Om fleirbarnssvangerskap og abort

[Bokormen]

Da jeg ventet mine barn var det aldri snakk om noe annet enn den ordinære ultralyden i uke 18-19, men nå har jo "alle" tidlig ultralyd. Hva er grunnen til det?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Da jeg ventet mine barn var det aldri snakk om noe annet enn den ordinære ultralyden i uke 18-19, men nå har jo "alle" tidlig ultralyd. Hva er grunnen til det?

Mitt inntrykk er at det for de fleste handler om å se om/at det er liv der, mer enn noe annet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Da jeg ventet mine barn var det aldri snakk om noe annet enn den ordinære ultralyden i uke 18-19, men nå har jo "alle" tidlig ultralyd. Hva er grunnen til det?

Jeg hadde i uke 12 pga arv i familien, deretter i uke 19 i tillegg til den ordinære. Og en i uke 8 som vi betalte selv i andre svangerskap (fikk i første pga hormonbehandling i forkant), for å finne ut av om det var liv og antall barn.

[Serafin]

Jeg betalte for det selv, for å se at det var liv der.
Jeg var hysterisk og livredd, og en liten bekreftelse gjorde at jeg beholdt vettet sånn delvis.

[frukt]

Jeg fikk ultralyd i uke 8 fordi jeg blødde voldsomt.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

For øvrig synes jeg det er ganske spesielt og etisk betenkelig at familier som får påvist utviklingsavvik hos barnet de venter, skal pålegges et slags ansvar for å opprettholde mangfoldet i samfunnet vårt.

Dette er en tanke jeg har tenkt mange ganger. Og det er fint å se noen andre si det høyt. Og man skal ikke pålegge seg selv det ansvaret. Det er samfunnets ansvar å legge til rette så man uten å kjempe med nede og klør, skal kunne ta seg av disse barna med spesielle behov om man har fått et barn som faller under dette.
Jeg har selv sittet der og fått beskjeden. Der og da var det et "enkelt" valg siden vi hadde leger og alle andre på sykehuset støttende i ryggen. Vi fikk gode råd, og tenk om barnet "bare" hadde hatt downs. Da hadde gutten vår vært her med oss i dag. Fordi det ville da føltes veldig overkommelig i forhold til hva vi ble forespeilet den gangen.
Man glemmer at det finnes så utrolig mye mer enn downs! Men man kan ikke dømme folk for ikke å klare å ta hverken det ene eller det andre valget. Det er utrolig dårlig gjort med mindre man har sittet i den posisjonen en gang selv.

Jeg blir så utrolig skuffet av å lese holdninger, til og med her inne som viser et meget forenklet syn på det som omhandler abort. Som om noen noensinne har syntes det var et enkelt valg å ta....

Og ja, vi hadde tidlige ultralyder. I alle tre svangerskap. Mange får hjelp til å bli gravide i dag. Alle disse blir i alle fall gitt tilbud om ul for å bekrefte liv rundt uke 8. I alle fall i privat klinikk.
Vi hadde også i uke 12 for å kunne oppdage evt avvik som med førstemann og dermed slippe den ekstra belastningen det var å føde et dødt barn om det samme skulle gjenta seg. Etter ul følte vi også lettelse over at alt så bra ut. Da hadde barnet i magen et godt utgangspunkt, og det som måtte komme senere, ja det fikk vi ta om det dukket opp.
Selv om man er lettet over et friskt barn i magen, så er man forberedt på at alt ikke trenger å forbli slik.

[sindrome]

Jeg har hatt tidlig ul i begge svangerskap pga. IVF og "opptelling" av antall fostre (satt ikke inn flere enn to i hvert av forsøkene) og for å se om hjertet/-ne slo. Vurderte aldri fosterreduksjon, det var vel heller følelsen av å trekke to vinnerlodd som dominerte.

Jeg ser at selvbestemt abort ikke er helt uproblematisk mtp. moralske/etiske dilemmaer, men jeg synes det er bedre at det basert på tillit til at enkeltindividet tar en god beslutning, enn at det er basert på mistillit til at folk ikke klarer å være fornuftige.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Da jeg ventet mine barn var det aldri snakk om noe annet enn den ordinære ultralyden i uke 18-19, men nå har jo "alle" tidlig ultralyd. Hva er grunnen til det?

Fordi gravide i snitt er eldre, har god råd og vet at de kan. Jeg fikk i begge svangerskapene fordi første graviditet var utenfor livmoren, også oppdaget på tidlig UL fordi det var assistert befruktning, de neste graviditetene kom naturlig.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

For øvrig synes jeg det er ganske spesielt og etisk betenkelig at familier som får påvist utviklingsavvik hos barnet de venter, skal pålegges et slags ansvar for å opprettholde mangfoldet i samfunnet vårt.
.

Selvsagt har slike familier et ansvar. Vi har da virkelig ansvar alle sammen for felles verdier i samfunnet. De fleste valg vi tar som betyr noe har også virkninger ut over oss selv. Vil vi være ansvarsfri får vi melde oss ut rett og slett.

Et like stort etisk ansvar ligger selvsagt hos oss andre. Når babyer blir tatt livet av fordi de har downs så er det også mitt ansvar som ikke bidrar til et samfunn som er inkluderende og godt.

Slike vurderinger kan man også trekke videre når seleksjonsmulgjeter er større. Skal man forvente at en kvinne bærer fram ei jente når det vil føre med seg sosialt stigma? Kan man forvente at noen bærer fram et barn som med stor sannsynlighet vil få adhd?

Er den som foretar valgene helt fratatt ansvar?

Noe av det som skremmer mest nå for tida er holdninger rettet mot dem som velger å bære fram syke barn. Både innenfor helsevesen og samfunn for øvrig opplever folk at de får skyld for å ha påført samfunnet den belastningen.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Selvsagt har slike familier et ansvar. Vi har da virkelig ansvar alle sammen for felles verdier i samfunnet. De fleste valg vi tar som betyr noe har også virkninger ut over oss selv. Vil vi være ansvarsfri får vi melde oss ut rett og slett.

Vanligvis er det jo slik (i større grupper) at man har delegert vekk en del av ansvaret, i vårt samfunn gjør vi det med å stemme inn politikere som vi har tiltro til skal lage samfunn som gavner innbyggerene. Enkeltpersoner har selvfølgelig også et ansvar for å støtte opp under samfunnet, men samfunnsansvaret kan ikke hvile på enkeltpersoner.

Angående om den som velger er fritatt ansvar: Jeg mener at hvis det bare er et reellt fritt valg man kan holdes ansvarlig. Jeg kan feks (på grunn av økonomi, tilbud, psyke etc) velge hva jeg vil spise, da er det faktisk mitt ansvar at jeg veier for mye. Hadde jeg hatt spiseforstyrrelser på grunn av at jeg ble mishandlet som barn, ikke selvsagt at det bare er mitt ansvar.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vanligvis er det jo slik (i større grupper) at man har delegert vekk en del av ansvaret, i vårt samfunn gjør vi det med å stemme inn politikere som vi har tiltro til skal lage samfunn som gavner innbyggerene. Enkeltpersoner har selvfølgelig også et ansvar for å støtte opp under samfunnet, men samfunnsansvaret kan ikke hvile på enkeltpersoner.

Politikere har sitt mandat fra folk. I tillegg er politikk noe som ikke skjer i vakum. Valg enkeltmennesker foretar påvirker politikk.

Jeg er uenig i at man delegerer bort ansvar ved å ha et politisk system. Hvert enkelt valg vi tar som har konsekvenser ut over oss selv påvirker fellesskapet.

[Guava]

Ah ser nå at du har redigert Him.. Da får dere andre lese svaret mitt ut i fra at jeg kun hadde lest det opprinnelige.

Det blir bare rart om jeg redigerer på toppen nå.

[Floksa]

Det er jo nettopp enkeltmenneskers valg som gjør at vi diskuterer dette. Hva vi kan sortere på vil bare bli mer og mer detaljert. Hvor går grensa? Noen medisinsk grense kan vi neppe trekke, for der vil mulighetene bare bli flere. I storfeavl går vi nå over til å avle kun via genomisk seleksjon. Ved å analysere genene så plukker vi ut de oksene som har de beste forutsetningene for å arve videre de egenskapene vi ønsker. Klart dette kan gjøres med mennesket også. Så hvor går grensen? Downs er greit, men ikke feks potensielt alkoholisme? Hva med alle de barn og voksene som er pleietrengende av ting vi ikke kan forutse? Bør de pårørende kunne velge bort disse også?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Bør de pårørende kunne velge bort disse også?

Klart de bør, og det kan de jo også. Man kan overlate omsorgen for egne barn til barnevernet/det offentlige, om man ønsker det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Klart de bør, og det kan de jo også. Man kan overlate omsorgen for egne barn til barnevernet/det offentlige, om man ønsker det.

Ja, akkurat som foreldre med barn med omsorgsbehov som kan oppdages i fostelivet kan.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, akkurat som foreldre med omsorgsbehov som kan oppdages i fostelivet kan.

Du mener vel: "... akkurat som barn med omsorgsbehov ..."? (ble litt forvirret)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Du mener vel: "... akkurat som barn med omsorgsbehov ..."? (ble litt forvirret)

Endret nå ja. Gav jammen ikke mye mening slik den sto.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Selvsagt har slike familier et ansvar. Vi har da virkelig ansvar alle sammen for felles verdier i samfunnet. De fleste valg vi tar som betyr noe har også virkninger ut over oss selv. Vil vi være ansvarsfri får vi melde oss ut rett og slett.

Et like stort etisk ansvar ligger selvsagt hos oss andre. Når babyer blir tatt livet av fordi de har downs så er det også mitt ansvar som ikke bidrar til et samfunn som er inkluderende og godt.

Slike vurderinger kan man også trekke videre når seleksjonsmulgjeter er større. Skal man forvente at en kvinne bærer fram ei jente når det vil føre med seg sosialt stigma? Kan man forvente at noen bærer fram et barn som med stor sannsynlighet vil få adhd?

Er den som foretar valgene helt fratatt ansvar?

Noe av det som skremmer mest nå for tida er holdninger rettet mot dem som velger å bære fram syke barn. Både innenfor helsevesen og samfunn for øvrig opplever folk at de får skyld for å ha påført samfunnet den belastningen.

Jeg er ikke så uenig med deg som det ser ut til at du er med meg, altså.

Jeg mener overhodet ikke at ikke alle har et felles og solidarisk ansvar for samfunnet vi lever i. Og jeg er ganske kritisk til systemet vi har i dag, hvor mange av de som skal forvalte og tildele velferdsgodene opererer som portvakter for å sørge for at ingen får noe de ikke har krav på - i så stor grad at noen ikke klarer eller orker å stå på for å få det de faktisk har krav på. Når kommuner og bydeler opptrer som om deres hovedansvar er å sørge for at det ikke brukes penger, ikke at det ytes gode tjenester til beboerne. Det skjer hele tiden, og det er masse historier om hvordan folk må kjempe for å få til et godt og verdig liv for dine, også her på forumet. Jeg traff en gang en fortvilet datter som sa at hennes mor hadde vært nødt for å bevise sin absolutte hjelpeløshet før hun fikk hjelp. Det skal jo ikke være sånn, men det er sånn.

Jeg tror heller ikke at svangerskapsavbrudd ved utviklingssavik er valg folk tar med lett hjerte. Jeg tror at skrekkscenarioene med designerbabyer, er nettopp det.

[Guava]

Hvor lett hjerte folk tar valg med varierer veldig.

Det kan avhenge av flere faktorer, men hvordan man ser på et foster kan hos mange spille inn. En del som mener at et foster har null verdi hevder at kvaler ved slike valg kun handler om påført skam siden man mener at foster fram til levedyktighet ikke betyr mer enn en blindtarm eller en tånegl. Slik argumentasjon har jeg møtt.

Så har man andre som tilkjenner foster større verdi, enten egenverdi eller potensielt instrumentell verdi.

Hva slags sykdom eller tilstand som ligger til grunn for valget betyr også noe for hvor tungt valget blir.

I tillegg kommer også kultur.
Å velge bort noe som ikke tilkjennes verdi er generelt enklere enn å velge bort noe som har verdi.

[Teofelia]

Jeg tror mange av dem som argumenterer for at et nytt foster ikke har større verdi enn tånegler gjør det av andre årsaker enn faktisk overbevisning. Det er lett å havne i grøftekanten når man argumenterer for en sak som er viktig. Jeg har gjort det selv mange ganger. Det er lettere å forsvare abortloven ved å hevde at et foster ikke har en egenverdi, enn å argumentere med at vi bør ha fri abort, på tross av at det gir oss lov til å ta livet av noe som på sikt ville ha blitt et menneske, eller enda vanskeligere: noe som er et menneske også i sin uferdige form.