"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror, som Jørgen Skavlan, at de aller fleste klarer å jobbe noe. Arbeidsgivere må på tilbudssiden for å tilrettelegge, så klart, også må sykmeldte være med på å finne lokale løsninger.

Det er egentlig et litt underlig at man skal motta nøyaktig samme lønn når man IKKE er på jobb, som når man ER på jobb og er produktiv og skaper noe av verdi - så akkurat det prinsippet tenker jeg godt at noen (et "NN"utvalg) kunne sett litt nærmere på.

Det prinsippet er der jo for å sikre at ikke folk brått får stor tilleggsbelastning om de er syke.
Om dette endres vil de med høyest inntekt og som kanskje trenger det minst fortsette å forsikre seg slik at dette dekkes, mens dem som har lavtlønte yrker som det også er stor helserisiko ved vil slite veldig.
Om en familie med en syk far eller mor rakner økonomisk er også samfunnskostnadene store.

Å plukke fra dem som tjener over et ganske høyt antall G er mer ok.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det prinsippet er der jo for å sikre at ikke folk brått får stor tilleggsbelastning om de er syke.
Om dette endres vil de med høyest inntekt og som kanskje trenger det minst fortsette å forsikre seg slik at dette dekkes, mens dem som har lavtlønte yrker som det også er stor helserisiko ved vil slite veldig.
Om en familie med en syk far eller mor rakner økonomisk er også samfunnskostnadene store.

Å plukke fra dem som tjener over et ganske høyt antall G er mer ok.

Er det maksgrense på antall G på sjukelønn og? Viss ikkje burde det vore innført, og eventuelt vurdert senka. Men utover det trur eg du har rett angåande konsekvenser av innstramming.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Er det maksgrense på antall G på sjukelønn og? Viss ikkje burde det vore innført, og eventuelt vurdert senka. Men utover det trur eg du har rett angåande konsekvenser av innstramming.

Lønn over 6G regnes ikke med som grunnlag for sykelønn.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Er det maksgrense på antall G på sjukelønn og? Viss ikkje burde det vore innført, og eventuelt vurdert senka. Men utover det trur eg du har rett angåande konsekvenser av innstramming.

Jeg må ha dette inn med teskje:

Mener du at de som tjener over 6G ikke skal få full sykelønn, mens alle under skal få? Og at man altså skal få maks 6G i sykepenger?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg må ha dette inn med teskje:

Mener du at de som tjener over 6G ikke skal få full sykelønn, mens alle under skal få? Og at man altså skal få maks 6G i sykepenger?

Det er visst allereie slik regelverket er. Det er ingen grunn til å endre dette, i alle fall.

[D'Arcy]

Jeg er i utgangspunktet enig med Skavlan - man må kunne snakke om dette uten at det blir ramalama. Det betyr ikke at det ikke er greit å være sjuk. Men legene må på banen på en bedre måte. Det så lurt å være 100% sykemeldt når man har møtt veggen, eller gått på en smell? Er det kanskje ikke akkurat den normaliteten en jobb og kollegaene utgjør fornuftig å holde på? Er det fornuftig å jobbe noe, rett og slett for å holde på tidspunkt, rutiner og mennesker?

Jeg er selv sykemeldt i dag på grunn av brystkreft og er evig takknemlig for muligheten til å være sykemeldt med full lønn i 52 uker. Om det trengs, så har jeg 12 uker ferie med meg og. Som nevnt i tråden - det er veldig greit å slippe å tenke økonomi når man har nok med å huske når sykemeldingen går ut og på hvilket klokkeslett man skal stråles i morgen.

[Bergensis]

Eg har ikkje lest alle innlegg, men vil gjerne seie noko om det eg ser på som kynisk arbeidsmarked. For nokre tiår sidan var det rom for å få jobb sjølv om ein ikkje var på topp, enten mentalt eller fysisk. Fleire lettare psykisk utviklingshema i vår bygd hadde faste jobbar både i kommune og private bedrifter. I dag ville ingen av desse fått jobb. Både industri, butikkar, reingjeringsbyrå og kommune krever no utdanning, minst fagbrev, men mange jobbar krever også høgare utdanning. Desse menneska har gjort ein god (nok) jobb til at dei har stått i arbeid heilt til pensjonsalder. I dag blir folk med tilsvarande utviklingshemming uføretrygda.

Det er heller svært lite rom for å ha ein dårleg dag, sånn som arbeidsmarkedet fungerer i dag. I dei jobbane eg har hatt er det ikkje mogleg å gå for halv maskin pga. feber eller tyngre forkjølelse eller forstua ankel. Mannen har ein arbeidsplass der han kan ta heimekontor ved sånne høve eller om ein av ungane er sjuke. Og han kan jobbe inn om han må ta fri for å følge fjortisen til kjeveortoped ein dag. Og dermed har han ikkje sjukefråvær. Det er faktisk knapt ein fråværsdag i det heile på han sin arbeidsplass. I vårt yrke er det mykje fravær. Som sagt er det ikkje rom for ein halvskral dag. Det må også takast omsyn til fare for smitte til brukarar og pasientar.

Mange yrke har veldig fysisk belastande arbeid som gjer at fleire ryker på muskel og skjelett-lidingar. Turnusarbeid er ikkje bra for helsa heller. Det sliter i det lange løp.

[Guava]

Med tanke på psykisk sykdom er ventetidene uforsvarlig lange. I praksis er det mange som er syke som ikke har mulighet til å få behandlingen de trenger før det har blitt så alvorlig at behandlingen blir mer krevende og fraværet veldig mye lengre enn det hadde behøvd.

Og med tanke på psykisk sykdom så snakker jeg ikke om dem som "bare" kan ta seg sammen og vipps så er de friske. Jeg snakker om sykdom og det er like reell sykdom som en sprukken blindtarm.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Med tanke på psykisk sykdom er ventetidene uforsvarlig lange. I praksis er det mange som er syke som ikke har mulighet til å få behandlingen de trenger før det har blitt så alvorlig at behandlingen blir mer krevende og fraværet veldig mye lengre enn det hadde behøvd.

Og med tanke på psykisk sykdom så snakker jeg ikke om dem som "bare" kan ta seg sammen og vipps så er de friske. Jeg snakker om sykdom og det er like reell sykdom som en sprukken blindtarm.

Ikkje bare det, men òg det at det tar lang tid å diagnostisere riktig og få folk inn til behandlar med riktig kompetanse. Veldig mange av dei eg har møtt i psykiatrien har begynt med angst, depresjon eller samanbrot av eit slag og så etter veldig mange rundar viser det seg at det er langt meir komplekst enn først antatt. Angst kan vere ein lettare psykisk lidelse, men det kan og vere symptom på noko langt tyngre.

Dette er grunnen til at eg stusser over tanken om pakkeforløp i psykiatrien. Viss ein person kjem inn med depresjon og det viser seg at depresjonen er eit symptom på noko langt meir komplekst, vil det bli ny henvisning og ny ventetid? Og kva med alle sjukdommane som ofte heng saman? Er spiseforstyrrelsen eit problem eller eit symptom på noko anna? Og så vidare. Det er mykje lettare å operere med pakkeløp i somatikken.

[Luftslottet]

Hvis regningen skal dyttes på noen andre enn skattebetalerne, ville jeg nok heller sett arbeidsgiverne nærmere i kortene enn å kutte flatt i sykepengerettene. Manglende vilje til og kunnskap om tilrettelegging og manglende evne til å ta tak i giftig arbeidsmiljø eller uforsvarlig høyt press (som hos mange i helsetjenesten) burde ikke være greit.

[007]

Psykisk sykdom er et for stort sekkebegrep, det er som å putte halsbetennelse og kreft i samme sekk og kalle det fysisk sykdom. "Gått på en smell" og "møtt veggen" har blitt motediagnoser, og de som virkelig har gått på en skikkelig psykisk nedtur eller som er kjørt fullstendig i grøften blir mistrodd fordi det å være sliten snart er status og et bevis på flinkhet.
Og hva er psykisk sykdom og hva er livets normale opp- og nedturer? Og hva bør man faktisk stå i og hva trenger man sykemelding og behandling for?

[Niobe]

De får kun refundert opptil 6G. Ikke skyt meg, det var ikke jeg som laget reglene. Jeg bare videreformidler.

[amo]

Arbeidsgiver får refundert opp til 6G. Vi har forhandlet oss frem til at arbeidsgiver forskuterer og betaler mellomlegget. Samme med foreldrepermisjon. En ekstra bonus er da at man i tillegg får feriepenger av hele beløpet,ikke bare de ukene som nav gir. For min del har det vært aktuellt ang. permisjonen med Lillesøs. ��

[Niobe]

Jeg tror vi har fått stadfestet taket på 6G nå.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror vi har fått stadfestet taket på 6G nå.

Jeg så ikke at det var en side tre da jeg svarte.

[Niobe]

Det skader jo ikke å få ting bekreftet fra flere hold.

[Charlie]

Full lønn under sykdom og barselpermisjon er en schlager i tariffavtaler.

Ellers er det prosjekter på gang i samarbeid mellom NAV og arbeidslivet om bl.a. rygglidelser og annet. Er det iBedrift det heter? Vi har i hvert fall kontaktpersoner i avdelingene hos oss som går på opplæring for å kunne rådgi kollegaer osv. foruten div. IA-tiltak som trening i arbeidstiden osv. Hvor stor effekt det har hatt, det vet jeg ikke. Men mitt inntrykk er at dialogmøter har effekt. Ikke pga sitt innhold, men fordi mange brått blir friskere når de får innkalling til møte. Hvilket vel illustrerer poenget ganske godt.

Ellers må jeg si min rygghistorie fikk noen selsomme utslag. Jeg ble bedt av lege å dra på ryggskole, og måtte kjøre flere mil hver vei til det (enda bilkjøring ellers var det det ble advart mest mot) for at noen fysioterapeuter skulle fortelle meg noe jeg hadde søkt opp på Google for lenge siden, mens fysioterapeuten jeg mente jeg trengte, sa at det var noe jeg måtte lære å leve med, men jeg kunne få komme til samtaler. Yeah, right. Lett for meg, jeg aksepterer ikke nødvendigvis premissene, kan legge ansvar på systemet og hadde mulighet til å finne meg en god massør istedetfor. Men for en som har respekt for autoriteter kunne det vært ganske knusende. Det er noen ting som ikke fungerer i forhold til å peke ut veien for pasienten og gi h*n et kjærlig lite puff. Det krever gode fastleger.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

Amen.

[Niobe]

Det varierer jo også hvordan det regnes sykefravær (egenmeldinger). På mannen min sin arbeidsplass har de 8 egenmeldingsdager, og de har lov å føre enkelttimer, halve dager osv. Det gjelder også for sykt barn. Erfaringen er at det ikke fører til mer fravær, men mindre.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det varierer jo også hvordan det regnes sykefravær (egenmeldinger). På mannen min sin arbeidsplass har de 8 egenmeldingsdager, og de har lov å føre enkelttimer, halve dager osv. Det gjelder også for sykt barn. Erfaringen er at det ikke fører til mer fravær, men mindre.

Det er IA-avtalen og da virker den etter hensikten. Det var hele poenget at folk bare skulle ta ut det som var nødvendig.

For noen var det sånn at når man først hadde tatt en tredagers kunne man like godt bli hjemme alle tre dagene selv om man bare trengte to, for da var tredagersen brukt opp allikevel. Men de som tenker/tenkte sånn bruker kanskje opp alle 24 dagene nå?