Hvilke retter byr dere helt i mot?

[Crimina]

Mamma var ikke særlig flink på kjøkkenet da jeg var liten og hun var en elendig husmor rett og slett. Hun satte gryter med mat inn gryteskapet, uten å vaske gryten først.

Og en episode glemmer jeg aldri, og det var da pappa bar ut ei gryte med med pølser i brun saus, som var helt myglet. Gryta var så ødelagt at den bare måtte kastes.

Den dag i dag klarer jeg ikke tanken på å spise pølser i brun saus. Kan ha middagspølser altså, men jeg takler ikke pølser i brun saus.

En annen rett jeg bare ikke takler i voksen alder er fløyelsgrøt. Det er en grøt lagd på melk og hvetemel. Dette var billig å lage, og mamma lagde dette flere ganger i uka til oss, og vi måtte spise opp.

Lever i fløtesaus er også motbydelig, dette spiste vi også minst 2 søndager i måneden.

Har dere noen dårlige relasjoner til enkelte matretter?

[Tove]

Rømmegrøt! Urk! Husker da jeg var 9-10 år, og skulle være med ei venninne og spille blokkfløyte på noen greier hjemme hos en dame. Der ble vi servert en diger tellerken med rømmegrøt, som jeg i utgangspunktet ikke likte, og turte ikke si fra at jeg ikke hadde lyst på. Måtte sitte der og trø i meg dette forferdelige grøtstyret. Kvalmt og ekkelt var det. Jeg klarer nesten ikke lukten av rømmegrøt, det bare minner meg om denne forferdelige opplevelsen.

[Ulvefar]

Vestlandslefser! Sånne tykke, vamle greier med lagvis smør, kanel og sukker inni.
Det eneste (og da inkluderer jeg helstekte tusenbein, geitehjerne-piroger, sauetarmer, tørkede biller, min mors pinnekjøtt og en hel del annet lett kryptisk som en omvimsende Ulvefar har spist av en blanding nyskjerrighet og høflighet opp gjennom de siste par årtiene) som er verre enn vestlandslefse er koumiss (sånn gjæret hoppemelk man serveres enkelte steder i indre Mongolia som et tegn på vennskap -antakelig ut fra tanken om at hvis dette er hva vi gir våre venner vil du virkelig ikke ha oss til uvenns). Det er for spesiellt interesserte.

[gnuri]

Av utenlandsk mat som er ille vil jeg slå et slag for knødel...
Ekkel buljongsuppe med massevis av fett liggende å flyte på toppen, og en knyttnevestor knødel laget av gammelt brød og ister liggende midt oppi suppa. Veldig vanlig i Østerrike og Tsjekkia...

[Canisa]

Jeg har ingen retter som direkte byr meg imot, men jeg hadde nok vært skeptisk til både snegler, smalahov, dyretarmer, samt utenlandske retter som inneholder kjøtt fra diverse dyrearter, innsekter osv.

Av mer vanlig, norsk mat holder jeg meg unna rakfisk, gravet fisk, blodmat, grøt og svinekoteletter, men det er fordi jeg ikke liker det. Jeg klarer å spise det om jeg "må".

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Vestlandslefser! Sånne tykke, vamle greier med lagvis smør, kanel og sukker inni.
Det eneste (og da inkluderer jeg helstekte tusenbein, geitehjerne-piroger, sauetarmer, tørkede biller, min mors pinnekjøtt og en hel del annet lett kryptisk som en omvimsende Ulvefar har spist av en blanding nyskjerrighet og høflighet opp gjennom de siste par årtiene) som er verre enn vestlandslefse er koumiss (sånn gjæret hoppemelk man serveres enkelte steder i indre Mongolia som et tegn på vennskap -antakelig ut fra tanken om at hvis dette er hva vi gir våre venner vil du virkelig ikke ha oss til uvenns). Det er for spesiellt interesserte.

Det er sikkert ikke noe å le av, men jeg syns dette var riktig morsomt.

Jeg har egentlig ingenting som byr meg skikkelig imot, annet enn blodmat. Men heldigvis blir jeg aldri tilbudt det.

Uff Brenda. Høres ut som om du har hatt noen leie opplevelser...

[Alexy]

Blodprodukter. :urk: Da jeg var lita, sånn ca 9-10 år måtte jeg røre i blodbøtta, ei 10 liters bøtte, som det skulle bli blodpannekaker av. Noe så motbydelig! Dette var hos besteforeldrene mine.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Blodprodukter. :urk: Da jeg var lita, sånn ca 9-10 år måtte jeg røre i blodbøtta, ei 10 liters bøtte, som det skulle bli blodpannekaker av. Noe så motbydelig! Dette var hos besteforeldrene mine.

Det har jeg også gjort, gravid i åttende uke. Jeg ble litt kvalm.

[oslo78]

Fiskeboller, alle former for suppe uten biter i, lever, rakfisk, lutefisk, makrell i tomat, majones.

Er litt kresen..., men lærer å spise nye ting hvert eneste år!

[Fadese]

Det jeg kommer på i farta er hvalkjøtt og fiskepudding.
I perioder ble det praktisert må-spise-opp-regime, og de to rettene var det tungt å få i seg. Hvalkjøtt var definitivt verst, og jeg slet med å svelge ned det grusomme kjøttet med den forferdelige transmaken. Jeg tenkte på hvor lenge de kunne holde meg der, og at de nesten måtte la meg gå på skolen påfølgende dag hvis jeg ikke greide å spise opp. Heldigvis hadde vi ikke det så ofte.
Fiskepudding var det ikke så ille med, men til gjengjeld kunne vi ha det både en og to ganger i uka. Det tok tid å få trykket i seg kjip fiskepudding på kneipbrød.

Melk kan vel ikke sies å være en rett, men jeg husker at pappas daværende kone hadde fått det for seg at jeg måtte drikke ganske mye melk hver dag. Jeg tror faktisk det var 1 liter. Vet ett tilfelle måtte jeg drikke et glass sur melk, og jeg synes fortsatt jeg kan kjenne den aldeles jævlige smaken av den melka. :grøss:

[gnuri]

Hvalkjøtt har jeg bare gode minner av Det smakte aldri tran av det vi hadde.

Lever i fløtesaus klarer jeg ikke. Husker at mamma laget dette og påsto at det var kjøtt i brun saus, og husker smaken da jeg fikk det i munnen og skjønte at det var lever

[Dixie Diner]

Oj, Brenda. Ille.
Jeg har ikke så mange retter som direkte byr meg imot, men jeg klarer ikke fett på kjøtt. Jeg må alltid renskjære alt kjøtt før jeg spiser det, til og med på bacon står jeg og klipper av alt det hvite, og jeg kan ikke spise kokt skinke osv, for det er alltid sånne ekle hvite slintrer i det. Samme med kylling, finner jeg noe slintrete eller gelé-ete så er måltidet over for min del. Det samme med kjøttprodukter som feks. karbonader, om det er sånne små brusk-klumper i det. Synd at jeg er så kresen på sånt, for jeg mener jo fett er sunt, men jeg var vegetarianer i 6 år, frem til 2003, og etter det har aversjonene kommet.

[Kate]

Jeg klarer ikke å spise fisk. Kan ikke utstå det, og blir kvalm og dårlig bare av lukten. Unntaket er laks og ørret. Det elsker jeg!

[Maxine]

Fiskeboller, og alt annet med hvit saus. Motbydelig.

[rine]

Rømmegrøt.
Alt med masse, tykt smør på. Jeg brekker meg når jeg får smørbrød der det er et tykt lag med smør gjemt under pålegget. Det er vel kanskje ikke en "rett", men det byr meg kraftig imot.
Ellers klarer jeg ikke tanken på sushi. Ja, jeg vet jeg ikke henger med i tiden, men det Byr Meg Imot...
Lutefisk er også helt forferdelig.
Ja, og sånne "duppe"- supper der du ser fettperlene svømme rundt er også ekkelt. Jeg har ingenting imot fett, og dytter gjerne innpå en halv potetgullpose i slengen, men der er det med å se fettet...

[Perhonen]

Jeg spiser det meste, og jeg har fått servert ganske mye rart gjennom en heller fattigslig oppvekst. Det er dog to ting jeg ikke kan fordra, og det er pizza grandiosa, og retter av pasta med unntak av spagetti. Blæh.
Diverse av våre gamle norske mattradisjoner kan jeg også styre min begeistring for.

[Bluen]

Røkt pinnekjøtt stiller langt, langt ned på lista, ja. Røkt kolje er heller ingen favoritt. Jeg er generelt ikke særlig glad i norsk tradisjonsmat.

[allium]

Som så mange andre har jeg tvangsminner fra barndommen. Det var verst når mormoren min kom på besøk, og moren min skulle vise at hun hadde kontroll på barneoppdragelsen. Jeg husker spesielt en fiskesuppe.

Ellers fikser jeg ikke synlig fett på kjøtt. Jeg ble tvunget til å spise fettranden på koteletter også, aldri mer.

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Røkt pinnekjøtt stiller langt, langt ned på lista, ja. Røkt kolje er heller ingen favoritt. Jeg er generelt ikke særlig glad i norsk tradisjonsmat.

Jeg er på linje med deg når det gjelder norsk tradisjonsmat, men i motsetning til deg har jeg lært meg å like pinnekjøtt. Svineribbe, derimot ... Urk. Det skal liksom være høytidsmat!

Ellers går det meste ned, men jeg avstår svært gjerne fra risengrynsgrøt. Og etter å ha vokst opp med en far som skulle ha poteter uansett hva vi hadde til middag - til og med spaghetti - er det kanskje ikke noen bombe at vi ikke spiser overvettes mye poteter her i huset.

Når jeg tenker meg om, er jeg en pyse når det gjelder visse sorter sjømat også, som for eksempel blåskjell og østers. Jeg har heller ikke blitt helt fortrolig med sushi, men jeg har bare prøvd det én gang, og det trengs kanskje litt flere forsøk før det "sitter".

[Libra]

Lever byr meg totalt i mot. Vi måtte lage det i heimkunnskap på ungdomsskolen, og alle måtte spise og alle måte spise hele posjonen. Jeg husker at jeg var uvell og i ulage i utgangspunktet og etter den opplevelsen greier jeg ikke få i meg lever.

Neste er møsbrømlefse, en vederstyggelighet fra Nordland, lefse og noe annet gugge som svømmer i fett. Jeg fikk det servert da jeg var på middag hos en helt ny kjæreste og i redsel for å støte "svigermoren" trykket jeg i meg hele sullamitten. Fy fasan så kvalm jeg ble. Jeg har fått det tilbudt senere, men jeg greier ikke tanken på en eneste bit. Jeg velger heller å nappe ut nesehår før jeg smaker på en eneste bit av det igjen.