Likte du å gå gravid?

[Pepper Lemon]

Enkelte elementer ved å være gravid elsket jeg. Som magen som vokste, det syntes jeg var kjempegøy. De synlige endringene ved kroppen generelt var spennende, som synlige blodårer, puppene som vokste, en annen rundhet i ansiktet osv. Fascinerende å følge med på. Og sparkene var fint, og følelsen av å knytte seg til barnet. Jeg merket ikke noe til det andre kaller hormonhelvetet, og det gjorde nok ting enklere. Næh, det var mye jeg likte.

Men på den negative siden? Oh, mye fælt. Komplisert svangerskap, med fryktelig mye skumle inngrep og sånt. Og mye fysiske smerter. Og jeg var skrekkelig redd i lange perioder. Og så var det belastende å ligge i 24 uker (!). Så jeg er veldig glad jeg ikke skal gjøre det igjen.

[Ru]

Både ja og nei.
Ja, jeg elsket det når den lille runde kulen kom og jeg var gravid-gravid og Afipranen virket og jeg kunne spise noe uten å kaste opp. Formen var finfin på midten av svangerskapet og alt var bare blomster og sommerfulger.
Og så nei. Nei-nei-nei. Fyttirakker'n, det finnes artigere ting enn å stå med hodet i do hver dag.

Nå har jeg jo i tillegg utviklet svangerskapsangst, og blitt helt nevrotisk etter å ha mistet to ganger.

[Frøydis]

Jeg likte det, på tross av kvalme, spying og halsbrann. Men jeg ropte ikke hurra liksom.

[Gaia]

Graviditet er ene og alene et middel for å nå et mål. Jeg trivdes overhodet ikke som gravid, selv om det å kjenne på sparkene var veldig koselig. Når det er sagt så er jeg utrolig taknemlig for at jeg har fått oppleve det to ganger. Og premien, den gjør det verdt alt slitet!

[Mandino]

Både ja og nei. Første svangerskapet var kjempefint og jeg koste meg med voksende mage og lite plager. Andre svangerskapet var tungt fra første stund. Kvalme, sure oppstøt, bekkenløsning og krykkebruk i månedsvis. I tillegg hadde jeg konstant dårlig samvittighet for halvannenåringen min som jeg ikke følte jeg var ordentlig mor for i denne tiden.

[Adele]

Jeg synes at det var greit nok. Begge mine svangerskap og fødsler var enkle og ukompliserte, men jeg var ukomfortabel med å legge på meg så mye. Likevel er jeg fryktelig babysyk nå og drømmer om nr 3. (men det har mest med premien å gjøre!)

[Skilpadda]

Ja, jeg likte det. Jeg har sittet og prøvd å tenke ut noe mer utdypende enn som så, men det kommer jeg egentlig ikke på. Jeg hadde et veldig greit svangerskap, jeg var glad for å være gravid, og tjukk og i dårlig form var jeg allerede fra før, så det aspektet kom heller ikke som noe sjokk. Og så likte jeg å kjenne barnet som sparket i magen.

[Kims]

Ja, det gjorde jeg.

[Crimina]

Jeg synes det var slitsomt å gå gravid.
Både psykisk og fysisk.

[Enhjørning]

Ja, jeg elsket det.
Begge gangene.
Jeg reflekterte faktisk over det nå i sommer, at jeg sannsynligvis var en av disse sprudlende, strålende gravide som var egnet til å ergre gråstein på andre som er mer plagt med vondter og andre ting.
Omtrent som Polyanna beskrev sitt første svangerskap tenker jeg.

Jeg har vært vidunderlig sprek, spesielt nå i det siste svangerskapet, og jeg har elsket hvert minutt av det.
Jeg har strålt og glødet over en lav sko, og strøket og strøket på magen og virkelig kjent etter hva som skjedde med og i kroppen min, og beundret og elsket den store magen og fremhevet den med fine klær, og og og ...

[turi]

Elsket å gå gravid, særlig nå når jeg tenker tilbake på det. Litt rart å tenke på at jeg aldri skal være det igjen.

[Mistral]

Jeg elsket det og var sånn Polyanna-sommerfugl-gravid. Det er ubeskrivelig trist at jeg sannsynligvis ikke får oppleve det flere ganger.

[Candy Darling]

Nei. Det var litt spennende og magisk også, men generelt var det omtrent like morsomt som en 42 uker lang forkjølelse. Trøtt, sliten, trøtt, vondt, slapp, trøtt, sur, sliten.

[Rug]

Stort sett synes jeg det er fantastisk (med unntak av den ene uken jeg var kvalm med nr 2, men det tør jeg nesten ikke si høyt i denne tråden).

Jeg sliter med at jeg blir så ubeskrivelig trøtt det første trimesteret og litt til, men med hjemmekontor er jo det svært overkommelig. Sofaen er jo så tilgjengelig. Jeg håper virkelig at jeg får gjøre det en gang til.

Jeg sliter mer med det første halve året etter fødsel...

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei. Det var litt spennende og magisk også, men generelt var det omtrent like morsomt som en 42 uker lang forkjølelse. Trøtt, sliten, trøtt, vondt, slapp, trøtt, sur, sliten.

Det var en utrolig god beskrivelse. Mitt tredje var sånn. Kontinuerlig "ikke helt i slag", lizzom.

[Gerbera]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei. Det var litt spennende og magisk også, men generelt var det omtrent like morsomt som en 42 uker lang forkjølelse. Trøtt, sliten, trøtt, vondt, slapp, trøtt, sur, sliten.

Ganske riktig beskrevet synes jeg. Kroppen min er nok hverken laget for å gå gravid, ei heller føde barn. Men jeg har fått to flotte barn alikevel da, men det blir nok ikke fler.

Nei!

[Ru]

Jeg har kommet frem til at fra uke 23-ish er det ok.
Begynnelsen, derimot, det er bare helt jævlig.

[Karima]

Shit. Hvor gal er jeg som blir babysyk av denne tråden? :avslutter abonnement:

[sindrome]

Stemte JA! Fordi overveiende har jeg virkelig likt å gå gravid (enda bedre om ikke det hadde vært for omverdenen...). Med storesøster var alt en dans på roser. Ble gravid på første ICSI og klarte å ikke være redd for å miste e.l. Fikk tilogmed ks uten at jeg hadde gjort noe særlig forsøk på å føde eller at det var noe veldig fare på ferde. Med lillesøstrene (tvillinger) var jeg mye mer sliten og syntes det var tungt psykisk. Allikevel koste jeg meg mye med å være gravid og strikket klær til dem og var glad for å være gravid.
Men kan også si at jeg ikke akkurat lengter etter å være gravid igjen og når jeg ser/hører om andre gravide så tenker jeg: Dem om det!! Glad det ikke er meg.
Konklusjonen er vel at jeg har fått min dose. Selvom jeg ikke utelukker at jeg om noen år blir babysyk...