Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Nei, nå er du vrang, aC. Jeg slang jo på en smiley som sa at det kanskje ikke er den eneste sannheten, ikke sant?

En ansvarsfraskrivende smiley hjelper fortsatt ikke når du formulerer deg på den måten.

[Jinx]

Jeg er minstemann,og den eneste som klarer meg selv. Eldste er et umulig tilfelle, midterste prøver vel.Men er millionær i 2 timer etter lønning.

[Java]

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?


Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste. Nå tenker jeg på ungene mine. Jeg ser at jeg har en tendens til å dra dem med oppover fordi jeg tror de mestrer tidligere og tidligere. Kanskje ingen god ting det heller. Jeg tror f.eks. ikke at min minste kommer til å få påsmurt frokost når hun er syv. Det gjør min eldste nå, rett og slett fordi det er mest praktisk å smøre til alle når vi først er i gang.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?

Jepp. Jeg ser absolutt det. Spørsmålet er vel mer om foreldre bør "styrke" et hjelpeløst personlighetstrekk eller forsøke å få personen til å overvinne det og bli mer selvstendig.

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

Hæ? Kaller du meg en dårlig mor?

Jeg tror du er inne på noe der. Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

Det var en veldig god formulering. Og sånn føler jeg det også.

[AprilRyan]

En ting er jo å være behøvd hele tiden fordi ungen ikke trenger å lære, eller ikke duger som voksen, for eksempel ved at mor vasker klær og lager mat. Altså at foreldrene gjør oppgaven igjen og igjen uten at ungen lærer det. Noe annet er når behovene endres naturlig ettersom ungen vokser til og at foreldrene kan øse av sine erfaringer etter hvor i livet ungen er. En er jo aldri ferdig utlært på alt og foreldre har sannsynligvis en del livserfaring.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Svigermoren min (og for så vidt samboeren) er litt for ugjensidig for min smak. Når de er på besøk, får vi knapt ta oppvasken selv. Jeg får en rar følelse i munnen av å sitte ung, frisk og arbeidsfør i sofaen og bli vartet opp av svigermor. Samboer lener seg tilbake og koser seg, og jeg kjenner det irriterer meg litt. Håper virkelig ikke mine barn forventer noe slikt av meg når den tid kommer.

[AprilRyan]

Selvstendighet og avhengighet er ikke utelukkende en positiv og negativ egenskap i mitt hode. Jeg vil på mange måter si at jeg føler meg avhengig av mamma. Hun er på mange måter enda mamma med stor "M" for meg. Var med på begge fødslene mine, hadde stor forståelse og omsorg for meg da ting var tungt i svangerskapet og rett etter fødselen. Det var så godt å føle den formen for omsorg som bare hun kan gi. Jeg vet at jeg alltid kan gå til henne om det skulle være noe.

Å være altfor selvstendig kan være en svakhet i like stor grad som å være for avhengig. Jeg håper mine unger tør å be om hjelp økonomisk, praktisk og følelsesmessig når de blir voksne. Det blir ikke negativt før barnet tapper foreldrene, krever, forventer, er utakknemlig og ikke er villig til å stille opp i retur.

[Turte]

Det må nok bli meg.

Midt i søskenflokken.

[TheVoice]

I min familie er det lillesøsta mi som trenger mest hjelp.... og som ble senest "voksen"...

I sambo sin brødreflokk ser vi tydelig at bror i midten får mye mer hjelp og attention enn resten. Vi føder et barn, klarer oss selv på to studentinntekter, finner jobb, betaler masse rente i rentehelvette osv uten et knyst fra dem.
Da bror i midten er blakk mot helga, han som tjener 17000 utbetalt og bor hjemme, ja da fører de over 500 kr glatt og dette skjer visst ofte.
De venter også til han kommer hjem sent på natten og lager mat til han da. De vasker klærne hannes osv osv. En helt annen måte blir han oppdratt på en mannen min. Mannen min er independent, har måttet lage middagen sin sjøl osv og fikser mye bedre enn meg her i huset Men man skulle ikke tro at han har samme foreldre som broren...............stoooor forskjell.

Og minstebror blir også litt glemt syns jeg.

[lalill]

Eg har tidligare svart i tråden at ingen av oss fem søsken skil seg ut som spesielt hjelpelaus, men at eg som minst nok har fått litt ekstra.

Men eg må vel innrømma at eg har hatt ei lang ungdomstid, i betydningen lite ansvar og få plikter. Det var ikkje uansvarlig å ta ei lang utdanning, men det gav få vaksenpoeng å bu i kollektiv og ha deltidsjobb på pub. Mamma og søster mi hadde mann, barn og hus då dei fylte 23, eg låg ti år etter.

[Apple]

Min bror, den yngste!
Min mor fikk ham endelig til å flytte nå nylig, 28 år gammel.
Kan knapt koke vann.

[Hønemor!]

Har en yngre bror, men ingen av oss er noe mer hjelpesløs enn den andre.

Når det gjelder min mann og hans søsken (eldre halvbror og en lillesøster og en lillebror, som er tvillinger). så er det de to yngste som har utpekt seg ja. Først, stakkars datter, men det har heldigvis gått over. Nå er det yngstebror på snart 30 som blir sydd puter under armene på av svigers, og de skjønner ikke det at det faktisk er veldig dumt (tror de tok det litt til seg sist mannen kommenterte det). Han bor jo alene og det gjør jo ikke de andre så da er det jo ekstra synd på han. I tillegg er han veldig surrete, men det gjør jo ikke noe når alle andre har kontrollen på det viktigste.

[Wit]

Orket ikke lese hele tråden, men min lillesøster er helt opplagt den "hjelpeløse" i vår familie. Jeg har hele livet klart meg selv og gjort det godt på skolen. Min søster sto på videregående, og da ble det nesten flagget for henne...... Hipp-hurra!!!!

[Mamarazzi]

Jeg savner: Jeg er enebarn - og ikke hjelpeløs...

Min mor er enebarn, min far er enebarn (dvs. har to halvsøsken han ikke har kontakt med), min datter er enebarn.

Faller visst ikke under beregningsgrunnlaget...

Eller; mannen min har dog en lillesøster - hun er kanskje hakket vassere enn ham...

[Polyanna]

Da kan du svare "ingen som har pekt seg ut som det, i grunn".

:har tenkt på alt:

[Veronal]

Vi er begge like selvstendige.

[Siwa]

Vi er to søsken, og egentlig ingen av oss som trenger mer hjelp enn den andre..

Jeg blir nok stemplet som bortskjemt av min eldre søster, fordi jeg har "et bedre" forhold til min mor.. Dvs vi treffes og omgåes oftere
Min søster har strevd mer med skolegang, og valgte å ta opp et helt år.. mens jeg seilet gjennom på lykke og fromme