Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

[tink]

I jobbsammenheng hender det at enkelte kunder tviler på mine kunnskaper på bakgrunn av kjønn og alder, som oftest prater jeg dem i senk - eller så påpeker jeg hva som er mitt fag, og at ingen er eksperter på alt.

Jeg møter også fordommer basert på dialekt, enten det nå er folk som mener jeg snakker for lite bredt til å være trønder, eller at de tror jeg har vokst opp med karsk, griserøkt og traktorkjøring. Da forklarer jeg som oftest at jeg kommer fra byen, ikke landet. Det forklarer både kulturbakgrunn og dialekt(mangel). Nå tror jeg ikke alle som er vokst opp på bygda i trøndelag drikker karsk og kjører traktor hver dag heller, men kanskje noen.

[Lorien]

Jeg er så blond at jeg ikke legger merke til det om noen møter meg med fordommer. Ikke greier jeg å la det affisere meg nevneverdig heller, jeg har da jaggu nok med å sloss mot mine egne fordommer om jeg ikke skal bruke tid og krefter på å hamle opp med andres.

[Ru]

Ikke så ofte nå lenger, men som ung kvinnelig it-tekniker var det mange som ikke helt trodde på at jeg kunne fikse en pc, gitt. Og jeg har støtt på nok av folk som vil snakke med noen som vet hva de driver med/kan dette vanskelige greiene her/blablabla.
Jeg pleide å spørre om de ville ha hjelp eller ikke.

[Neados]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du er mer overbærende enn meg. Sånt tror jeg jeg hadde KLIKKET av! Jeg blir irritert bare jeg leser det.

Tro meg, jeg har klikket med store bokstaver, men jeg føler det finnes bedre måter å bruke den energien på. Og noen av de som ikke skjønner har vi bare måtte slutte være sammen med. Så er det jo noen som man ikke kommer seg så lett unna og der prøver jeg tenke *uvitende,uvitende,uvitende* og puste med magen.

[Minty]

Skal vi se; jeg har en 6 år lang universitetsutdannelse men jobber med noe som ikke er relatert til den i det hele tatt. Det er visst fryktelig rart ifølge enkelte, og jeg har bevisst sluttet å fortelle at jeg faktisk har denne utdannelsen. Jeg oppdaget nemlig at folk begynte å forholde seg til meg på en annen måte enn de gjorde før de hørte hva jeg har hovedfag i. Man er visstnok litt sånn dum hvis man ikke "bruker utdannelsen sin". Noen mener også at jeg går rundt og er høy på pæra fordi jeg jobber et sted hvor mange ikke har utdannelse utover ungdomsskolen. De gangene dette blir et tema er jeg nøye med å påpeke at det er trivsel som betyr mest for meg; jeg kan jobbe med nær sagt hva som helst sålenge jeg liker jobben og har et godt arbeidsmiljø.

I tillegg er jeg overvektig og automatisk lat og uten selvdisiplin ifølge mange. At jeg uten problemer kan jogge 1 time i strekk i kupert terreng og er mye sprekere enn mine slankere venninner er visst ikke så viktig; det de ser er lunsjporsjonene mine og kanelbollen jeg innvilger meg i kantina på fredager liksom. Når jeg merker disse fordommene blir jeg noen ganger lei meg, andre ganger sint. Men det hjelper sjelden å prøve å forklare folk dette, "det er jo bare å ta seg sammen og spise mindre".

Noen av vennene våre vet jeg har fordommer mot oss fordi jeg og samboeren min er såkalt lavtlønte. Akkurat dét driter jeg i; det handler om prioriteringer og når jeg ser hva de velger å bruke pengene sine på syns jeg ærlig talt de kan holde seg for gode til å diskutere hva vi velger å bruke våre på.

[Inka]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Polyanna var enig med deg, trur eg.

Ah, jeg ser det nå.
Jeg tolka det visst som at jo mer folk lata som om fordommene ikke var der, desto mer var det et bevis på at de affiserte en.

[kie]

Jeg har erfaring med en del fordommer siden min familie ikke er helt A4, men når jeg tenker etter så har det ikke vært så plagsomt mye av det i det siste. Verre er det i grunnen når fordommene rammer barna. Da blir jeg arg.

[Susse]

Jeg får kommentarer om at jeg må være Smith eller noe slikt siden jeg skal ha nr. 4. At alle barna er med samme mann er visst også noe som er veldig snodig. Jeg pleier å svare at han som er i magen nå er et ekte kjærlighetsbarn.

[Føniks]

Har vel egentlig bare slitt med 2 fordommer, ihvertfall som har satt spor.
Det ene har gått på morsmål, opprinnelse og liggnende siden jeg har et ikke norskt navn. Som mange andre nevner, så flink du er til å snakke norsk.
Det andre har vært faglig rettet. Jeg begynte i IT-bransjen i -95 og da var det ikke mange andre 21 år gamle jenter i firmaet.

Jeg prøver å heve meg over kommentarer som barn med 2 forskjellige menn og gift og skilt i ung alder. Det er ikke verdt en kalori.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av A&A, her.

De fleste fordommer som jeg møter gå på min etnisitet og religion.

1. Da jeg var gift, spurte folk alltid meg om det var tvangsekteskap. Når jeg svarte nei, var neste spørsmål altid var det arrangert ekteskap. Folk ble alltid overasket når jeg sa at nei det er ikke tvangsekteskap eller arrangert ekteskap, og nei vi er heller ikke i slekt og vi giftet oss av kjærlighet.

2. Eldre mennesker sier alltid at jeg må jo være født i norge siden jeg snakker så bra norsk.

3. Den ene barnehage assistenten kommenterte alltid når min sønn hadde fått nye klær eller klær som hun syntes var av bra merker. Sa til og med at hun ikke trodde at innvandrermødre var så flinke til å kle ungene sine.

4. En tidlig morgen jeg var å leverte sønnen min i barnehagen klappet de håret hans for afrikanere kunne jo umulig ha så fint hår. Personalet i barnehagen sammenlignet han med en annen afrikans gutt som gikk på hans avdeling. Det de ikke viste var at jeg var ennå i barnehagen, så jeg hørte alt. Jeg gikk bort til dem og sa, ja dere vet vi afrikanere er like forskjellige som dere europeere. Da ble det stille.

Å, gud bedre.

[amo]

sammen med Polyanna.

[Malus]

A&A: jeg også. Er det mulig?

[Vianne Rocher]

De største fordommene jeg møter er i forbindelse med at jeg studerer "enda" . Jeg fyller jo 29 straks og de aller fleste i min omgangskrets er jo ferdigstudert og ute i jobb for en god del år siden. Faktum er at jeg ikke har studert sååå lenge og at jeg har fått et barn midt inne i studier, men det er visst ikke så relevant
Også møter jeg en del fordommer fordi jeg lever på Rochermannen rent økonomisk. Slikt gjør jo ikke normalt oppegående kvinner i dagens norge .


Ja, også er jeg visst "Møring" og vi er Grådige, rike og glade i blandaball(saltfiskball)

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og er det en "fordom" at folk lurer på om man ikke skal ha flere barn? Det er kanskje frekt og utidig å mase om det (det synes jeg selv også), men en fordom?

Det å lure på om man vil ha fler barn i seg selv er nok ikke en fordom, men jeg opplever fordommer som at jeg er egoistisk som ikke vil skaffe søsken til min datter, eller at alle enebarn blir bortskjemte eller ensomme.

[Milfrid]

Hmmmm, de fordommene jeg har møtt tror jeg faktisk jeg har møtt på her inne I RL er jeg nok fullstendig tonedøv mht å plukke opp slike ting, selv om det helt sikkert er noen som Tenker Sitt mht det faktum at jeg sa opp jobben og nå lever slaraffenlivet i USA. Levde - studentlivet er det ikke mye slaraffen over.

Mn ut over det? Tror ikke det. Kommentarer om at jeg er blond har jeg alltid tatt som forsøk på å være morsom. Ellers er jeg fryktelig A4 så det er lite ånrette fordommene mot, gett.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg blir sikkert møtt med mange fordommer fordi jeg er veldig overvektig, men det er sjelden folk sier ting om vekta mi direkte til meg, men at de "tenker sitt" tar jeg nesten som en selvfølge.

Jeg tenker stikk motsatt av deg. Jeg er veldig overvektig selv, men jeg tar det som en selvfølge at folk forholder seg til meg på en ordentlig måte og at de ut over det ikke tenker noe spesielt om meg. Når det gjelder de som kjenner meg går jeg ut i fra at de synes jeg er en ok dame.

Jeg farter rundt i den tro at folk vil meg vel. På den måten har jeg vel stilt inn mine sosiale antenner på en måte som gjør at jeg nok ikke tar inn over meg så mye av eventuelle fordommer rettet mot meg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tenker stikk motsatt av deg. Jeg er veldig overvektig selv, men jeg tar det som en selvfølge at folk forholder seg til meg på en ordentlig måte og at de ut over det ikke tenker noe spesielt om meg. Når det gjelder de som kjenner meg går jeg ut i fra at de synes jeg er en ok dame.

Jeg farter rundt i den tro at folk vil meg vel. På den måten har jeg vel stilt inn mine sosiale antenner på en måte som gjør at jeg nok ikke tar inn over meg så mye av eventuelle fordommer rettet mot meg.

Det kan jo være som jeg skrev i innlegget mitt tidligere, at en del fordommer og antagelser ligger hos én selv.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det kan jo være som jeg skrev i innlegget mitt tidligere, at en del fordommer og antagelser ligger hos én selv.

Det betviler jeg ikke. Samtidig er det jo lett å se ut fra undersøkelser at der finnes en god del fordommer blant folk bla. overfor overvektige.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Det betviler jeg ikke. Samtidig er det jo lett å se ut fra undersøkelser at der finnes en god del fordommer blant folk bla. overfor overvektige.

Ja det vet jeg, men jeg tenkte mer generelt i forhold til tråden. En del fordommer er kanskje ting folk tror andre tenker.

[Camomilla]

Fordommer mot overvekt, den har jeg kjent på kroppen ja.
Bare fordi man er det så tror folk at man rett og slett er en dust.

Ett eksempel:

Ved flere anledninger har vi vært på tur med jobben il mannen, der er det ei som ikke har pratet med meg, kun målt meg opp og ned med blikket. Det er ikke en på jobben hans, men kona til en i samme bransje. Mannen hennes har heller ikke gjort annet enn å måle meg.
I våres var det ny tur med de samme menneskene, da hadde jeg gått ned 23 kilo, gjett hvem som kom og hilste, pratet og skulle både drikke vin og shoppe med meg. Den dama ja.