Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Jeg også. Musikken er jo fengende.

Iler til: Jeg syns IKKE noe om musikken. Men det plager meg lite i forhold til det andre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Og jeg forbeholder meg retten til å lære barna mine hva kvalitet er på kultur, selv om jeg ikke utøver sensur på hva de skal like.

Dette er jo veldig fancy skrevet, men hvordan fungerer det i praksis? Betyr det ikke akkurat det samme jeg sier? At man deler sin musikk med andre og hva det er med musikken, artisten og stilarten man liker? Jeg er veldig glad i musikk selv, og det jeg er glad i liker jeg også å snakke om. Så når jeg spiller det jeg liker og anser som kvalitetsmusikk innen køntrisjangeren f.eks., snakker jeg gjerne med storesøster om "den tiden".

Det jeg derimot ikke skjønner, er denne universalforståelsen av hva som er bra og hva som ikke er fullt så bra innenfor og utenfor de forskjellige sjangere? Jeg har vel mine preferanser, mens andre har sine. Så hva gjør min kvalitetsmusikk bedre enn onkel sin? Hvordan kan man bestemme dette på vegne av andre? Litt av min greie med musikk er ikke å få alle til å like min musikk, men at alle finner sin greie som gjør for dem det f.eks. Johnny Cash gjør for meg.

Broren min sverget til Metallica i sine ungdomsår. Helt til Black Album kom. Da solgte Metallica sjela si, kvaliteten på musikken stupte og angry fans tok hatten sin og forlot festen for godt. Det er fremdeles Metallica som synger på Reload-CD-en, men musikken er langt ifra den samme, kvaliteten er forandret og det har kommet nye fans til i kjølevannet av Black Album. Er det de "nye" eller "de gamle" eller "de trofaste" som vurderer kvaliteten riktig her?

Dette er svært individuelt, er det ikke? Jeg må innrømme at jeg nok er gammel og utgått som ikke skjønner det du og aC snakker om. Altså, jeg skjønner ordene som står skrevet, men får ikke helt tak i hva dere mener.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Iler til: Jeg syns IKKE noe om musikken. Men det plager meg lite i forhold til det andre.

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

[Lilith]

Prisen for tingene de selger er helt sinnsyke, bortsett fra det har jeg ingenting i mot kaptein Sabeltann. Det appellerer til barns fantasi på så mange måter, og det synes jeg er veldig bra.

[Teofelia]

Skremmern: du kan på mange måter vurdere kvaliteten på musikk ut i fra samme kriterier som du vurderer kvaliteten på en sofa. Alle vil vel være enige om at det er forskjell på kvaliteten på sofaer? Noen sofaer varer i årevis, tåler langvarig slitasje og er like fine selv etter to generasjoners bruk. Andre sofaer er vonde å sitte i og går i stykker etter få år. Om man liker kvalitetssofaen eller ikke, er i grunnen mindre relevant for kvaliteten; noen vil si at det er en flott sofa, mens andre kan synes den er gørrstygg, men det at den har holdt seg fin og komfortabel i 40 år borger likevel udiskutabelt for kvalitet.

I tillegg til holdbarhet og komfort, som er ganske objektivt, har man et estetisk aspekt som er langt vanskeligere å vurdere, siden det er langt mer subjektivt, men også der har man en del retningslinjer å gå etter. For eksempel spiller det en rolle om sofaen er original, eller om det går 13 på dusinet av den. Er det en av de første sofaer av sitt slag, eller er det en kopi av noe som noen andre har laget mange ganger før? Det spiller også en rolle hvor godt designet holder seg i tiden: synes dine barnebarn at den er fin når de overtar den, eller ansees den for å være håpløst umoderne om ti år.

På samme måte kan man bedømme kvaliteten i musikk. Det er et kvalitetstegn at musikken fortsatt spilles 30 år, 50 år, 200 år etter at den ble laget. Det er et kvalitetstegn at musikken ikke blir umoderne, at den er nyskapende og at andre musikkskapere bruker den som mal for ny musikk. Alt dette er lett å vurdere i ettertid; man kan la historien tale for seg selv, men for et trenet øre vil det være mulig å plukke ut mange av disse kvalitetene umiddelbart og forutsi hva slags musikk som vil vare og som er av god kvalitet.

Nyskapende, original og varig er viktige nøkkelord når man skal vurdere musikkens kvalitet. Med andre ord ikke helt ulikt de kriteriene man vil vurdere en sofas kvalitet ut i fra.

Merk at jeg ikke snakker om det å like musikken. Jeg snakker om musikkens kvalitet, som er et langt mer objektivt mål på musikk enn smak og behag. Det går aldeles utmerket godt an å like musikk som ikke varer i 100 år og som dine barnebarn ikke gidder å høre på.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

Nå har jeg en Pondus-stripe på netthinnen.

[Nessie]

For meg er det ingen motsetning i det å presentere sin musikk for barna, og håpe/ønske at de skal bli like begeistret, og det å la de få finne ting de liker å høre på i en periode i livet sitt fordi de er barn?

For meg er heller fokus på mangfold og variasjon viktig.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

Kan ANNET? Ja, man kan bli GAL!!

[Nessie]

Jeg tror Hannah leser her på FP.
I det siste har det så og si kun vært Lucia og julesanger det har gått i, men i formiddag, da vi skulle kjøre nedover en tur, sang hun "Hiv og hoi, snart en skatten våååår!"

[LaLuna]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Det er av de verste ja... Fengende er jo ikke nødvendigvis kvalitet. Men jeg forstår godt at det appellerer til barn.

Jeg digger personlig MagaKahn-sangen! Bøy deg i støvet! :syngermedskummelstemme:

(Nei, det er ikke ironi.)

Og "Greven av Gral"-sangen er direkte groovy.

:ikke ironisk jeg heller:

[Smash]

Svarer på HI jeg.

Kaptein Sabeltann har aldri fenget her i huset. Mellombror fikk et Langemann-sverd i julegave i fjor, og jeg tror ikke han har lekt med det enda. Jeg har vel lastet ned en sang eller to på MP3-spillerene deres, men de sangene er aldri blitt noen favoritt. Om, det hadde fenget så hadde det nok blitt både skute og stæsj, men det fenger ikke.

Mellombror hadde derimot lyst på noe Dora-stæsj, men alt var jo beregnet på jenter.

Ang. musikk så hører ungene på det aller meste her. Lisa Børud, Prøysen, Egner, gospel, Johnny Cash, Phil Wickham, Delirious, Dolly Parton og mye mer. Jeg og mannen har veldig forskjellig smak, og ungene spør stadig etter noen av sangene vi hører på. Så, MP3-spillerne deres har mye forskjellig musikk.

Jeg er ingen musikkfreak, og bryr meg veldig lite om hva som blir spilt. Men Johnny Cash er vel han jeg har mest sanger av, så det må jo være kvalitetsmusikk.

Har ingen bekymringer for hvilken musikk barna vil høre på som voksne.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Skremmern: du kan på mange måter vurdere kvaliteten på musikk ut i fra samme kriterier som du vurderer kvaliteten på en sofa. Alle vil vel være enige om at det er forskjell på kvaliteten på sofaer? Noen sofaer varer i årevis, tåler langvarig slitasje og er like fine selv etter to generasjoners bruk. Andre sofaer er vonde å sitte i og går i stykker etter få år. Om man liker kvalitetssofaen eller ikke, er i grunnen mindre relevant for kvaliteten; noen vil si at det er en flott sofa, mens andre kan synes den er gørrstygg, men det at den har holdt seg fin og komfortabel i 40 år borger likevel udiskutabelt for kvalitet.

I tillegg til holdbarhet og komfort, som er ganske objektivt, har man et estetisk aspekt som er langt vanskeligere å vurdere, siden det er langt mer subjektivt, men også der har man en del retningslinjer å gå etter. For eksempel spiller det en rolle om sofaen er original, eller om det går 13 på dusinet av den. Er det en av de første sofaer av sitt slag, eller er det en kopi av noe som noen andre har laget mange ganger før? Det spiller også en rolle hvor godt designet holder seg i tiden: synes dine barnebarn at den er fin når de overtar den, eller ansees den for å være håpløst umoderne om ti år.

På samme måte kan man bedømme kvaliteten i musikk. Det er et kvalitetstegn at musikken fortsatt spilles 30 år, 50 år, 200 år etter at den ble laget. Det er et kvalitetstegn at musikken ikke blir umoderne, at den er nyskapende og at andre musikkskapere bruker den som mal for ny musikk. Alt dette er lett å vurdere i ettertid; man kan la historien tale for seg selv, men for et trenet øre vil det være mulig å plukke ut mange av disse kvalitetene umiddelbart og forutsi hva slags musikk som vil vare og som er av god kvalitet.

Nyskapende, original og varig er viktige nøkkelord når man skal vurdere musikkens kvalitet. Med andre ord ikke helt ulikt de kriteriene man vil vurdere en sofas kvalitet ut i fra.

Merk at jeg ikke snakker om det å like musikken. Jeg snakker om musikkens kvalitet, som er et langt mer objektivt mål på musikk enn smak og behag. Det går aldeles utmerket godt an å like musikk som ikke varer i 100 år og som dine barnebarn ikke gidder å høre på.

Jeg er ikke enig i at du kan sammenligne dette med en sofa, altså.

Når det er sagt, har jeg min definisjon på hva som er kvalitetsmusikk, det jeg derimot stusser på, er om mine vurderinger er "riktigere" enn f.eks. min onkels. At det faktisk finnes en fasit og en universallov som tar for seg god kvalitet på den ene siden, og dårlig på den andre. Jeg skjønner (også) at dere skiller mellom kvalitet og smak, men disse henger gjerne tett sammen når man foretar sine vurderinger. Det er kanskje heromkring vi er uenige? Jeg kan være tilbøyelig til å si at det finnes musikk med god kvalitet jeg ikke hører på. Jeg vil derimot ikke gå med på at den musikken jeg liker har dårlig kvalitet.

[Polyanna]

Jeg er temmelig sikker på at det er en del musikk jeg liker som har dårlig kvalitet. (Skal nok komme på noe). Og det er MYE med høy kvalitet som jeg ikke liker. De to tingene er veldig, veldig forskjellige.

[Blåbær]

Får legge til at når det gjelder den Kaptein Sabeltann som industi og pengemaskin, så styrer jeg litt unna. Jeg hverken greier eller vil kjøpe en hatt til 300 kr, skip til 800 kr eller figurer til 150 kr stk.

Enkelte merker er jeg villig til å betale for når det gjelder leker (lego, duplo,brio), men Kaptein Sabeltann er ikke en av de.

[Blåbær]

For barn som er veldig glad i å kle seg ut forstår jeg at en slik drakt han gjøre nytta ja. Vi har en lapp, en t-skjorte og en hatt, og det er mer enn nok er i huset.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig, om pjokkene hadde ønsket å være et par Sabeltanner hadde de fått lov til det. De har obviously hørt om Sabeltann. De har sett Hannah Montana. Jeg sprayer de ikke med pepperspray i øynene av den grunn.

Vel - da er vi enige,da.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Selv vurderer jeg absolutt musikk etter begrepet kvalitet, men jeg synes det er vanskelig å komme til bunns i det med objektive kriterier.

.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er temmelig sikker på at det er en del musikk jeg liker som har dårlig kvalitet. (Skal nok komme på noe). Og det er MYE med høy kvalitet som jeg ikke liker. De to tingene er veldig, veldig forskjellige.

Det hadde vært fint med en slags definisjon. Hvordan kan jeg vite hva som er kvalitetsmusikk? At det overlever år etter år kan umulig være gunnen, vel?

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det hadde vært fint med en slags definisjon. Hvordan kan jeg vite hva som er kvalitetsmusikk? At det overlever år etter år kan umulig være gunnen, vel?

Nei, for i så fall er jo Sabeltannmusikken av super kvalitet.. Den har jo overlevd to generasjoner hittil.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg liker aC.

Jeg ville aldri kjøpt Sabeltann/Hannah Montana-greier osv. til ungene mine om de ikke hadde uttrykt et sterkt og stabilt ønske om det. Ting jeg selv liker, presenterer jeg dem derimot for uoppfordret. Og om de ønsker seg noe jeg er svak for, får de det fortere enn svint. Jeg forkrøpler ikke ungdommen mer enn det, altså.