Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

[Muskat]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Det er så utrolig kjedelig å kjøre når noen sitter ved siden av og sover!

Ja, helt enig! Jeg blir sur når mannen sover når jeg kjører. Dermed blir det til at han kjører mest når vi er på langtur, jeg er våken uansett jeg. På korte turer kjører som sagt jeg oftest, da rekker han ikke å legge seg til å sove, og jeg får bestemme veien.

[Fadese]

Vi kjører cirka like mye, tror jeg.

[Sonar]

Mannen kjører når vi begge er med. Jeg trives best med det. Jeg kjører bil hver dag, så kjøringen blir holdt vedlike. Jeg er blitt flinkere å tilby meg å kjøre på langturer, men jeg trives best med at han kjører. Slik er det bare.

[Martis]

Det er stort sett mannen som kjører når vi begge er med i bilen. Han liker å kjøre og jeg liker å styre med musikken, lese i kartboken, la tankene vandre og ordne med ungene.

Jeg er ikke så veldig bekymret for mine egne kjøreferdigheter, da jeg pendler 10 mil om dagen til jobb (når jeg ikke er i permisjon) og jeg har kjørt bil ulykkesfritt i snart 18 ( ) år.

[Mandarin]

Vi kjører begge to. Den som vil får kjøre.

[Maverick]

Umandig.

[Kråka]

Jeg kjører, han leser bok. Han kjører når jeg blir lei. Jeg kjører mest, men så maler jeg hus og skifter dekk på bilen også da.

[Dixie Diner]

Ja her er det hvertfall sånn at mannen liker det mye bedre enn meg. Jeg vet ikke hvorfor? Det er bare sånn. Han er generelt med interessert i biler enn meg da og liker å mekke og sånt. Hadde det vært omvendt, hadde jo jeg kjørt mest. Jeg kjører som sagt uansett så ofte jeg kan alene, så jeg holder jo kjøreferdighetene mine vedlike. Dessuten er det litt sånn "like riding a bike", føler jeg.
Jeg synes det er dumt at man automatisk går ut fra at om mannen alltid kjører så er det kun pga. fastgrodde kjønnsroller, men jeg skjønner også at man lurer på hvorfor det så mye oftere enn menn som kjører enn kvinner. For det ER jo et godt spørsmål.

[Java]

Småturer - hipp som happ

Langturer - egentlig hipp som happ, men jeg vil gjerne sove så da kjører han. Det er ikke et inngrodd mønster, og lar seg lett endre ved behov. Før jeg ble så gammel at jeg benytter enhver anledning til å sove delte vi 50-50.

[Pingis]

Hos oss kjører mannen min, for det er han som har lappen. Men det er jeg som fyller bensin.

[Siw]

Vi deler på det,samme hvem som kjører bare vi kommer fram!

[Anne C]

Er det egentlig noe forskjell på å påpeke at man deler på husarbeidet og det at man han en mann som har tatt konas etternavn?

[Candy Darling]

Det som er det interessante spørsmålet her er jo hvorfor det er sånn at så mange menn liker bedre å kjøre enn å sitte på, mens kvinnene ofte har det omvendt (eller i det minste ikke har noe i mot å sitte på). Ikke på individnivå, men på samfunnsnivå. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er så mange menn som ikke trives i passasjersetet, ei heller at mange kvinner, særlig en generasjon eldre enn oss, ikke liker å kjøre når mannen sitter på.

Og hvis man synes det er et problem (samfunnsmessig, ikke individuelt), så er det jo bare én ting å gjøre, nemlig å endre atferd. Jo flere menn som sitter shot gun, jo mindre sannsynlighet er det for at enkelte føler det "umandig".

[Blå]

Jeg skjønner godt at mange føler at det tradisjonelle er det mest "naturlige" og det som "passer best for dem". Det er jo det vi er vant til fra vår oppvekst og fra folk rundt oss. Jeg har for eksempel vokst opp med en far med sertifikat og en mor uten.

Som jeg sa så kjenner jeg mannen min og meg selv godt nok til at jeg tror at dersom vi begge hadde hatt sertifikat samtidig så ville han ha kjørt mest og vi ville begge ha syntes at det var naturlig. Fordi han er mye mer selvsikker enn meg. Det har selvfølgelig veldig mye med kjønn og sosialisering å gjøre. Og vi har klart å arbeide med det akkurat på det området nettopp fordi det bare er meg som kjører. Og jeg er glad for at mine døtre ser det som naturlig at det er en kvinne som kjører.

Som sagt, jeg forstår godt at det føles naturlig. Jeg synes likevel at man av og til kan sette spørsmålstegn ved hvorfor ting føles naturlig. Og jeg synes at det er spesielt stor grunn til å sette spørsmålstegn når det er det tradisjonelle som føles mest naturlig. I hvor stor grad er våre personlige preferanser styrt av vår sosialisering og når er det et poeng å prøve å snu det bevisst?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Som jeg sa så kjenner jeg mannen min og meg selv godt nok til at jeg tror at dersom vi begge hadde hatt sertifikat samtidig så ville han ha kjørt mest og vi ville begge ha syntes at det var naturlig. Fordi han er mye mer selvsikker enn meg. Det har selvfølgelig veldig mye med kjønn og sosialisering å gjøre.

Den eneste grunnen til at manne min er mer selvsikker i trafikken enn meg er fordi han har hatt lappen i 22 år og jeg i bare 5 år. Nå er jeg kanskje litt mer uavhengig av mannen min enn han skulle ønske jeg var, jeg vil klare meg selv, han vil gjerne være mannen som passer på og hjelper kona si . Poenget er at han kjører mest på langturer fordi jeg ikke gidder og fordi jeg heller vil slumre i passasjersetet.

[Go\jenta]

Mannen kjører alltid, siden jeg ikke har lappen.
Deilig å være passasjer...

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Og hvis man synes det er et problem (samfunnsmessig, ikke individuelt), så er det jo bare én ting å gjøre, nemlig å endre atferd. Jo flere menn som sitter shot gun, jo mindre sannsynlighet er det for at enkelte føler det "umandig".

Jeg har tenkt på akkurat det, for jeg vil ikke at barna mine skal tro at det er mer naturlig at pappa kjører enn at mamma kjører. På korte turer kjører vi like mye, men på lange turer kjører han mest, fordi jeg liker å sove. Pappa kjører og mamma sover. Før vi fikk barn delte vi mer likt på den biten, jeg bør ta rattet mer nå også, jeg er jo en rollemodell.

[Blå]

Jeg er egoistisk nok til at jeg har planlagt å fortsette å være hovedsjåfør på lengre turer. For da slipper jeg utdeling av kjeks og juice og megling i konflikter i baksetet. Og det er mannen blitt flink til etter flere år som passasjer.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg er egoistisk nok til at jeg har planlagt å fortsette å være hovedsjåfør på lengre turer. For da slipper jeg utdeling av kjeks og juice og megling i konflikter i baksetet. Og det er mannen blitt flink til etter flere år som passasjer.

Vi har fremdeles bakovervendt bilsete i baksetet. Når babyen mister smokken sin er det en akrobatisk øvelse å finne smokken og få den på plass igjen. Jeg er bedre til bilakrobatikk, og det er pga størrelse og ikke kjønn. Det beste er å ha storesøsken som er bedre plassert og kan ta den biten.

Jeg har også gjort som du sier, vært egoist og valgt å kjøre for å få en mer behagelig tur om jeg har skjønt at soving allikevel utgår (selv om jeg sier at han kjører mest på langturer kjører han jo ikke hele tiden).

[Camilla82]

Mannen