NRK nå: Barnets beste

[Filifjonka]

Jeg har bare sett den første episoden, så det kan jo ha kommet fram mer om hva som har skjedd fra gutten var seks måneder og til nå. Det var ikke mye om det i første episode. Men jeg så at noen skrev her at i starten var faren innstilt på samvær 3-4 ganger i året? Isåfall har han jo ikke gått inn for å overta omsorgen fra starten.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg har bare sett den første episoden, så det kan jo ha kommet fram mer om hva som har skjedd fra gutten var seks måneder og til nå. Det var ikke mye om det i første episode. Men jeg så at noen skrev her at i starten var faren innstilt på samvær 3-4 ganger i året? Isåfall har han jo ikke gått inn for å overta omsorgen fra starten.

I episode 2 kommer det ikke frem noe klarere om hvorfor ikke barnet ble overført ved 6mnd. Og det syns jeg er litt frustrerendes.

Ettersom jeg forsto var det ikke far som var innstilt på 3-4 samvær, det var vel den opplysningen barnevernet hadde gitt til fostermor, om at det skulle være 3-4samvær i året.

Far, ettersom jeg forstår, har skaffet advokat og bedt om å få barnet hjem, fra han fant ut at barnet var netopp hans barn.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Smilefjes, dette er ikke en sak etter barneloven, men etter barnevernloven. Etter vedtak fra fylkesnemnda.

Jeg forstår utmerket at dette er en sak etter barnevernsloven. Men siden det er nedfelt i det norske lovverket i barneloven at god kontakt med begge foreldre er så viktig at den forelder som ikke tilrettelegger for det risikerer å miste omsorgen for barnet så betyr det at god kontakt altså er ansett som så viktig at det nesten ikke skys noen midler for å få det til.

Og det er dette jeg ikke kan se at ikke skal gjelde i denne saken også. Her er det en fungerende far. Han burde få ha god kontakt med ungen sin. Det reiser unger på samvær over det ganske land temmelig hyppig fordi det er ansett som barnets beste å ha slik kontakt.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg forstår utmerket at dette er en sak etter barnevernsloven. Men siden det er nedfelt i det norske lovverket i barneloven at god kontakt med begge foreldre er så viktig at den forelder som ikke tilrettelegger for det risikerer å miste omsorgen for barnet så betyr det at god kontakt altså er ansett som så viktig at det nesten ikke skys noen midler for å få det til.

Og det er dette jeg ikke kan se at ikke skal gjelde i denne saken også. Her er det en fungerende far. Han burde få ha god kontakt med ungen sin. Det reiser unger på samvær over det ganske land temmelig hyppig fordi det er ansett som barnets beste å ha slik kontakt.

Veldig enig.


Jeg kan ikke se hvordan det skal skade barnet og ha kontakt med sin far, eventuelt flytte til sin far med gradvis tilvenning.
Ja han er tilknyttet sine fosterforeldre, men hadde de latt han, så hadde han sikkert vært like tilknyttet sin far.

[Filifjonka]

Nå har jeg sett andre episode, og fostermoren fremsto veldig lite løsningsorientert i forhold til at barnet faktisk har en biologisk far som han skal ha kontakt med.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Nå har jeg sett andre episode, og fostermoren fremsto veldig lite løsningsorientert i forhold til at barnet faktisk har en biologisk far som han skal ha kontakt med.

Jeg greier ikke la være å trekke paralleller jeg altså. Bær over med meg.

Men hadde hun grått i noen som helst nærhet av barnet, på noe vis lagt hindring i veien for samvær eller gjort noe i noen som helst retning av å ikke smile blidt til samvær - og vært biologisk mor - så hadde hun antagelig mistet omsorgen over til faren. Jeg har all mulig forståelse for at dette er uhyre vanskelig for henne. Jeg vil bare ha inn en digresjon til at det stilles adskillig høyere krav enn dette til biologiske bostedsforeldre.

[Chablis]

Jeg mener at fosterforeldre plikter å tilrettelegge for samvær med barnets foreldre så lenge de kan ha det. Jeg har i nærmeste familie barn som har bodd i fosterhjem og de sier de er veldig glad for at fosterforeldrene har lagt til rette for at de kunne ha samvær med foreldrene.

I denne saken synes jeg virkelig ikke fostermor legger til rette for samvær for far og barn og det finner jeg merkelig.

[Filifjonka]

Veldig på siden, men jeg begynte å tenke på en ting: Hvem bestemmer egentlig barnets navn, når det blir fratatt mor rett etter fødselen?

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Veldig på siden, men jeg begynte å tenke på en ting: Hvem bestemmer egentlig barnets navn, når det blir fratatt mor rett etter fødselen?

Fosterforeldrene.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Fosterforeldrene.

Det stemmer iallfall ikke alltid.
Biologiske foreldre bestemmer vanligvis navn - jeg har aldri hørt om at fosterforeldrene har bestemt navn, faktisk.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Veldig på siden, men jeg begynte å tenke på en ting: Hvem bestemmer egentlig barnets navn, når det blir fratatt mor rett etter fødselen?

Mest sannsynlig har mor gjort dette,siden hun hadde foreldreansvaret når barnet ble født. Foreldreansvaret ble ikke overført til far før barnet var 6mnd.
Så det er nok mor som har bestemt navnet i denne saken.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Veldig på siden, men jeg begynte å tenke på en ting: Hvem bestemmer egentlig barnets navn, når det blir fratatt mor rett etter fødselen?

Det varierer nok, men ofte har kanskje mor et navn klart? Jeg vet om en sak der mor visste fra hun ble gravid nærmest at barnet skulle taes på føden. Men han har det navnet som mor bestemte før han ble født.

[Milfrid]

Og så synes jeg selvfølgelig at det både er rett og naturlig at fosterforeldrene knytter seg til, og blir glad i fosterbarnet sitt. Min sønn kom til sine fosterforeldre når han var helt nyfødt, og det er helt tydelig både på dagboken de skrev og på hvor trygg og god han var, at han hadde hatt fosterforeldre som hadde behandlet ham som sin egen sønn.

Jeg tror man må være helt spesiell for å være fosterforeldre.

Og mht det å få et eldre fosterbarn/adoptere et eldre barn. Jeg ble faktisk helt varm om hjertet da jeg så at Mia Gundersen og mannen hadde adoptert en mindreårig flyktning. Den første sønnen deres fikk de jo da han var fire år, og det at de nå har adoptert en 13-åring (så vidt jeg husker) er jo et tydelig tegn på at når man får ansvar for barn, så blir de våre, uavhengig av alder. Bare for å spore helt av.

[Filifjonka]

Uansett så blir jo dette bare synsing ut fra en time eller to på tv. Ingen enkel og opplagt sak i utgangspunktet, og så fins jo helt sikkert ekstremt mye mer informasjon i den saken enn det vi får tilgang på fra sofaen.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Uansett så blir jo dette bare synsing ut fra en time eller to på tv. Ingen enkel og opplagt sak i utgangspunktet, og så fins jo helt sikkert ekstremt mye mer informasjon i den saken enn det vi får tilgang på fra sofaen.

Syns egentlig man får nok informasjon, når barnevernet selv sier faren vil være en god omsorgsperson og en god far.
Da burde det være nok i seg selv.

[Tallulah]

Hvorfor dette voldsomme behovet for demonisering av en av partene? Det går faktisk an å se at dette er supervanskelig for fosterforeldre også og dermed gi dem litt slækk på reaksjonsmønsteret hennes. Gudene skal vite at jeg ikke alltid er like rasjonell når jeg står overfor vanskelige valg, og mine valg har aldri vært i nærheten av dette.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvorfor dette voldsomme behovet for demonisering av en av partene? Det går faktisk an å se at dette er supervanskelig for fosterforeldre også og dermed gi dem litt slækk på reaksjonsmønsteret hennes.

Det er jeg helt enig i. Den emosjonelle meg provoseres av oppførselen til denne fostermoren, men den rasjonelle meg ser jo at jeg nok hadde følt nøyaktig det samme som henne selv. Jeg hadde neppe klart å oppføre meg fornuftig alltid dersom min toåring sto i fare for å bli tatt fra meg.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvorfor dette voldsomme behovet for demonisering av en av partene? Det går faktisk an å se at dette er supervanskelig for fosterforeldre også og dermed gi dem litt slækk på reaksjonsmønsteret hennes. Gudene skal vite at jeg ikke alltid er like rasjonell når jeg står overfor vanskelige valg, og mine valg har aldri vært i nærheten av dette.

Jeg forstår godt at dette er utrolig vanskelig for dem. Og jeg har fortsatt bare sett bruddstykker av programmet i går. Men å vise negativ holdning til samvær synes jeg er en uting så lenge barnet har det trygt og godt. Jeg har sett på nært hold hvordan en forelderes egen negativitet kan smitte over på barnet. Helt på siden av denne saken er det stor forskjell på hvor åpne folk er for å la barna ha andre voksenressurser i livet sitt, og jeg har absolutt inntrykk av at foreldrenes holdning til dette fort blir også barnas holdning.

[Milfrid]

Jeg synes ikke det er grunn til å demonisere fosterforeldrene. Jeg synes bare at de burde forstått at når biologisk far kommer på banen når barnet er 6 mnd, da bør de forberede seg på at det ikke er en langtidsplassering likevel. At de er knyttet til ungen og synes det er trist forbi noe som helst å tenke på å miste ham, det klandrer jeg dem ikke for.

Jeg synes den store stygge ulven her er barnevernet. Som har brukt så lang tid på å saksbehandle, og dermed skaper en ekstremt vanskelig situasjon både for ungen, biologisk far og fosterforeldrene.

[Milfrid]

Jeg er også helt enig med smilefjes og input her. Bombe.