke inntrykk av at de som kan norsk ikke får jobb pga utenlandsk navn der jeg har jobbet og jobber nå. Private firma. Så lenge språk og kvalifikasjoner er på plass.

Jeg tror dessverre ikke statistikken er enig med deg der. (Ikke om forholdene i ditt firma da, men på generelt grunnlag.)

[Lisa]

Offentlig sektor, særlig byråkratiet er vel nesten hermetisk lukket for andre en statsvitere fra Blinderen. Men seriøst, mindre mangfold på arbeidsplasser skal du lete lenge etter.

Det har lite å si om utdannelsen din er NOKUT-godkjent eller ikke. Det er tusenvis av tilfeller som iraneren Maverick beskriver i Norge. Særdeles høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet som jobber "på gulvet" i Posten, Ringnes og renhold som jobb nummer 2. Jeg møter disse i jobben min hver eneste dag og vi må ikke tro et sekund at strukturell diskriminering i arbeidslivet er noe bedre i dag en tidligere. Mangfold ses ikke på som en styrke i Norge men som en "pålagt plikt". Personlig egnethet betyr altfor ofte "noen som passer inn, er som oss".

Denne tråden ville jeg egentlig ikke delta men kjenner jeg blir litt oppgitt av at noen tror en godkjenning av utenlandsk utdanning hjelper i Norge. Nei, overhode ikke. Les Fafo og ISF rapporter skrevet om dette fra siste ti årene, tallene er særs deprimerende og se på norske arbeidsplasser høyere opp i systemet - de rekrutterer "the usual suspects". Det er arbeidsplasser som må forholde seg til verden utenfor som ser verdien og nødvendigheten av mangfold på arbeidsplassen.

Sorry digresjon, men ubenyttede ressurser pga diskriminering i norsk arbeidsliv er en av "hjertesakene" mine. Lister meg ut av tråden.

[gajamor]

Flyktningene er ikke en ensartet gruppe, jeg har møtt mange med rural bakgrunn. En bonde fra Syria, Somalia eller Eritrea vil sannsynligvis få det vesentlig bedre på en gård i utkant-Norge enn i Oslo-gryta.

[Harriet Vane]

Nåh, her i byråkratiet hvor jeg jobber er det språkfolk, jurister, økonomer, kulturvitere, historikere og sosiologer blant statsviterne. Slik var det i mitt forrige bgyråkratliv i Oslo også. Det handler om å lære seg å selge kompetansen sin skikkelig, men det har jeg jo sett mange slite med her på FP også. Man lager seg små spesifikke bokser, og står det ikke nøyaktig den etiketten på boksen som man mener man har selv, så søker man ikke.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Nåh, her i byråkratiet hvor jeg jobber er det språkfolk, jurister, økonomer, kulturvitere, historikere og sosiologer blant statsviterne. Slik var det i mitt forrige bgyråkratliv i Oslo også. Det handler om å lære seg å selge kompetansen sin skikkelig, men det har jeg jo sett mange slite med her på FP også. Man lager seg små spesifikke bokser, og står det ikke nøyaktig den etiketten på boksen som man mener man har selv, så søker man ikke.

Ja, men jeg tipper 90% av disse var og er norske. Eller har utdannelse fra Norge.

Sorry, men dette gidder jeg ikke diskutere hvis utgangspunkt er at det nærmest ikke forekommer diskriminering i dag, både bevisst og ubevisst. Omfanget er helt skremmende og aller verst er de som kaller seg selv "fargeblinde". Og at arbeidslivet i Norge er ganske så hermetisk lukket for folk med masterutdanning fra visse land er godt kjent og nå, heldigvis, godt dokumentert. Jeg skrev masteroppgave om nettopp dette og holdninger hos mange er rett og slett bare deprimerende. Men mange ledere er i det minste ganske så ærlige på at de ønsker og søker trygghet når de rekrutterer, de sier hva de legger i "personlige egnethet" og hva de mener om mangfold (en pålagt oppgave, ikke et genuint ønske). Sjefen for opera software har en ganske så annerledes tilnærming en hva folk i offentlige etater har. Det legges altfor mye vekt på likhet i Norge, man skal aller helst tenke likt og ha samme "referanseunivers", vi elsker konsensus og frykter konflikter, selv der de kan være konstruktive og nødvendige for å få frem ulike perspektiver. Vi dyrker ikke mangfold som i f.eks. USA der ulike personligheter og styrker ses på som et must i arbeidslivet.

Nettverk er også ekstremt viktig i Norge, på siste NAV konferanse jeg var på sa de 70% av jobber går gjennom nettverk. Hvis så er tilfelle er jo det bare tragisk og enda mer ekskluderende for "de andre". Så er det nepotisme - i Norge så åpenlyst at folk noen ganger burde skamme seg.

[Gaia]

Nordmenn er redde for annerledeshet. Kjemperedd for det, faktisk. Det er det ingen tvil om. Jeg, med min etnisk norske bakgrunn, som snakket og skrev språket flytende, brukte kjempelang tid på å skjønne kodene og bli akseptert da jeg kom flyttende tilbake fra utlandet. Det er faktisk ganske utmattende, og jeg kan forestille meg at det er enda mer utmattende hvis man ikke kjenner de kulturelle referansene som danner rammen for hele samfunnet, som jeg tross alt kjente til.

Jeg syns for øvrig saken om imamen som mente at bursdagsfeiring er umuslimsk var veldig interessant. Han har tydeligvis ikke skjønt det kulturelle konseptet barnebursdag, og hvor viktig det er for en barnefamilien å at barna deltar nettopp på dette, eller på dugnad, foreldrekaffe eller vennegrupper. Og det er helt avgjørende for nyankomne at de har en kulturell tolk som kan forklare de små sosiale finessene som vi tar for gitt, men som kan være komplett uforståelig hvis man ikke har vokst opp med det.

Det samme gjelder konseptene fredagspils, fredagskaffe, vinlotteri osv. Hvis man ikke skjønner disse fenomener i en samfunnsmessig kontekst, så er det lett å havne utenfor det sosiale på en arbeidsplass. Og har en arbeidsgiver "brent seg" en gang, med å ansette en som ikke passet inn sosialt, ja da et det lett å ta på seg egnethetsbrillene ved neste tilsetting.

[Polyanna]

Og så har vi ekstremt høye krav til "flytende" norsk, og legger i det at det skal være tilnærmet aksentfritt. Samtidig som at en del innvandrere TROR de snakker bedre norsk enn de gjør, ofte fordi mange referanser, ord og uttrykk og "koder" mangler. Man blir litt "off" i samtalene, og det kan være vanskelig for både innvandrer og nordmann å sette helt fingeren på hva det er som går trått, det blir bare feil. Jeg tror begge parter hadde tjent på en bevisstgjøring på hva som kan butte, og hvordan man kan møte det.