Fjerner kontantstøtten for toåringer

[Jeanett]

Jeg er veldig delt kjenner jeg. Altså jeg syns egentlig at kontantstøttet er fin å ha for de som vil og kan være lengre hjemme med barna etter de har fylt et år. Jeg skulle gjerne ha vært litt lengre hjemme med minsten. Jeg syns det er bare fint at de hever satsningen og forbeholder den i 1 år, fra 1-2år. Det gjør det også lettere for de med minoritetsbakgrunn å komme fortere inn i barnehager slik at de også blir sosialisert mere og kanskje hever sine norsk kunnskaper.
Jeg har nok aldri vært i mot kontantstøtten, hvorfor er man i mot det? Men jeg syns den er lav og hjelper svært lite i den store sammenheng vist man ikke får barnehageplass.

[Pøblis]

Jeg har alltid vært imot kontantstøtten og synes det er fint at den fjernes for toåringer. Aller helst synes jeg den kan fjernes helt. Jeg synes ikke det er riktig å betale folk for å ikke benytte et velferdstilbud. Familier med bare en inntekt har skattefordeler, og det synes jeg er nok.
Vi har jo gunstige persmisjonsordninger her i landet, og man kan ta ut ulønnet permisjon etter den betalte permisjonen. Man fratas jo ikke muligheten til å være hjemme lenger, men man får ikke betalt for det. Og det synes jeg er helt greit.

[Katta]

Det er jo i mange situasjoner det kunne vært kjekt å bli sponset med litt ekstra penger slik at man fikk mer fri. Når det gjelder omsorg for små barn har vi veldig gode permisjonsordninger, og vi har etterhvert et svært godt barnehagetilbud. Dette tilsammen gir en god og trygg start på familietilværelsen.

Hvis man først skal betale noen for å være hjemme, måtte det være å utvide omsorgslønnordningen. De familiene som virkelig sliter og har bruk for økonomisk støtte for å ha en forelder hjemme store deler av tiden får idag et ganske dårlig tilbud, og det ville være mer fornuftig å bruke noen kroner der når barnehageplass ikke lenger er et luksusgode for de få. Jeg mener ikke å sette grupper opp mot hverandre her egentlig, men det slo meg bare hvor mye penger som brukes på friske barn og arbeidsføre foreldre for å gi disse en god start, mens de som får en stor jobb med et sykt barn må leve på sparebluss ufrivillig i årevis for å ha noe som ligner et normalt familieliv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis man først skal betale noen for å være hjemme, måtte det være å utvide omsorgslønnordningen. De familiene som virkelig sliter og har bruk for økonomisk støtte for å ha en forelder hjemme store deler av tiden får idag et ganske dårlig tilbud, og det ville være mer fornuftig å bruke noen kroner der når barnehageplass ikke lenger er et luksusgode for de få. Jeg mener ikke å sette grupper opp mot hverandre her egentlig, men det slo meg bare hvor mye penger som brukes på friske barn og arbeidsføre foreldre for å gi disse en god start, mens de som får en stor jobb med et sykt barn må leve på sparebluss ufrivillig i årevis for å ha noe som ligner et normalt familieliv.

Omsorgslønnordningen er til å grine av.
Og som jeg litt klønete prøvde å formulere over her; Kanskje man heller kunne se på om en styrket omsorgslønnsordning kunne sikre de tilfellene der barnehage ikke er et godt alternativ?

[kie]

Jeg er ikke imot kontantstøtteordningen. Men den har heller ikke veid tungt nok i forhold til andre ting til at det alene har påvirket min stemme ved valg og tenker at det kontantstøtten gjorde for oss nok kunne ha blitt ordnet gjennom andre ordninger. F.eks. omsorgslønnordningen.

Så jeg håper jo at man ser litt på andre måter man kan trå til litt for familier enn å være helt ensporet i barnehagesubsidiesporet. For det er ikke sånn at one size fits all. Omsorg for barn med en viss kvalitet koster både tid og ressurser. Og akkurat slik som de voksne kan ha forskjellige behov så kan barna det også.

Jeg håper at en liten porsjon av kontantstøttepengene som nå skal "omdirigeres" kan sendes i andre retninger enn barnehagesporet. For eksempel slik at omsorgslønnsordningen fungerer og kan ivareta de tilfellene der andre løsninger enn barnehage er det barnet trenger. For jeg synes det er et poeng å tenke at subsidieringen av barns behov for å bli passet på ikke kun skal handle om at man legger penger i "investeringer" som gir god avkastning (skattekroner), men at det formålet man støtter (barnepass) også har en verdi i seg selv. Er barnehagesubsidiene kun ment for å støtte opp om foreldrenes yrkesdeltakelse eller handler det også om at man ønsker noe for barna? Om det første er tilfelle er det jo klart barnehage eller ingenting er veien å gå. Men om man tenker på den andre måten så bør det også være rom for å omdirigere denne støtten via andre kanaler når det er til barnets beste.

[Milfrid]

Ja. Jeg vil virkelig mye heller at det brukes penger på omsorgslønn til familier med barn med behov langt utover det vi A4-familier kan forestille oss. Mennesker som jobber bør få betalt for det.

[Tallulah]

Jeg tror slik Mindy m.fl. beskriver søttitallet var ganske vanlig for de fleste på søttitallet, ikke bare de med hjemmeværende mødre. Jeg har alltid hatt yrkesaktive og/eller studerende foreldre og kan kjenne meg igjen i det meste. Blant venner også, og av de som hadde god råd, moteklær og bil var det faktisk flere hjemmeværende mødre enn blant oss med arbeidende foreldre.

[Neket]

Jeg tror også at sett i forhold til inntekt var barnehage mye dyrere før enn nå, så hvis inntekten ikke var så høy kan det ha lønt seg å være hjemme. Både jeg og lillebror gikk i barnehage fra vi var ca ett år, men selvom foreldrene mine hadde grei inntekt betalte de ikke barnehageplassene selv, det var det farfar som gjorde.

[løve70]

Jeg er oppvokst i samme by og nok på ca samme tid som Mindy og kjenner meg også igjen. Selv om min mor stort sett jobbet hele tiden, var levestandarden en helt annen enn den vi har nå. Husker også hjemmesydde klær, campingferier osv.

Tror faktisk at forskjellen er ganske stor om man er født på begynnelsen av 70 tallet, versus begynnelsen av 80 tallet.

[Maverick]

Jeg er et barn av åttitallet, og min mor begynte ikke å jobbe igjen før jeg var plassert i barnehage som treåring. Jeg er yngst av fire søsken. Og det var samme greia, campingferier, noe hjemmesydd (før det ble billigere med kjedeklær), lite luksus å spore. Allikevel kjenner jeg at jeg gjerne vil tilbake til den samme følelsen med mine barn, og kjenner at det er mye mer fristende å dra på campingferie med de enn sssssydenferie.

[Katta]

Grunnen til at min mor sydde klær til meg var egentlig ikke at det ikke var like billige å få tak i i butikkene forresten, hun syntes barneklærne der var grusomt stygge og sydde dermed selv istedenfor. Litt som i dag med andre ord.

[Smash]

Jeg har brukt kontantstøtten til alle mine barn, og er svært takknemlig for at den har vært her i disse årene. Man trenger ikke å ha spesielt god råd for å prioritere å gå hjemme et år ekstra, og man trenger heller ikke å forsake alle luksusgoder heller. Ungene har fått mer enn nok av klær, sko og leker. Vi har vært på ferie i utlandet de fleste årene og vi har stadig vekk vært på restaurant. Så jeg klarer ikke å kjøpe at det er umulig for folk flest å gå hjemme et ekstra år hvis de vil.

Jeg skjønner at i storbyer kan det være vanskeligere pga. høye boligpriser, men det er mange av oss som bor utenfor disse storbyene og da blir det rimeligere å bo for de aller fleste. Og da kan folk gå hjemme et ekstra år hvis de ønsker det, og da hjelper de kontantstøtten veldig mye.

Her i kommunen går alle innvandrerbarn i barnehagen og mødrene og fedrene går på norskkurs, så det er ikke noe problem for disse barna å lære språket. De snakker flytende trøndersk etter noen måneder. Er det ikke sånn i Oslo? Veldig rart om bygdene rundt omkring i Norge er bedre enn Oslo på dette området.

Jeg har kanskje ikke betalt så mye skatt i disse årene, men jeg betalte skatt før jeg fikk ungene, og når ungene blir større ønsker jeg å jobbe igjen og betaler da skatt, med glede. Det er kun noen få år av livet mitt at jeg ikke bidrar med så mye kroner til samfunnet, men jeg har fått fire unger som kommer til å bli voksne og som engang får seg en jobb og dermed blir skattebetalere. Samfunnet har sponset meg med kontantstøtte i noen år, til gjengjeld får de forhåpentligvis fire skattebetalere etterhvert. Det er vel en vinn-situasjon for samfunnet hvis vi ser det i et lengre perspektiv?

Vil også legge til at jeg tror barna har godt av å være i barnehage, og mine barn har hatt det veldig fint. Men å tro at 1-åringer har det best i en barnehage, det nekter jeg å tro. (Og da tenker jeg ikke på i familier der det er omsorgssvikt inne i bildet).

Som sagt så skjønner jeg litt av argumentene, spesielt hvis man ser det fra Oslo-perspektivet, men det er mange av oss som har brukt kontantstøtten slik den var ment for. Og jeg syns det er litt synd at de som får barn i disse dager ikke får den samme valgfriheten som vi har hatt.

Og der våknet 1-åringen.

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg lurer på hva du mener med "ikke spesielt god råd" her.
Hvis man kan reiste på utenlandsferie de fleste årene, stadig vekk gå på restaurant og gi ungene mer enn nok av klærm sko og leker så kan jeg ikke se annet enn at man må ha god råd om man da lever på en inntekt + kontantstøtte.

Vi bor på bygda vi også og vi har ganske gjennomsnittlig inntekt. Vi kunne ikke hatt råd til restaurantbesøk og utenlandsferier hvert år om jeg hadde vært hjemme med kontantstøtte.

Han startet som ufaglært slakter, fikk fagbrev etter noen år og kjørte etterhvert nødslakt i tillegg. Startet vel med 250 i året, og har økt jevnt og trutt. Nå ligger han på mellom 450 og 500, og der blir han nok liggende. Jeg husker jeg fikk litt i arbeidsledighetstrygd en periode, men det varte ikke lenge.
Jeg syns ikke vi har lidd noen nød, tvert i mot. Vi pusset og bygget ut i tillegg opp tomannsboligen vi kjøpte da jeg gikk gravid første gangen.
Så for meg er det vanskelig å skjønne at det skal være så vanskelig å gå hjemme hvis man ønsker det. Jeg føler meg veldig heldig da som har hatt mulighet til det, og er veldig glad for all tiden jeg har hatt med ungene opp gjennom årene.

I dag har vi et helt annet lån og vi har flere barn, men jeg tror vi skal greie det. Vi har det ikke fett altså, de siste månedene har det gått bare sånn akkurat, men vi har ikke lidd noen nød. Vi har vært på en fin sommerferie og vi har holdt på rundt huset, men det har ikke vært så mye shopping med unntak av det som har vært nødvendig. Så jeg gleder meg veldig til kontantstøtten som vi får nå og et år framover, den hjelper oss veldig.

[Smash]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg lurer på hva du mener med "ikke spesielt god råd" her.
Hvis man kan reiste på utenlandsferie de fleste årene, stadig vekk gå på restaurant og gi ungene mer enn nok av klærm sko og leker så kan jeg ikke se annet enn at man må ha god råd om man da lever på en inntekt + kontantstøtte.

Vi bor på bygda vi også og vi har ganske gjennomsnittlig inntekt. Vi kunne ikke hatt råd til restaurantbesøk og utenlandsferier hvert år om jeg hadde vært hjemme med kontantstøtte.

Mannen startet som ufaglært slakter med ca.250.000 i lønn, fikk etterhvert fagbrev og kjørte i tillegg nødslakt etter noen år. Lønnen har økt jevnt og trutt og han har i dag mellom 450 og 500 i året. Han har jobbet i sykkelavstand til jobben helt til i fjor sommer, og vært hjemme mellom 15 og 16, så vi har hatt lange ettermiddager sammen som familie. I tillegg til kontantstøtte og barnetrygd fikk jeg en liten periode arbeidsledighetstrygd, har jobbet litt i perioder, men følte at vinninga gikk opp i spinninga.

Vi har reist til USA flere somre, vi har pusset og bygd ut hus og vi har hatt det vi har trengt av mat, klær og annet stæsj. Jeg er veldig takknemlig for at vi kunne ha gjort det sånn, og skjønner at i byene er det vanskeligere pga. boligpriser. Men på bygda så mener jeg at hvis folk har lyst å være sammen med barna et år eller to ekstra så er det mulig.

[Sir Limpalot]

Dette var på høy tid!
Har aldri vært for kontantstøtten, for det første var det en dårlig skjult kvinnene-tilbake-til-kjøkkenbenken-politikk i utgangspunktet, for det andre har resultatet ofte vært at man har brukt en svart betalt dagmamma i stedet for barnehage, og jobbet like fullt.
Idiotisk ordning det er på høy tid å bli kvitt!

[Nessie]

Helt greit for meg at den fjernes.
Jeg synes det er bra å få folk ut i arbeid, og synes det er helt ok om det finnes en kortvarig øknomisk ordning for de som har bevis på at de har søkt barnehageplass, men fått avslag. Akkurat hvordan den skal fungere, og hva den skal gi av tilskudd vet jeg ikke.
Men da må det være avslag, og ikke sånn at man ikke fikk plass akkurat der man ville, og takket nei. Det er iallefall sånn her, at veldig mange forventer at de skal få plass akkurat der de bor, og synes det er vanskelig å se for seg at de må kjøre noen mil for å få det til.

Jeg tror at dette kan være med på å gjøre at flere barn som faktisk har behov for det kommer til barnehagen tidligere enn de gjør med kontantstøtten. Det gjør at de lettere blir fanget opp av systemet, og får den hjelpen de trenger.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Det er iallefall sånn her, at veldig mange forventer at de skal få plass akkurat der de bor, og synes det er vanskelig å se for seg at de må kjøre noen mil for å få det til.

Sånn vi bor så er det å kjøre noen mil ensbetydende med ingen barnehageplass.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men da må det være avslag, og ikke sånn at man ikke fikk plass akkurat der man ville, og takket nei. Det er iallefall sånn her, at veldig mange forventer at de skal få plass akkurat der de bor, og synes det er vanskelig å se for seg at de må kjøre noen mil for å få det til.

Noen mil?! Hvis vi hadde fått barnehage på Stjørdal, så hadde det vært lite forenlig med å bo og jobbe sentralt i Trondheim, altså. Da hadde vi heller ansatt en dagmamma eller funnet på noe annet.

[Katta]

Noen mil? En barnehage med åpningstid fra 8-16 og som ligger noen mil unna er jevngodt med ingen barnehageplass for de fleste. Det må være en viss nærhet til der man bor om det skal være noe poeng.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Noen mil? En barnehage med åpningstid fra 8-16 og som ligger noen mil unna er jevngodt med ingen barnehageplass for de fleste. Det må være en viss nærhet til der man bor om det skal være noe poeng.

Noen mil tur/retur ja? Jeg tenker liksom ikke Trondheim - Stjørdal, men at man er villig til å kjøre 1-2 mil innad i kommunen man bor.

Her er det nå noen som kjører fra Stjørdal sentrum til bygda mi, det tar ca 15 min en vei, og er ca 1,5 mil en vei. Jeg synes at det er noe man må være villig til å gjøre om man skal ha plass. Det er jo ikke uvanlig å bruke 30 min + i Oslo området for å komme seg til/fra barnehagen heller?

Det er så klart frivillig. Men satt opp mot at man evt skal få noe øknomisk støtte om at man ikke får barnehageplass, så synes jeg ikke det er rett å få det om man gir avkall på en bhgplass som ligger 15 min kjøring fra heimen.