Er du kristen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvor er logikken i at millioner av mennesker har ekstrem nærhet til Allah, samtidig så har millioner av mennesker nærhet til Gud og Jesus? Eller andre religiøse skikkelser. Alt alle tror på kan ikke være sant, de fleste tar faktisk feil.

.

Akkurat. Og dette er hovedgrunnen til at jeg ikke er en "troende."

[safran]

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

Så lenge vi ikke kan bevise verken det ene eller andre vil vel alle tviholde på at sin tro er det som er riktig? Og at da andre tar feil..

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Så lenge vi ikke kan bevise verken det ene eller andre vil vel alle tviholde på at sin tro er det som er riktig? Og at da andre tar feil..

Som at ateister vil tviholde på at det er ingenting.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

Og akkurat derfor blir det helt feil for meg personlig å ha en religion. Fordi jeg ved å ha en religion dermed forkaster alle andre som bullshit. MIN religion er rett, liksom. Jeg tror på mye rart, men vil ikke ha en bestemt religion, egentlig tror jeg verden hadde vært et mye bedre sted uten religioner.

Jeg tror også Irma er inne på noe. Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne bør man sjekke litt etter om meningen er basert på at man har møtt en sladrekjerring som også er kristen - eller om det er en kristen ting å være sladrekjerring. Man kan jo være begge deler, men det er ikke sikkert at det ene følger av det andre.

Man bør som et minimum finne ut hva man ser når man ser for seg en kristen - og om det man legger i begrepet strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne [...]

Det går vel knapt an å mene noe (med noenlunde sannhetsgestalt) om alle kristne annet enn at de høyst trolig tror på guden, jesusen og helligånden.

Å mene noe om kristendommen som religion og om ulike kirkesamfunn, derimot, er easy-peasy.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det går vel knapt an å mene noe (med noenlunde sannhetsgestalt) om alle kristne annet enn at de høyst trolig tror på guden, jesusen og helligånden.

Å mene noe om kristendommen som religion og om ulike kirkesamfunn, derimot, er easy-peasy.

Enig. Jeg diskuterer i alle fall ut fra religionen, og ikke dem som bekjenner seg til den.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er religionen om det ikke er dem som bekjenner seg til den?

Jeg synes det høres veldig vanskelig ut å diskutere ut i fra religionen som om det skulle være en konstant størrelse med vedtatte grenser.

Jeg har ganske så mange studiepoeng og vekttall i buddhismen, men jo mer jeg leser og jo flere studiepoeng jeg samler jo vanskeligere er det å snakke om "religionen" som en bestemt størrelse.

Okei, det jeg mente å si var at jeg ikke "har gjort meg opp en bastant mening om alle kristne", slik smilefjes skrev. Det går selvsagt an å diskutere kristendom generelt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Som at ateister vil tviholde på at det er ingenting.

Ikke sant? Mange ateister jeg kjenner er like "fanatisk troende" som de religiøse, dvs de like sterke i sin tro på at det ikke er noe å tro på.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror også Irma er inne på noe. Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne bør man sjekke litt etter om meningen er basert på at man har møtt en sladrekjerring som også er kristen - eller om det er en kristen ting å være sladrekjerring. Man kan jo være begge deler, men det er ikke sikkert at det ene følger av det andre.

Man bør som et minimum finne ut hva man ser når man ser for seg en kristen - og om det man legger i begrepet strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre.

Jeg har ikke bastante meninger om kristne, de er jo bare mennesker de også. Og veldig forskjellige. Jeg har til og med ei i omgangskretsen som er prest, og dama er hyggeligheten selv.

Det jeg derimot står ved er at det skjer mye styggdom i religionens navn, og at religion som sådan blir brukt til å rettferdiggjøre mye galskap. Derfor er jeg skeptisk til religion. Eller rettere sagt troen på at man som gruppe har rett i trosspørsmålet, og at andre tar feil. Jeg er temmelig sikker på at en større forsamling ateister kunne rettferdiggjort tilsvarende styggdom ut fra troen på at det ikke finnes en Gud. Troen på at man vet at det ikke finnes en Gud er også en tro.

Jeg tror ikke. Men jeg vet ikke heller.

Jeg er enig i at svært mange overgrep er gjort, kriger avholdt og det som verre er - i religionens navn.

Det jeg ikke vet er om disse hadde vært unngått om det ikke var religioner tilstede. Såpass mye kan jeg ikke om hverken historie eller om mennesker.

Men det blir jo likevel noe av det samme. Det står vel ikke noe sted i Bibelen at man skal hive på seg korsfarerdressen og finne seg en hest og veien til Jerusalem. Så er det da strengt tatt reiligionen som er ansvarlig for at noen valgte å gjøre det? Menn har gått i krig i alle kulturer til alle tider. Jeg vet ikke om de ville latt være om vi tok religioner ut av likningen?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det står vel ikke noe sted i Bibelen at man skal hive på seg korsfarerdressen og finne seg en hest og veien til Jerusalem.

Sant nok (ikke ordrett i hvert fall). Det står derimot så mye annet underlig i bibelen, at jeg har store problemer med å forstå hvordan noen kan synes den bibelske gud er halvveis sympatisk dersom de faktisk anerkjenner bibelen som guds ord.

Hadde jeg trodd på den bibelske gud, tror jeg knapt jeg hadde vurdert å tilbe den likevel.

Men at kriger i religioners navn ofte handler om helt andre ting, er vel kjent. Religion er - som andre ideologier - en ypperlig måte å få oppslutning om sin sak på, vil jeg tro.

Jeg burde forøvrig skrevet "istedenfor å gjøre meg opp en bastant mening ..." fremfor "før jeg gjør meg opp ..."

Jeg mener ikke at man bør eller skal gjøre seg opp noen bastant mening eller definere en bås som alle med en bestemt overbevisning eller tro pent skal passe inn i.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det samme gjelder for øvrig ateister. Jeg har møtt mange ateister i mitt liv og var en gang ateist selv. Jeg synes ikke det er rettferdig overfor ateister at jeg generaliserer ut i fra enkeltateister jeg har møtt. Jeg kunne selvsagt valgt å generalisere ateister ut i fra en av de mest intolerante, snerversynte ateistene jeg har kjent, men hvor riktig hadde det vært?

Dette er jeg veldig enig i. Og selv om jeg alltid har ansett meg som tolerant i forhold til andre kulturer og religioner, så innser jeg etterhvert at jeg har vært litt generaliserende på enkelte områder. Blant annet så har jeg oppfattet at kristne generelt er veldig opptatt av himmel og helvete, kanskje spesielt det siste. Det har provosert meg litt at det skal være troen på Gud, og ikke godhet som menneske som evt. avgjør ens skjebne etter at livet på jorda over. Hadde kristendommen strøket helvete fra boka og snakket om en slags premie i form av nærhet til Gud etter døden, så ville jeg hatt litt mer sansen. Men så skjønner jeg etterhvert at det ikke er alle som er opptatt av å sortere mennesker etter hvor de sannsynligvis havner etter døden.

Men en ting må jeg si. Jeg synes det virker veldig vondt å være så svart/hvitt-kristen at man tror at man er dømt til evig pine dersom man ikke tror på Gud. Selv om jeg synes tankegangen er helt hinsides, så skjønner jeg jo at folk bryter sammen og blir helt desperate dersom noen de er glad i velger gal vei, veien direkte til helvete. Det vil si, jeg skjønner mekanismen, jeg skjønner indoktrineringen til denne troen, men jeg synes det etisk sett er veldig ugreit. Se bare på hvordan homofile har blitt behandlet, da hjelper det ikke å tro på Gud lenger - man er i en kaste som ligger under ateistene igjen får jeg inntrykk av. Uansett, det jeg skulle fram til er at jeg tenker at det må være tøft å være kristen på den måten. Den frelse hele verden for alle penga, og få alle over til å bli rett-troende slik at de ikke kommer til helvete. For meg framstår det som særdeles stressende.

[Imma]

De fleste kristne jeg kjenner/ har kjent har ikke et slikt syn på himmel og helvete. Helvete er fravær av Gud. Himmel er tilhørighet med Gud. Svovelpredikanter har jeg kun opplevd på TV/film. Ikke har jeg opplevd noe påbud eller press om å frelse noen heller. Kanskje jeg ikke er kristen?

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

Jeg kjenner massevis, flest katolikker da.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

Jeg vet i hvert fall en. H*n skremte i tillegg vettet av sønnen min med en detaljert skildring av pinslene i helvete som vil møte dem som ikke tror på gud når de dør. Glupingen min - som var ca 5 da det skjedde - klarte selvsagt å koble fra disse skildringene til at jeg ikke tror på gud, og var fra seg av skrekk for det som skulle til å skje med meg når jeg dør.

[Maverick]

Jeg er definitivt ikke kristen.

[Minerva]

Hå hå. Himmel og helvete? Jo det har jeg møtt noen som tror på. Søkende Cille ville i 13-14 årsalderen vite mer. Hun spurte sin religionslærer om dette med himmel/helvete. Læreren hadde nemlig sagt at det å være kristen, det var å si ja til Jesus. Og sa man ja ville man bli innviet i himmelriket og få evig liv. Cille spurte så læreren etter en time: Hva så hvis jeg bruker livet mitt på å være så god jeg kan mot alle jeg møter? Kommer jeg da i helvetet fordi jeg ikke har sagt "ja til jesus"? Mens en, tja si en familiefar som slår barna sine og er ond mot sin kone, han kommer til himmelen fordi han er personlig kristen, aktiv i en menighet og gitt tydelig uttrykk for at han har "sagt ja til Jesus"?

Jeg glemmer aldri da religionslæreren min så meg inn i øynene og sa at, ja han oppfattet at det var sånn. Jeg kom i helvetet, familiefaren i himmelen.

Dette førte bl.a. til borgerlig konfirmasjon.