Retningslinjer for sosialt samvær nå

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er også, bombe, helt enig med Pebbles, og synes det er ikke bare etisk forsvarlig, men etisk riktigst å forholde seg til FHIs regler så tett som mulig. De har jo lagt inn slingringsmonn i sin modell, det er jeg helt sikker på. Hvis de sier "små grupper", så tolker noen det som 2, noen som 5. Hvis de sier "jobb hjemmefra hvis du kan", så regner de med at en viss % ikke gjør det. Hvis de sier "bare ta kollektivt hvis du må", så regner de med en viss % der også. Sånn får vi riktig smittespredning.

Og hvis vi struper for mye, så blir ikke lock-downen nødvendigvis kortere, den blir lenger, for hver gang vi åpner igjen, er det for få som har immunitet. Da hadde vi jo bare kjørt isolasjonsprinsippet i 2-3 uker, hvis noen mente det virket.

Det beste for næringslivet hadde vært å leve som normalt, ingen karantene, så mange syke så raskt som mulig og gruppeimmunitet innen noen måneder. Hvis det ikke var fordi det hadde gitt oss sykehus med sengeplasser i parkeringshuset og en helt umulig katastrofesituasjon for helsevesenet.

Så jeg hadde helt klart sagt ja til 5 asymptomatiske 15-åringer som holder avstand, både fordi det etter min mening er innenfor rådene, og fordi det i realiteten ikke er smittemulighet hvis ingen av dem tar på hverandre eller hoster på hverandre.

[Tjorven]

Jeg er veldig enig med, Candy Darling.

Jeg synes Jürgen Klopp (treneren til fotballklubben Liverpool) sa det ekstremt treffende da han før hele greia startet og han ble spurt om kamper burde avlyses: "Jeg er fotballtrener og forholder meg til fotball. Smittevern er det andre som har fagkunnskap på, så da gjør jeg det de sier er riktig."

I denne familien er vi 4 personer. 3 av oss har ikke hatt sosial kontakt med noen andre utover de vi ser på butikken. Vi klarer oss helt fint (selv om vi gleder oss veldig til dette er over). 15-åringen har det helt jævlig, og vi har åpnet for at hun kan ha samvær med venner. Langt færre en til vanlig og bare noen få om gangen, men allikevel godt innenfor hva som defineres som "liten gruppe". Vi følger retningslinjene og det er godt nok.

[apan]

Det er jo slik at det er retningslinjer, ikke regler. Man må vurdere selv for egen situasjon. Det viser også tolkningene i denne tråden. Sannsynligheten for at spredningen blir for liten virker ikke så stor så lenge butikker er åpne og en del ikke holder seg til retningslinjene en gang.

[Candy Darling]

Ja, vi er langt innenfor, jeg har møtt noen få venninner én gang, ellers har ingen i familien sett et annet menneske på flere uker. Så jeg maler ikke min egen syke mor på veggen her.

[Pebbles]

Jeg blir usikker på disse rådene som har kommet i dag fra Høie angående retningslinjer for folk i risikogruppen.

Vi har ikke besøkt foreldrene mine/svigermor. Jeg har tenkt at med de retningslinjene vi er rådet til å følge, så vil det potensielt ta veldig lang tid før vi kan det. I går ringte moren min og sa at hun ville møte oss i påsken, at vi heller fikk sitte med to meter mellom oss. Og jeg har ikke det minste lyst til det, av frykt for å smitte dem - mannen er tross alt i jobb, og to av barna møter av og til henholdsvis en og to venner.

Så leser jeg de rådene fra Høie, og jeg registrerer at vi forholder oss langt strengere til dette enn det rådes til. Jeg blir så usikker på hva som er riktig, og jeg vil gjerne finne en riktig balanse for å både fysisk og psykisk ta vare på besteforeldene (svigermor ble alene i sommer og er både i sorg og alene i ny leilighet.)

Hva tenker dere om Høies råd, og hvordan planlegger dere for kontakt/ikke kontakt med slektninger på 65+ ?

[Divine]

Ikke akkurat "sosialt" samvær, men jeg har et dilemma. Eller kanskje ikke? Kanskje svaret er klokkeklart, hva vet jeg.

Syttenåringen har utplassering gjennom skolen en dag i uke. Da jobber han i matbutikk. Han stortrives med det. Forrige uke var det uklarheter rundt om elevene fikk jobbe, så da utgikk det. Nå har vi fått beskjed om at elevene kan jobbe hvis bedriften godtar det og foreldrene godtar det. Vi tenkte først å si ja, for butikken er jo åpen og noen må jo jobbe der. Men så tenker jeg at han er jo bare skolelev og ikke den som gjør de viktigste jobbene i butikken. Burde vi derfor si nei? Divine-mannen sa i går at han var veldig skeptisk.

Vad tycks? Er dette et helt soleklart "Nei, SELVSAGT skal han ikke jobbe". Eller?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ikke akkurat "sosialt" samvær, men jeg har et dilemma. Eller kanskje ikke? Kanskje svaret er klokkeklart, hva vet jeg.

Syttenåringen har utplassering gjennom skolen en dag i uke. Da jobber han i matbutikk. Han stortrives med det. Forrige uke var det uklarheter rundt om elevene fikk jobbe, så da utgikk det. Nå har vi fått beskjed om at elevene kan jobbe hvis bedriften godtar det og foreldrene godtar det. Vi tenkte først å si ja, for butikken er jo åpen og noen må jo jobbe der. Men så tenker jeg at han er jo bare skolelev og ikke den som gjør de viktigste jobbene i butikken. Burde vi derfor si nei? Divine-mannen sa i går at han var veldig skeptisk.

Vad tycks? Er dette et helt soleklart "Nei, SELVSAGT skal han ikke jobbe". Eller?

SELVSAGT skal han jobbe. (I mitt hode).

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ikke akkurat "sosialt" samvær, men jeg har et dilemma. Eller kanskje ikke? Kanskje svaret er klokkeklart, hva vet jeg.

Syttenåringen har utplassering gjennom skolen en dag i uke. Da jobber han i matbutikk. Han stortrives med det. Forrige uke var det uklarheter rundt om elevene fikk jobbe, så da utgikk det. Nå har vi fått beskjed om at elevene kan jobbe hvis bedriften godtar det og foreldrene godtar det. Vi tenkte først å si ja, for butikken er jo åpen og noen må jo jobbe der. Men så tenker jeg at han er jo bare skolelev og ikke den som gjør de viktigste jobbene i butikken. Burde vi derfor si nei? Divine-mannen sa i går at han var veldig skeptisk.

Vad tycks? Er dette et helt soleklart "Nei, SELVSAGT skal han ikke jobbe". Eller?

det er viktig at han får gjort skolearbeidet sitt også, slik at han får vurderingsgrunnlag. Skolen må altså tilrettelegge for dette, sjekk at de gjør det.

[Blå]

Veldig god artikkel og godt å lese.

Divine: jeg synes at det må være greit at han går på jobb, så lenge han er frisk og selv er komfortabel med det.

[Pøblis]

Interessant debatt. jeg mener jo også at vi skal forholde oss til retningslinjene. men jeg tolker dem tydeligvis strengere enn mange andre her inne. Jeg jobber veldig tett på helsevesenet, og er helt sikkert farget av det.

Og det er søren meg ikke lett å vite på forhånd akkurat hvor mye interaksjoner som skal til mellom folk for å oppnå optimal sykdomsutvikling. Ikke for fort, og ikke for sakte.

Jeg gruer meg litt til etterpåklokskapen. Det som er sikkert nå, er at vi ikke vet hvordan sykdomskurvene ser ut neste uke - eller neste måned - eller hvilke konsekvenser dette får for oss nordmenn og for verdensøkonomien og hva som kommer til å skje som resultat av at hele vår verden er stengt nesten helt ned.

[Tjorven]

Divine: Jeg hadde sendt ham på jobb hvis man selv ønsker det. Varepåfylling og rydding i butikk er også en viktig jobb. Noen må jo gjøre jobben.

Men selvsagt må han kunne forholde seg til reglene om avstand fra kunder og andre ansatte. Og han må være fullstendig symptomfri for alt.

[Robyn]

Divine; jeg tenker det kommer litt an på hans rolle og nytteverdi mens han er der. Kan han gjøre god nytte for seg og dere ellers syns det er verdt risikoen at han tilbringer mye tid på det som nok er ett av de mest sannsynlige steder for smitte disse dager så må det jo være greit.
Men jeg personlig ville nok sagt nei, jeg ville ikke synes at det var verdt risikoen som skoleelev. Det blir noe annet når man er ansatt, da har man helt andre forpliktelser.

[Milfrid]

Jeg har zero sosial kontakt og har en sønn som treffer venner på nettet og har hatt en fisketur med en kompis. Og jeg er helt enig med CD og Pepples mht å følge rådene til FHI. Selvfølgelig er det opp til hver og en av oss å være strengere enn det, men å bli sinte fordi andre ikke er det? Nope.

Hvis dette drøyer kommer jeg garantert til å måtte treffe noen. Vil selvfølgelig velge noen som lever slik jeg gjør, og minsker smitterisikoen. Jeg drar jo ikke på besøk til søsteren min, som jobber på legevakten. Eller mor eller venner med nedsatt immunforsvar.

Poden får fortsatt treffe kompisen sin for fisking. Men han får ikke dra hjem til en annen kompis, som jeg ikke har kontroll på om har restriksjoner mht sosial kontakt.

[Pebbles]

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer...-naboens-barn/

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer...-naboens-barn/

Enig med denne artikkelen.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer...-naboens-barn/

Åh, dette var en lise å lese! Hun setter ord på nøyaktig det jeg tenker.

Sist fredag tok en nabo - som er lege og står midt oppi koronakaoset - initiativ til en liten fredagspils ute i gata. Det var fire naboer rundt en bålpanne, med hver sin medbrakte ølboks og halvannen meter mellom stolene. Når doktoren sjøl foreslår dette, blir jeg helt varm om hjertet. Da må det jo være innafor, da - og faktisk uten smitterisiko at voksne folk kan møtes så lenge avstanden respekteres.

Likevel kjenner jeg at jeg knapt tør å fortelle om hyggelige ting som dette til venner. Jeg kjenner på akkurat den frykten som Marte Kjørven beskriver i Agenda: Frykten for å bli dømt av andre, har blitt større enn frykten for viruset. Jeg har ikke fortalt en av mine beste venninner at yngstemann hos oss får være ute sammen med én fast venn nesten hver dag nå mens skolen er stengt. Tanken på å skulle nevne dette for foreldrene i guttens klasse, er helt utenkelig - flere av dem har voldsomme rants på Facebook mot alle som ikke isolerer seg fullstendig. "Stay the fuck home!" Jeg har heller ikke fortalt til noen at eldste for første gang fikk være ute med ei venninne på søndag, eller at vi fikk hagebesøk av en (voksen) venn.

Jeg lurer på om mye av dette bygger på at vi ikke har samme oppfatning av hva tiltakene er ment å skulle sørge for. Mange synes å tro at målet er å stanse viruset helt - men det er det jo ikke. Da måtte tiltakene ha vært svært mye strengere, og trolig hadde det uansett vært lite realistisk. Målet er jo å flate ut kurven.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Her våknet jeg jammen til en artikkel om akkurat det jeg adresserer og ubehaget mitt rundt det:

https://agendamagasin.no/kommentarer...-naboens-barn/

Jeg leste og var enig i mye, men forfatteren mistet meg da hun ikke klarte å motstå å ta med dette: "Traumatisere barn for å redde eldre?".

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg leste og var enig i mye, men forfatteren mistet meg da hun ikke klarte å motstå å ta med dette: "Traumatisere barn for å redde eldre?".

Da viser hun ikke til de norske tiltakene men til full isolasjon i ukesvis, som i Kina. Barn som har ordinært familieliv vil leve godt med det. Men det er ingen spøk at barn i utrygge, farlige hjem vil kunne bli traumatisert av en langvarig isolasjon med egen familie.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Da viser hun ikke til de norske tiltakene men til full isolasjon i ukesvis, som i Kina.

Det skjønte jeg.

[polarjenta]

Jeg er jo en av dem som praktiserer dette veldig strengt. Nå er det ganske lett for jeg har unger som trives godt i eget selskap og i hverandres innimellom.( ) Men jeg blir ikke sint fordi resten ikke gjør det.