"Kresne" unger og usunn mat

[Maverick]

Fnis. Kom hjem hit og kikk inn i kjøkkenskapet mitt. Da kommer du rett opp på den høye hesten igjen med en gang.

[Azi]

Det skal smakes. Enkelt og greit. Tror det er veldig viktig å lære barna at det er viktig å smake på mat fra dem er små.

Minner meg om da jeg for engang skyld faktisk første og siste gangen hadde besøk av søskenbarn til mannen min. Jeg stolt som hane, hadde laget persisk mat. Enkelt rett med kylling og tomatsaus og bær som smaker sur/søtt og safran over risen.
Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

Jeg har forståelse for at en del mat ganske enkelt byr deg imot, men det må være mulig å takle det på en litt mer moden måte enn det du beskriver her. At voksne mennesker rynker nesa og rister på hodet høres helt absurd ut! Blir flau på hennes vegne jeg også, Azi.

Jeg vil ikke at verken store eller små skal spise maten hvis de ikke liker den. Er jo greit at de smaker på det, men da synes jeg det er bedre at vertskapet er forberedt og vet at gjestene har melkeinntoleranse, er vegetarianere osv, enn at gjestene skal spise maten for å være høflig. For gjestenes del, kan de sikte seg ut det de liker (av feks tilbehøret) og spise det.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Det skal smakes. Enkelt og greit. Tror det er veldig viktig å lære barna at det er viktig å smake på mat fra dem er små.

Minner meg om da jeg for engang skyld faktisk første og siste gangen hadde besøk av søskenbarn til mannen min. Jeg stolt som hane, hadde laget persisk mat. Enkelt rett med kylling og tomatsaus og bær som smaker sur/søtt og safran over risen.
Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

Himmel så uhøflig! Det høres veldig godt ut, syns jeg!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

eg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

For en grusom opplevelse det må ha vært for deg. Jeg hadde blitt kjempelei meg.

[Maverick]

Slett ingen dårlig konklusjon, Kaprifol. Vi er nok mange som har kommet frem til det samme i diverse tråder over det siste halvannet året.

Azi og Polyanna: Da er det snakk om semikresne barn igjen. Man hadde måttet bruke vold for å få min eldste til å smake på brokkoli for et års tid siden. Voksne mennesker som oppfører seg sånn, kan man selvsagt fint bruke litt vold mot.

[Propella]

Jeg har 3 barn. Mellomste spiser alt, kjøtt, grønnsaker, frukt, brød osv. Minsten spiser det meste men er i en litt mer "liker ikke maten" fase. Hun spiser bare hun blir sulten nok. Eldstemann er svært småspist og kresen. Eldstemann spiser ikke hvis han blir sulten nok. Han blir nemlig ikke sulten. Han brekker seg av mat. Han kan ikke ha forskjellig type mat på samme tallerken. Eneste formen for frukt og grønnsaker han spiser er agurk. :hurra: Alle tre har fått samme tilbud om mat. Alle tre har fått beskjed om å smake. Jeg legger litt forskjellig mat på tallerken. Resultatet er tre helt ulike barn. Jeg har et med spisevegring, en altetende og som kan si at hun ikke vil ha men spiser når hun får et lett press og er sulten.

Nå skal det sies at eldstemann ikke kommer under "normal" kresenhet. Her ligger det noe annet under. Likevel tror jeg mange dømmer oss, når jeg er på desperat jakt etter en av de håndfull matvarer han spiser eller ser at han får pølse for 4 dag på rad. Det har vært stor jubel når han etter å ikke ha spist pølse hjemme på over 2 år nå spiser kylling og kalkun pølse igjen. Nå har vi enda en ting å variere med. Tenk han kan spise ris m/kikomansaus en dag, grillpølse av kylling og kalkun neste dag, på dag 3 makaroni, på dag 4 risengrynsgrøt. Så repetisjon.

Det er helt j.... å se sitt eget barn sakte men sikkert bli svakere og svakere mens det nekter å ta til seg mat.

[kiki]

Her går det mye i fiskeboller, fiskekaker, kjøttkaker osv. Helt siden vi introduserte middag, har Mathias vært en som brekker seg utrolig mye. I begynnelsen kastet han opp omtrent hver gang han fikk middag, og noen ganger satte han sånn i halsen at han sluttet å puste, og jeg ble livredd. Brød var og et mareritt lenge, men han ble etterhvert flink med det. Jeg merker at han blir flinkere og flinkere, så jeg prøver å utfordre ham litt innimellom med nye matsorter. Men jeg vil ikke presse ham eller skremme ham (og meg) så jeg tar det forsiktig.

Her er det ikke smaken som er problemet, det virker som om det sjeldent er det at han ikke liker noe. Det er konsistensen som er problemet.

Han har litt store mandler, men ikke noe voldsomt. Han er vel en som brekker seg lett tenker jeg.

[Mirasol]

Mat er vanskelig!

Hjemmefra har jeg opplevd mye press rundt det med å spise/ikke spise. Min far har alltid vært svært kresen og min mor har vært så dum at hun har faktisk laget mat etter hans pipe i alle år. Ergo et veldig lite variert kosthold. Mye av den maten min far liker er mat som barn kanskje generelt ikke er glad i, hvertfall var ikke jeg og mine brødre det. Men så lenge han fikk mat han likte så var omkvedet hele tiden at vi MÅTTE spise. Ikke bare smake, men faktisk spise opp det som var på tallerkenen.

Og å gråte i frustrasjon over aldri få mat man likte gjorde det ikke særlig mye enklere å få maten ned! Å svelge med en klump i halsen er nemlig ganske vanskelig. Jeg er noen år eldre enn mine brødre, så når de kom så hadde faktisk situasjonen endret seg litt, men ikke til det bedre. De godtok at den ene ikke spiste poteter etter noen år (ja, det tok noen år før de sluttet å tvinge ham) selv om han måtte jo spise alt annet han ikke likte, han var jo tynn og mager må vite, mens den andre var rake motsetningen. Han fikk hele tiden høre at han ikke fikk mer for han var alltid i overkant stor og rund! Ikke enkelt å ha like gamle gutter hvor den ene måtte tvinges til å spise, mens den andre måtte begrenses. På denne tiden hadde jeg bare lært meg til å spise det jeg likte i smug og spise litt av det jeg ikke likte til middag for da var jeg stor nok til å forsyne meg selv. Jeg var også lubben og da var det jo bra at jeg ikke spiste så mye mat selvfølgelig!

For å gjøre en lang lang historie litt kortere: Jeg sliter i dag med overspising! Jeg kan fortsatt spise i smug for jeg hører enda kommentarene om at "du stapper i trynet ser jeg" fra min far (og onkel) som et ekko om jeg faktisk spiser noe jeg liker og koser meg med. Jeg er litt kresen, og har mye mat som jeg har vonde minner med (brekker meg av synet av ertestuing). Men jeg har også kommet langt ved å jobbe med met selv og mine følelser. Mine to brødre er nå 25 år, begge to er også overspisere, og det er helt klart at det er barndommen som har gjort oss slik. Han som ikke likte poteter som liten klarer heller ikke den dag i dag å spise kokte poteter, han blir fysisk dårlig!

Hva ville jeg med å fortelle alt dette på et forum hvor jeg ikke kjenner noen IRL? Vet ikke, det var bare godt å skrive det av seg! Og samtidig fortelle at selv om man sitter på denne erfaringen selv så har jeg gått i enkelte feller med mine egne barn i perioder. Jeg jobber med saken og barna ser ut til å være litt mindre kresne så nå er vi inne i en god periode.

Det virker som det er veldig mange reflekterte og gjennomtenkte foreldre her heldigvis, tror kanskje generasjonen over oss har mer å lære der.

P.S. Vennligst ikke quote, jeg tror kanskje ikke denne historien blir liggende her til evig tid...

[Azi]

Det var faktisk ganske flaut. Både på hennes vegne og meg da som var så stolt som jeg var!

Her er forresten Zereshk polo bare min ser mye bedre ut! :P

[Azi]

Miamor god klem til deg! Fikk skikkelig vondt av deg nå.

[Gaia]

Maimor - jeg tror du setter fingeren på noe utrolig viktig i historien du forteller. Jeg tror et av poengene med å ikke presse barn til å spise mat de ikke liker er at det er lettere å få et sunt forhold til mat hvis det ikke fokuseres så voldsomt på mat og spising hele tiden.

Jeg har selv en kresen sønn, som heldigvis spise noe, sånn at jeg slipper å bekymre meg for at han ikke får i seg tilstrekkelig mat. Vi forsøker å gjøre spisestundene til en trivelig samlingsstund. Han får lov til å spise det han vil ha av maten, og han tvinges ikke til å smake på mat han ikke vil smake på. Men han får ikke servert noe annet enn det vi har til middag, og får ikke lov til å fylle på med annen mat mellom måltidene. Jeg syns det har bedret appetitten hans betraktelig. Jeg forsøker også å servere spennende og variert mat, samtidig som jeg lar en del av favorittrettene hans være gjengangere.

Dessuten syns jeg det er en stor forskjell på å ha barn som "bare" er kresne, men likevel får i seg nok mat i løpet av en dag, og barn som er småspiste, spisevegrere eller allergikere. De som bare er kresne kan man stille strengere krav til enn de barna som faktisk har spesielle behov. Snupp får ikke pannekaker til middag hver dag, selv om han gjerne skulle hatt det, da det ikke er nødvendig for oss å servere pannekaker hver dag for at han skal få i seg nok mat.

Jeg må forresten legge til at Snupp er typen som er villig til å smake en gang. Hvis han ikke liker det så spytter han ut igjen. Og så nekter han å smake neste gang. Det er dessuten helt bingo hva han liker, han spiser f.eks. cherrytomater og tomatsuppe, men liker ikke vasne, smaksløse tomater. HAn spiser gjerne mengder med sylteagurk, men liker ikke vanlig agurk osv.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Azi og Polyanna: Da er det snakk om semikresne barn igjen.

Absolutt! Jeg har ikke veldig kresne barn, men svarte bare på spørsmålet om "hvordan man får dem til å smake".

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Han har litt store mandler, men ikke noe voldsomt. Han er vel en som brekker seg lett tenker jeg.

Bare vær litt på vakt med det med mandlene. Niesen min fikk også beskjed om at de bare var "litt store". Utallige infeksjonsrunder og et helt ødelagt forhold til mat senere så ble de endelig operert. De er altfor restriktive med mandeloperasjoner, spør du meg!


Jeg tror forresten helt sikkert det er mange som gjør en del "feil" på dette temaet. Jeg vet at min bror og svigerinne håndterte niesen min sin småspisthet aldeles galt. Både ved det jeg har sett selv, samt at svigerinnen min selv sier at hun skulle ønske hun hadde visst mer om hvordan hun skulle takle det da hun stod oppi det. Jeg tror det er et felt der det er utrolig lett å bomme, fordi
- mange vet rett og slett for lite om mat og kosthold. Svigerinnen min tenkte for eksempel ikke over at fri tilgang til kjeks og "Kjeft"-saft ville gi dårligere matlyst til middag, eller at det slett ikke var det samma hva de spiste, bare de spiste
- vi har utrolig sterke instinkter på å få i ungene mat. Det er liksom hovedoppgaven vår, det. Ved siden av å beskytte dem mot ville dyr... Det krever utrolig viljestyrke å puste med magen når barna går gjennom spisevegringperioder, slik at man ikke utvikler et "måltider er en maktkamp"-dynamikk man aldri blir kvitt!
- Mange av oss har ballast fra en gæren generasjon før oss. Med mattvang, "flinkhet" rundt spising, eller at mat egentlig er en fiende.

Så jeg syns det burde vært mye mer hjelp å få rundt dette temaet. Jeg syns det er helt koko at man har hjelp fra helsestasjonen omtrent ukentlig det første året man har barn (da det tross alt er lettest!), og så, når trøbbelet starter, med trass, matproblematikk, sosiale ting, språk, etc., da er man helt alene, plutselig.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Bare vær litt på vakt med det med mandlene. Niesen min fikk også beskjed om at de bare var "litt store". Utallige infeksjonsrunder og et helt ødelagt forhold til mat senere så ble de endelig operert. De er altfor restriktive med mandeloperasjoner, spør du meg!

Legen på helsestasjonen sa de ikke var store, fastlegen sa de var litt store og ØNH-spesialist sa de var litt store, men ikke slik at det skulle ha betydning. De opererer uansett ikke før han er 2,5 år. (er nå 16 mnd)

Men vi følger med ja, og jeg mener mandlene kan være litt av årsaken til at han ikke klarer klumper i maten, at han sover elendig og at han er syk nærmest konstant. Han har og kronisk mellomørebetennelse, som ØNH- legen var årsaken til infeksjonene og søvnproblemene. Så vi får se når vi får bukt på den betennelsen. (går på antibiotika nå, hvis den ikke hjelper blir det dren)

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kiki, her.

Legen på helsestasjonen sa de ikke var store, fastlegen sa de var litt store og ØNH-spesialist sa de var litt store, men ikke slik at det skulle ha betydning. De opererer uansett ikke før han er 2,5 år. (er nå 16 mnd)

Men vi følger med ja, og jeg mener mandlene kan være litt av årsaken til at han ikke klarer klumper i maten, at han sover elendig og at han er syk nærmest konstant. Han har og kronisk mellomørebetennelse, som ØNH- legen var årsaken til infeksjonene og søvnproblemene. Så vi får se når vi får bukt på den betennelsen. (går på antibiotika nå, hvis den ikke hjelper blir det dren)

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

[Azi]

Du er inne på noe der ja. SYnes det var mye letre når dem va baby, ennd a dem ble større. Skullle hatt bedre oøpfølging heller ikke baer de føreste 12 månede.

[Polyanna]

Begynt på rødvinen, Azi?

[Azi]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Begynt på rødvinen, Azi?

Ikke smart å drikke på tom mage nei!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Du er inne på noe der ja. SYnes det var mye letre når dem va baby, ennd a dem ble større. Skullle hatt bedre oøpfølging heller ikke baer de føreste 12 månede.

Haha Azi da.