Invitere med eller uten partner til 40-årslag?

[Musemus]

Om jeg skulle hatt et stort lag nå, så hadde jeg gjort som deg, Avatar.

Vi tenker på å feire 10 års bryllupsdag neste år med stor fest (jeg var gravid og dritdårlig på bryllupsdagen) og da kommer de gode kollegaene mine til å bli invitert som en selvfølge - men det har faktisk aldri slått meg at jeg skal invitere mennene deres. De har jeg virkelig ingen omgang med. Noen av dem treffer vi som par, de som har barn på samme alder osv. Men noen av dem har jeg ikke møtt engang, enda vi har jobba sammen i 10 år. Det ville blitt rart. (Noen av mine beste venner er faktisk flere av mine kolleger)

Men ta med i betraktning at jeg ba ikke alle i nærmeste familie i bryllup, heller. Vi ville ha et lite, koselig selskap - med kun de nærmeste av familie og venner. Og jeg har et veldig dårlig forhold til et menneske i familien som egentlig for mange hadde vært en selvfølge å invitere, men som jeg utelot. Jeg visste at det ville komme spydigheter og div., og det ville jeg ikke på vår dag. Dessuten utelot jeg også ei gæren tante, jeg ba bare onkelen min.
Så ikke hør på meg.

[oslo78]

Vi har ca ti vennepar. Dessuten har jeg ca ti venninner og kamerater hvor jeg ikke kjenner partner.

[apan]

Jeg har flere venninner der jeg ikke kjenner partner, og jeg har ærlig talt ingen interesse av å bli kjent med dem heller. Vi har nok parvenner vi ser for lite, og det er mye lettere å få til treff når det er damene som skal treffes bare.
Jeg har også venninner der jeg kjenner partner, men ikke har noe behov for kontakt med dem, men slike partnere inviteres på fest da .

Partnerne til kollegaene mine er det helt uaktuelt å bli kjent med.

Jeg er bare glad når vi blir bedt alene et sted så slipper vi barnevaktstyret.

[Pøblis]

Jeg synes det er helt greit å gjøre som du har tenkt, avatar, hvis du ikke kjenner mannen til venninnen til bestisen din. Men hvis du kjenner ham, synes jeg det er litt rart å ikke invitere, siden andre blir invitert med partner. Og helt ærlig, hvis jeg hadde fått invitasjon til fest, dukket opp alene og sett at alle de andre var der med partner, hadde jeg trodd at jeg hadde misforstått invitasjonen, og derfor unnskyldt meg til deg forat jeg ikke hadde skjønt at jeg skulle hatt med mannen min.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Rent umiddelbart tenker jeg at kollegaer uten partnere kan få det vel så sosialt og morsomt. Jeg synes i alle fall det er mer avslappet å treffe en gjeng (barndomsveninner f.eks, også i en større setting) om ikke alle har med partnere som ikke kjenner hverandre, som ikke kjenner resten av gjengen osv.

Dette.

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Forøvrig hadde jeg likt best å bli bedt uten partner når partner ikke kjenner noen. Så slipper jeg å passe på at han har det bra hele kvelden. (Skrevet før jeg så ditt siste innlegg).

Og dette.

[Niobe]

Tja, det spiller vel inn at vi ble kjent med hverandre som deler av samme vennegjengen, sånn i utgangspunktet. Så vi hadde mye felles venner før vi ble par. I tillegg studerte ikke jeg før etter vi var gift, og det påvirker jo sånn sett hvem man blir kjent med i studietiden. I senere tid har nok de fleste vennene våre vært mine venner først, og så har vi blitt vennepar, jeg er mer aktiv på vennefronte enn ham. At vi blir kjent alle fire har kanskje også med at jeg ofte har best tone med hankjønnene i første omgang.

[Guava]

Jeg hadde stusset veldig på å bli invitert i bryllup uten mannen. Jeg forventer ikke at ungene blir invitert.

[oslo78]

Jeg har blitt invitert i flere bryllup uten mannen. Det har vært venninner hvor mannen min ikke kjenner verken brud eller brudgom. Helt uproblematisk, jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være noe rart.

[Pøblis]

Jeg har aldri blitt invitert uten følge i bryllup, og jeg synes det er rart å ikke bli invitert som +1 i bryllup.

Jeg har vært i bursdager både med og uten, og reagerer ikke på noen av delene.

[Avatar]

Det er vel greit å konkludere med at noen vil reagere uansett. Så da får vel hver enkelt avgjøre hva som er rett for seg (og sine).