Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Lisa]

Avsender og mottaker, hvem sitter på definisjonsmakt osv osv. Slik er det alltid i disse debattene. Det er fint å minne seg selv på hvem man er som avsender, og hvilke posisjon man selv har og hva konteksten er. Det er så ufattelig mange ting i livet og i samfunnet og verden generelt som man som "hvit", tar for helt for gitt. Det finnes masse litteratur på "white privileges" og noe av det er så ubehagelig å lese at de nesten gjør vondt. Det handler ikke nødvendigvis om rasisme, men enkelt og greit om hvordan verden ser ut fra "vårt" standpunkt. Selv føler jeg at jeg må lese om det siden jeg er mor til et barn som blir sett på, og behandlet på en helt annen måte en meg selv, men jeg anbefaler absolutt alle å sette seg litt inn i det.

Jeg glemmer aldri et stemingen i et stort norsk department da en person fra UiO holdt et foredrag om dette tema. Det var helt spesielt men utrolig bra.

I en kontekst hvor en person svarer med at man er fra Oslo, men så blir utfordret på dette, så er det avsender av spørsmålet som "eier" og har et problem. Og det er roten til problemet som må forandres for at ting skal bli bedre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg snakker ikke Valdresdialekt, men vokste opp i Valdres. Men hey, hvis jeg kan påberope meg å ikke være derfra fordi jeg ikke snakker dialekta er det helt greit for meg.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ingen av dem ville ta det ille opp om man protesterte og sa "men du snakker da ikke Trondheimsdialekt!" eller "nei, du må da være lenger nordfra?", men jeg synes de bør ha rett til å selv definere at de "kommer fra Trondheim".

Opprinnelig lagt inn av m^2

Ikke nødvendigvis... sånn som meg da, som er NATO-unge og har bodd ørti-fjørti steder i mitt liv og snakker en grei østlandskdialekt, med litt innslag av nordlending, sørlending og engelsk. Alt etter som dagsform, humør, hvem jeg snakker til og hvor jeg bor. Jeg kommer egentlig ikke fra noe sted. Men jeg føler tilhørighet til et sted, som er der mamma vokste opp. Det er der jeg sier jeg _er_ fra. Men jeg bodde flere år nordpå som liten enn jeg bodde der som tenåring. Så jeg _er_ vel egentlig nordfra da. Men jeg snakker ikke dialekten fra noen av stedene. Det gjør ikke tilhørigheten min til de stedene noe mindre.

(Svarer på tre innlegg under ett - toppen av effektivitet! )

Nei, dere har rett. Man kan godt være fra et sted uten å snakke den opprinnelige dialekten. Det jeg mente å si var:
"Jeg synes ikke det er fordomsfullt å anta at en person som sier h*n er fra Toten snakker den dielekten" (selv om det er unntak, slik dere skisserer).

Eller man er fordomsfull, vi er alle full av antagelser og ting vi tror vi vet. (Jeg var jo feks ikke klar over at Maveric var i slekt med Isfolket før denne tråden, det er nok der det eksotiske utseende kommer fra :dukker: ) Og jeg tenker at grunnen til disse antagelsene er sårende er når de ikke stemmer. Så man må justere seg når man blir korrigert. Og om man vil justere seg i enkelttilfeller eller mer generelt vil jo være en vurderingssak (jeg har jo feks ikke endret på min antagelse om at generelt sett vil folk fra et sted snakke den dialekten, selv om jeg selvfølgelig tror på det dere sier og har gjort (midlertidige?) mentale noter om at denne antagelsen ikke gjelder for Maveric og m^2 og de du nevner, SP.)

[Maverick]

I slekt med Isfolket? :skingrestemme:

[Tallulah]

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

I slekt med Isfolket? :skingrestemme:

Ja. Kanskje du har lyst til å fortelle litt mer om det? Er det på far- eller morsssiden?

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg gjør meg kanskje vrang - det er ikke med vilje i såfall. Hudfarge for meg sier null og niks om en person. Hva personen har å fortelle om sine opplevelser og sin tilhørighet sier alt. Og det har ingenting med hudfarge å gjøre.

Joda, det sier deg noe. Og du vet det. Du kan se på noen at de har opprinnelse fra et annet sted i verden. Det er en liten historie i seg selv.

Men nå må jeg jobbe her. Sitter midt i anbudsprosess og kan ikke bruke mer tid her inne.

Avslutter med å si at jeg syns menneskers historie er interessante uansett hvor de kommer fra, men at jeg elsker når mennesker fra andre deler av verden forteller meg deres familiehistorer, rett og slett fordi det er mer eksotisk og annerledes enn min egen historie.

Ha en fin dag folkens.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Joda, det sier deg noe. Og du vet det. Du kan se på noen at de har opprinnelse fra et annet sted i verden. Det er en liten historie i seg selv.

Ja, som jeg skrev...:

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Hudfarge for meg sier null og niks om en person annet enn at det gir en indikasjon på hvor denne personen har sine aner - om det nå er i 1. ledd eller i 15.

Jeg mener at en persons hudfarge er "ingen historie i seg selv". Men så er vi tydeligvis uenige om det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja. Kanskje du har lyst til å fortelle litt mer om det? Er det på far- eller morsssiden?

[Candy Darling]

Altså, jeg er ikke mer verdensvant enn at jeg blir nysgjerrig over hvorfor folk ser annerledes ut, jeg, jeg bare synes det er uhøflig å spørre om det.

Men jeg er antagelig også plantet godt inn på caution-siden sammen med Skilpadda.

[Maverick]

En av konsekvensene av å bo på østsiden i Oslo er vel at man ikke synes folk med andre hudfarger ser spesielt annerledes ut.

[Skremmern]

Jeg registrerer det ikke som et problem her inne, hvert fall ikke i denne tråden, men det jeg merker meg med enkelte når sånne ting kommer opp, er hvordan hjernen og hodet tilsynelatende blir fullt opp av informasjon, så man har rett og slett ikke plass til mer. "Hæ? vi skal ikke kalle dem negre, og nå kan vi ikke spørre dem hvor de er fra engang?!" Og når evnen til refleksjon er så laber, er det kanskje ikke så rart at man slår seg til ro med enkle svar, heller, nemlig at vedkommende er hårsår og skal ha alt på sin måte. Det er så mange hensyn som må tas, og man kan ikke ta alle, derfor stenger jeg av informasjonsflyten her, sånn at det også er plass til et par mattestykker og noen hovedsteder.

Det er _her_ problemer ligger, tror jeg. Altså en uvilje mot å sette seg inn i og å forstå hvorfor noen reagerer på en bestemt måte. Og så kimse av alle forklaringene med "hejjegud, folk tar meg for å være fra Skottland, men du ser da ikke at jeg blir fornærmet av den grunn ". Da burde man kanskje droppe matten og geografien, og heller lese litt historie.

Jeg synes det er en ærlig sak å spørre folk hvor de er fra, og jeg har enda mer forståelse for at folk kanskje ikke ønsker å legge ut om hele historien sin når det vi bedriver bare er smalltalk. Som Teo sier gjør man seg kanskje fortjent til å få vite det down the road.

[Candy Darling]

:ikke East-ender:

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

:ikke East-ender:

[Teofelia]

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

En av konsekvensene av å bo på østsiden i Oslo er vel at man ikke synes folk med andre hudfarger ser spesielt annerledes ut.

Nei. Jeg har blitt ganske vant til å omgås folk med annen hudfarge. Jeg liker å lære om deres kultur og tradisjoner, men pleier ikke å ta det som aller første spørsmål. Men jeg lytter gjerne når dette kommer opp i samtalen.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

Det kan man, men jeg synes det er litt dumt å skjære alle over en kam akkurat her.
Å ikke mase om hvor folk egentlig er fra er en selvfølge slik jeg ser det. Det er heller ikke alle sammenhenger det passer å spørre hvor folk er fra, men i mange sammenhenger er det kontaktskapende og fint. Jeg liker ikke tanken på å være mer avventende med dette spørsmålet til en med annen hudfarge enn til noen med min egen farge.

Som sagt så møter jeg på mennesker som ser temmelig annerledes ut enn meg og blir spurt hvor jeg er fra og det blir spurt mennesker i mellom på tvers av opprinnelsesland og farge hvor man er fra.
Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

[Guava]

Det finnes forresten mange spørsmål som for noen kan være kjipt å bli spurt. Når man møter et menneske første gang og vil bli kjent så vil dialogen handle om ulike sider ved den andre.
Noen synes det er forferdelig å bli spurt om yrke. For enkelte uføretrygdede er dette så smertefullt at det kan få dem til å mure seg inn hjemme. For noen kan det være vondt å bli spurt om sivilstatus. Det er i det hele tatt mange ting som kan være vanskelig for enkelte, men å lage generelle sosiale spilleregler ut i fra dette vil legge store begrensninger totalt sett tror jeg. I det hele tatt tror jeg vi ofte er for redde for å være direkte. Jeg var i et middagsselskap sammen med mange ukjente mennesker (fra ulike land om det er relevant) for en stund siden. Det var en mye større grad av direkte spørsmål i bli-kjent-fasen. Det var befriende slik jeg ser det.

[Input]

Jeg skjønner godt at folk synes det er kjipt å få slike spørsmål, og jeg spør aldri på den måten selv, annet enn til folk som snakker slik at man åpenbart hører at de er vokst opp et annet sted.

Det verste eksempelet jeg har overhørt var denne samtalen:

A: Hvor er du fra da? Sånn egentlig?
B: Et lite stykke nord for Oslo.
A: Jammen, hvor er du egentlig fra?
B: Jeg er adoptert fra India.
A: Åja. Trives du her eller?

Jeg blir sånn ordentlig flau inni meg av å tenke på det der ennå, selv om det er mange år siden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?
Hvis slike spørsmål ønskes unngått fordi man er introvert blir det en annen problemstilling enn om man ønsker dem unngått fordi de oppleves rasistiske, støtende osv. selv om jeg ser at grensene der ikke alltid er så tydelige.