I lys av en del andre tråder

[Zefid]

Jeg må si jeg sitter med en bittersøt smak i munnen etter å ha både fulgt og deltatt i diskusjoner som omhandler ungdom og seksualitet på forskjellige plan, alt fra kondomutdeling av natteravner, "vennesex" og når og hvordan man skal fortelle våre håpefulle om blomster og bier og seksualitet generalt og ikke minst prevensjon osv osv osv

Jeg syns det er en del holdninger ute å går som ikke faller i god fisk hos meg i det hele tatt, jeg kjenner meg selv veldig godt, jeg har et sunt, åpent og veldig godt forhold til mine barn på alle plan og jeg tør absolutt være en tydelig men forståelsesfull voksen og ikke en kul kompisfigur.
Jeg prater med mine barn om absolutt alt og jeg følger godt med på hva de går gjennom på skolen slik at jeg/vi kan følge det opp hjemme, og det hender det dukker opp temaer som jeg kanskje ikke hadde tenkt å ta opp på noen år enda, men dukker det opp tar jeg det der og da uten bortforklaringer eller feilinformasjon som at barn blir født ut av rompa eller lignende (ja, det er det faktisk noen som sier)

Jeg ser min viktigeste oppgave som forelder å hjelpe barna mine til å bli selvstendige individer med trygghet på hvem de er og en stolthet for sine meninger, holdninger og en stor respekt for seg selv og med det mener jeg respekt for andre kommer naturlig.

Etter min mening kan man ikke ha særlig selvrespekt hvis man utleverer det mest personlige man har, nemlig kroppen og seksualiteten sin, til hvem som helst når som helst barte fordi det er drifter vi er født med og den naturligste ting i verden.
Sex ER en av de sterkeste driftene vi har, men det er ikke det samme som at det er helt naturlig eller riktig å ha seg med kompiser eller andre tilfeldig utvalgte.
Det går fint an å styre sine lyster, det fine med seksualitet, alkohol, røyk, piercing, tatoveringer og andre ting ungdommer ønsker å eksprimentere med når de kommer i 12-13-14 årsalder alt ettersom interesser og personligheten til barna, det er at det er aldri for sent å prøve, det er aldri for sent å ha sex for første gang eller drikke alkohol for første gang. Men det er for sent å ha det ugjort når det først er gjort og det er en viktig ting å lære ungene våre. De får fryktelig hastverk med å bli voksne og de har ikke særlig begrep om konsekvenser eller erfaring eller tid for den saks skyld.
Spør en gruppe i tjue-trettiårene om de har samme innstilling til disse tingene som de hadde når de var 12-14-16
Det er garantert et mer gjennomtenkt valg en 25-åring tar hvis h*n tatoverer seg feks enn det vil være når vedkommende er 16.

Det er viktig at ungene føler det er greit å si NEI, det er greit å vente og det er greit å ikke ønske å prate om det hvis de ikke føler seg klare for det, har man et godt forhold til ungene sine kommer de å spør når tiden er inne og da gir man de alderstilpasset samt personlighets-tilpasset informasjon.
Jeg forklarer ikke på samme måte hverken til 13-åringen, 9-åringen eller 4-åringen hvordan lillebrøster kom inn i magen ei heller hvordan babyen kommer ut, men de får svar alle tre og ser jeg de er tilfreds med svarene ser jeg ingen grunn til å pøse på med informasjon de ikke er klar for.
Lurer de på mer spør de mer eller jeg skjønner på kroppsspråk osv at de ikke helt har forstått og fortsetter forklaringen.

Både jeg og Jessica blir sett på som strutser som ikke egner oss til å være rundt ungdommer, som ikke forstår hvordan verden ser ut osv osv osv.
For alle som kjenner oss irl er dette ikke tilfelle, vi er derimot reflekterte, gjennomtenkte og sterke personer som absolutt har masse å bidra med både i egen familie og til andre ungdommer.

Veldig mange her inne tror tydeligvis at man må være enig i ungdomskulturen for å forstå sine barn og kunne veilede de best mulig på deres ståsted, min erfaring er at ungdommene VIL ha klare grenser og følelsen av at vi som foreldre bryr oss nok om dem til at vi sier NEI.
De omtaler oss da som teite og gammeldagse, men på innsiden er de glad for å vite at vi ikke er i deres verden og at de er trygge på rammene.

Det jeg egentlig hadde tenkt med dette innlegget var å spørre dere hvordan dere stiller dere til sex som forhandlings-verktøy, det er nemlig også en del av ungdomskulturen, "vi har jo sex allikevel, hvorfor ikke få noe mer ut av det" sex for penger er bare en del av det, sex for smykker, klær, middager osv osv osv
I forhold til endel holdninger jeg har sett her inne vil jeg tro dette er like "greit" som vennesex, det er jo noe to parter blir enige om på forhånd og derfor ikke noen form for overgrep.........

*lener meg tilbake og venter på at tyttebærskogen min vokser ytterligere*