Filmer sett i 2011

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees. Dvd.
84. Dexter, sesong 4. Fantastisk bra! Dvd.
85. Matrix. Jeg så den da den var ny og hatet den. Nå syns jeg den var fantastisk. Dvd.
86. Kongens tale. Jeg syns vel kanskje den var i overkant hyllet, men Colin er en fantastisk skuespiller og den hadde mange morsomme poeng. Dvd.
87. The kids are all right. En nydelig film. Dvd.

September:
88. X-men 1,5. Gjensyn med en bra film. Dvd.

[Celtex]

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

En film varer jo stort sett ikke mer enn rundt to timer. Det rekker vi fint etter at Poden har lagt seg, hvis det er det vi velger å gjøre den kvelden.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees. Dvd.
84. Dexter, sesong 4. Fantastisk bra! Dvd.
85. Matrix. Jeg så den da den var ny og hatet den. Nå syns jeg den var fantastisk. Dvd.
86. Kongens tale. Jeg syns vel kanskje den var i overkant hyllet, men Colin er en fantastisk skuespiller og den hadde mange morsomme poeng. Dvd.
87. The kids are all right. En nydelig film. Dvd.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

Vi elsker å se film og velger å prioritere mye tid til det.
Når ungene er i seng ser vi film heller enn å gjøre huslige sysler. I helgene ser vi ofte film på dagtid når ungene leker, dersom det er filmer de kan få med seg deler av.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Celtex, her.

Kan jeg spørre om hvordan i all verden dere har tid til å se så mye film?
Lurer på om jeg må få oppskriften til flere timer i løpet av en dag.

Jeg på min side forstår ikke hvordan mange kan ha så god tid til å shoppe, strikke, stryke klær, drive med scrapping, dykking, fotball osv. Film er ikke en mer tidkrevende hobby enn mange andre ting folk velger å bruke tiden sin på. Og vi velger dessuten bevisst bort søppelserier på TV, og ser en god film i stedet for Greys Anatomy eller Frustrerte Fruer

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flotte skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.
16. Don't Look Back. Dokumentar om 23 år gamle Bob Dylan på turné i England i 1965. Interessant på flere nivåer, blant annet som et glimt tettere på Dylan (som, ikke overraskende, ser ut til å ha vært født vrang ). Det mest påfallende var kanskje den vanvittige kultur-"kløften" mellom Dylan og de slipskledde journalistene som intervjuer ham, og som ikke ser ut til å forstå et ord han sier. Det som mest sitter igjen etterpå er opplevelsen av en ofte keitete og mistilpass Dylan, som bare ser ut til å trives som seg selv når han skriver, spiller eller synger. Et par magiske øyeblikk er det, som når han synger It's All Over Now, Baby Blue på hotellrommet sitt, og når han står og spiller på et piano borte i et hjørne for seg selv.
17. The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Poden er i full gang med Narnia-bøkene, og vi feirer at vi ikke lenger trenger å se barnefilmer dubbet til norsk. Det er mange, mange år siden jeg leste noen av bøkene selv, men jeg tror vel filmen er forholdsvis tro mot kilden, også i det at den er overtydelig og heavy-handed. Jeg lot meg ikke akkurat begeistre, men må jo si at flere av skuespillerne var bra - jeg kan for eksempel ikke være helt misfornøyd med en film som har både James McAvoy og Jim Broadbent!
18. Toy Story. Poden har funnet ut at han gjerne vil se filmer på engelsk med engelsk teksting, og dagens valg ble Toy Story, som ingen av oss har sett på noen år. Veldig stas å se igjen denne filmen som var starten på Pixars fantastiske historie med fantastiske animasjonsfilmer - og hverken mannen eller jeg hadde tidligere fått med seg at både Joss Whedon og Joel Cohen var med på å skrive manuset; her ble det åpenbart ikke spart på noe når man satset på å lage en moderne klassiker! At både toeren og treeren er enda bedre gjør på ingen måte denne filmen dårligere, den står fremdels fjellstøtt på sine egne ben.
19. Super. Merkelig, ubehagelig og ubehagelig morsom film fra James Gunn, som lagde Slither for noen år siden. Slither er en slags horrorfilm, med sterke innslag av humor, som ikke oppfyller genrekravene til hverken horror eller humor; Super er en actionfilm med sterke innslag av humor som ikke oppfyller genrekravene til hverken action eller humor. Den er full av svart humor og nesten slapstick, men den er både for brutal og for trist til å kunne kalles en svart komedie. Jeg skjønner godt at denne ikke har fått noen bred distribusjon, og vet jammen ikke om jeg kjenner så mange som jeg ville anbefale den til, men både mannen og jeg likte den på mange måter, og den er veldig interessant for alle som har litt forhold til action- og/eller superheltfilm. Ellen Page gjør en glitrende jobb som helskrudd wannabe-sidekick, og så er Nathan Fillion helt fantastisk som Holy Avenger.
20. Following. Debutfilmen til Christopher Nolan, laget for nesten ingen penger, men svært stilsikker og allerede da med et usedvanlig grep om historiestruktur og scenekomposisjon. Kompleks historie som rulles langsomt og ikke-kronologisk ut, og som man ikke forstår til fulle før helt på slutten - den har mer enn et par ting til felles med Memento, men står helt klart på egne ben og er absolutt ikke noe "førsteutkast" til den. Bare 70 minutter lang, filmet i svart-hvitt og en historie som kan synes vanskelig å følge; jeg kan skjønne hvorfor den ikke har blitt forsøkt relansert etter at Nolan virkelig har slått an som regissør, men det er synd likevel, for den hadde fortjent å bli mer sett.

[Fløyel]

Jeg har sett Hodejegerene idag - Fader for en FILM! Jeg rakk ikke å spise godisen min engang - helt andpusten når jeg gikk ut av salen - anbefales på det sterkeste! For første gang i mitt liv så opplever jeg filmen bedre en boken, for den boken har vært seig å komme seg igjennom.

[Divine]

Fikset nå.

[HeleneT]

Hodejegeren - synes boka var betydelig bedre! men filmen var bra den også

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flotte skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.
12. Jørgen + Anne = Sant. Det er lenge siden hele familien var på kino sammen (mannen og sønnen pleier oftest å gå uten meg), og dette var en god anledning til å bryte vanen. Fin, passe dramatisk og passe morsom film med gode barneroller og akkurat passe karikerte foreldre (særlig fedre). Jeg ble gledelig overrasket over det hele.
13. The Social Network. Og der ble jeg minnet om hvor fantastisk flink David Fincher er til å skru sammen film. Både klipping og kronologi og kameraføring (som jeg sjelden har noe bevisst forhold til, men som vi snakket om etterpå), i tillegg til veldig dyktige skuespillere (særlig Jesse Eisenberg - det kan ikke være så lett å spille en person nesten uten mimikk så overbevisende!) gjør at dette blir en film av et helt annet kaliber enn man vanligvis regner med å få når man ser en biopic om en nålevende person. Enda mer imponerende er det å gjøre historien så spennende og gripende når nesten hele filmen består av folk som sitter og snakker sammen. (Hvorfor i alle dager fikk ikke Fincher beste regi-Oscar i år?) Og Aaron Sorkin demonstrerer at han ikke har mistet evnen til å skrive god og snappy (men jevnt over ikke for snappy) dialog. Veldig fornøyd med å ha ventet med å se denne filmen til vi kunne se den hjemme uten teksting.
14. Source Code. Ny film fra Duncan Jones; har temmelig mye til felles med debuten Moon, men her slår Jones til med mer action, flere personer og nok mer generell kommersiell tilgjengelighet. (Og så er jo Jake Gyllenhaal vesentlig penere enn Sam Rockwell, for dem som bryr seg om det!) Vellagd og velspilt og spennende, så selv om de siste par minuttene kunne vært litt mer "show, don't tell" etter min smak vil jeg absolutt anbefale den.
15. The Last Seduction. Linda Fiorentino som den iskaldeste bitchen jeg har sett på film på lang, lang tid - såpass iskald og bitchete at DVD-innlegget inneholdt et helt essay om begrepet "bitch", bakgrunn, bruk og utvikling. Stilig laget og amoralsk film om en totalt anger- og skruppelløs hovedperson; stilisert nok til at den nesten kunne vært en svart/hvit tegneserieroman.
16. Don't Look Back. Dokumentar om 23 år gamle Bob Dylan på turné i England i 1965. Interessant på flere nivåer, blant annet som et glimt tettere på Dylan (som, ikke overraskende, ser ut til å ha vært født vrang ). Det mest påfallende var kanskje den vanvittige kultur-"kløften" mellom Dylan og de slipskledde journalistene som intervjuer ham, og som ikke ser ut til å forstå et ord han sier. Det som mest sitter igjen etterpå er opplevelsen av en ofte keitete og mistilpass Dylan, som bare ser ut til å trives som seg selv når han skriver, spiller eller synger. Et par magiske øyeblikk er det, som når han synger It's All Over Now, Baby Blue på hotellrommet sitt, og når han står og spiller på et piano borte i et hjørne for seg selv.
17. The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe. Poden er i full gang med Narnia-bøkene, og vi feirer at vi ikke lenger trenger å se barnefilmer dubbet til norsk. Det er mange, mange år siden jeg leste noen av bøkene selv, men jeg tror vel filmen er forholdsvis tro mot kilden, også i det at den er overtydelig og heavy-handed. Jeg lot meg ikke akkurat begeistre, men må jo si at flere av skuespillerne var bra - jeg kan for eksempel ikke være helt misfornøyd med en film som har både James McAvoy og Jim Broadbent!
18. Toy Story. Poden har funnet ut at han gjerne vil se filmer på engelsk med engelsk teksting, og dagens valg ble Toy Story, som ingen av oss har sett på noen år. Veldig stas å se igjen denne filmen som var starten på Pixars fantastiske historie med fantastiske animasjonsfilmer - og hverken mannen eller jeg hadde tidligere fått med seg at både Joss Whedon og Joel Cohen var med på å skrive manuset; her ble det åpenbart ikke spart på noe når man satset på å lage en moderne klassiker! At både toeren og treeren er enda bedre gjør på ingen måte denne filmen dårligere, den står fremdels fjellstøtt på sine egne ben.
19. Super. Merkelig, ubehagelig og ubehagelig morsom film fra James Gunn, som lagde Slither for noen år siden. Slither er en slags horrorfilm, med sterke innslag av humor, som ikke oppfyller genrekravene til hverken horror eller humor; Super er en actionfilm med sterke innslag av humor som ikke oppfyller genrekravene til hverken action eller humor. Den er full av svart humor og nesten slapstick, men den er både for brutal og for trist til å kunne kalles en svart komedie. Jeg skjønner godt at denne ikke har fått noen bred distribusjon, og vet jammen ikke om jeg kjenner så mange som jeg ville anbefale den til, men både mannen og jeg likte den på mange måter, og den er veldig interessant for alle som har litt forhold til action- og/eller superheltfilm. Ellen Page gjør en glitrende jobb som helskrudd wannabe-sidekick, og så er Nathan Fillion helt fantastisk som Holy Avenger.
20. Following. Debutfilmen til Christopher Nolan, laget for nesten ingen penger, men svært stilsikker og allerede da med et usedvanlig grep om historiestruktur og scenekomposisjon. Kompleks historie som rulles langsomt og ikke-kronologisk ut, og som man ikke forstår til fulle før helt på slutten - den har mer enn et par ting til felles med Memento, men står helt klart på egne ben og er absolutt ikke noe "førsteutkast" til den. Bare 70 minutter lang, filmet i svart-hvitt og en historie som kan synes vanskelig å følge; jeg kan skjønne hvorfor den ikke har blitt forsøkt relansert etter at Nolan virkelig har slått an som regissør, men det er synd likevel, for den hadde fortjent å bli mer sett.
21. Insomnia. Dermed var vi helt i mål med Nolan-"festivalen" vår! Og jeg kunne ikke annet enn bli litt skuffet. Jeg likte originalen til Erik Skjoldbjærg veldig godt, og Nolan er en så dyktig regissør at jeg nok hadde forventet meg mer enn en såpass standard dramathriller som dette. Al Pacino er litt for mye Al Pacino, og det er litt for mye action (som aldri har vært Nolans sterkeste side) og litt for lite psykologi. Men Pacino er jo god, da, og Robin Williams viser at han kan være god han også, og jeg er fremdeles svak for Martin Donovan, og Hilary Swank er ordentlig flink, og ... egentlig er det jo en helt kompetent film, dette, jeg hadde bare ventet meg noe mer enn som så.
22. In A Lonely Place. Vi har bestemt oss for å begynne å se litt mer film noir, og startet opp med denne, fra 1950, med Humprey Bogart i hovedrollen som Hollywood-manusforfatter med det omtalen kaller "inner demons", men som jeg heller vil kalle "drittsekkoppførsel". Det var en stilsikker og stilig film, og så var det interessant å spekulere på om hovedpersonen var ment å være fullt så usympatisk - kontrollerende, paranoid og voldelig som han var - som det vi syntes. Det var helt klart meningen at han skulle sees som usympatisk mot slutten av filmen, men kanskje ikke hele tiden? Uansett, Bogart overbeviste, Gloria Grahame var vakker og hadde imponerende øyenbrynsmimikk, og vi ser frem til å gå videre i bunken vår.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.
30. Jørgen+Anne=Sant. Så den sammen med storesøster. Vi var skjønt enige om at den var passe skummel, passe romantisk og hadde god moral om vennskap. Vi likte den. Kino.
31. Toy Story 3. Morsom og spennende. Dvd.
32. Gullivers reiser (3D). Med Jack Black. Enkel historie, men svært mange gode poeng. Kino.

Mars:
33. Salt. Gørrkjedelig. I tillegg utstår jeg virkelig ikke Angelina. Dvd.
34. Min Bror Bjørnen 2. Veldig søt film. Dvd.
35. The A-team. Skikkelig halsbrekkende action og noen morsomme poenger. Midt på treet. Dvd.
36. Grusomme meg. Forutsigbar og tom, men ungene elsket den. Dvd.
37. The Vampire Diaries, sesong 1. Spennende. Dvd.
38. Harper's Island. Spennede, men samtidig ufattelig lite troverdig. Dvd.
39. Robin Hood (2010). Om forhistorien til hvorfor Robin Hood ble fredløs. Treig start, men tok seg opp etter hvert. Dvd.
40. The Social Network. Historien om krangelen om opphavretten til Facebook. Moralen er at man bør ta vare på sine venner. Dvd.
41. Trolljegeren. Dvd.

April:
42. Varg Veum - Svarte får. Gjesp. Dvd.
43. Legenden om Narnia-reisen til det ytterste hav. Spennende eventyrfilm. Dvd.
44. Roman Polanskis Skyggen. Jeg sovnet midt i filmen, så det sier vel litt om hvor godt jeg likte den. Dvd.
45. Danny the dog. Begynner på Max nå. Jeg kan melde om den i forkant siden jeg har sett den før og vet det er en fantastisk film. Tv.
46. Did you hear about the Morgans. Kjedelig. Dvd.
47. Inception. Jeg er usikker på hva jeg syns, må tenke litt på saken. Dvd.
48. Limbo. Denne filmen ga meg ingenting annet enn irritasjon. Bortkastet tid. Dvd.
49. Legenden om vaktuglene. Søt og spennende familiefilm. Dvd.
50. Step up. Temmelig forutsigbar ungdomsfilm. Men musikken og dansen var utrolig fengende og hovedrolleinnehaveren er hothothot. Dvd.
51. Buried. Helt strippet for spesialeffekter, men allikevel nervepirrende og ekkel. Dvd.
52. Maskeblomstfamilien. Denne filmen var veldig "norsk" hvis man skal sette den i slags bås. Hvilket betyr at den var litt rar. Samtidig var det en gripende historie, og hovedpersonen fikk meg både til å le og å grøsse. Dvd.
53. The Town. Jeg likte denne. Litt slapp første halvdel, men mye bra action i andre halvdel. Jeg elsker jo historier om personer med dårlig livsgrunnlag (yrkesskade?). Dvd.
54. The American. Gørrkjedelig. Dvd.
55. En offiser og en gentleman. Nydelig gjensyn. Tv.
56. Brannmur. En thriller med Harrison Ford som jeg egentlig allerede har glemt handlingen i. Tv.
57. Finding Neverland. Nok et hyggelig gjensyn. Tv.
58. Sykt lykkelig. Et av årets foreløpige filmhøydepunkter. En underfundig og morsom film med en svært sår undertone. Dvd.
59. The Switch. Kjedelig og lite sjarmerende. Dvd.

Mai:
60. Helt sikkert, kanskje. Veldig søt film. Dvd.
61. Firmaets Mann. Gjensyn med en av mine tidligere favorittfilmer. Jeg har sett densvært mange ganger, men den fenger meg enda. Tv.
62. Fight Club. Nok et gjensyn. Syk og kul film. Dvd.
63. Flightplan. En film jeg aldri hadde trodd jeg skulle se. Like dårlig som forventet. Tv.

Juni:
64. De Utrolige. Morsom animasjonsfilm. Dvd.
65. Knerten gifter seg. Lillesøster sitt regnværsvalg av film. Dette er for slitsomt for meg. Dvd.
66. Ondskapens hotell. Nervepirrende hele veien. Fantastisk hovedrolle. Tv.
67. Fighter. En helt ok film. Men jeg dåner av Channing Tatum, han er så sexy. Dvd.
68. X-men, First class. Jeg elsker disse filmene og denne føyer seg fint inn i rekken. Veldig fint å få se hvordan det startet. De kunne med fordel ha klippet den ned 30 minutter, ble litt mye unødvendig handling mot slutten. Kino.

Juli:
69. Ramona og Beezuz. Søt, men totalt meningsløs familiefilm. Dvd.
70. Tomme Tønner 2, Det brune gullet. Jeg holdt på å le meg ihjel. Dvd.
71. Due Date. Noen få morsomme poeng, men ellers ufattelig slitsom. Dvd.
72. Blue Valentine. Denne filmen rørte meg dypt. Dvd.
73. Varg Veum - Dødens Drabanter. Gjeeeeeesp. Dvd.
74. Gudfaren. Jeg har som målsetning å se gamle klassikere. Denne var litt stillestående, men grei nok. Dvd.
75. Rabbit Hole. Gripende film. Dvd.
76. Harry Potter og Dødstalismanene, del 1. Dvd.
77. Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Kino i 3D. Det er så trist at det er over.
78. Chloe. Det var litt nerve i filmen, men jeg avslørte plottet relativt kjapt. Et snev av å være erotisk thriller. Dvd.
79. Nummer 77 en gang til.
80. Click. En tullefilm med Adam Sandler, men jeg ble faktisk skikkelig rørt av moralen i filmen. Familien kommer først. Tv

August:
81. Alpha og Omega. Søt familiefilm. Dvd.
82. Jeg reiser alene. Veldig fin film. Dvd.
83. Winter's Bone. Grosom, men samtidig nydelig film. Denne må sees. Dvd.
84. Dexter, sesong 4. Fantastisk bra! Dvd.
85. Matrix. Jeg så den da den var ny og hatet den. Nå syns jeg den var fantastisk. Dvd.
86. Kongens tale. Jeg syns vel kanskje den var i overkant hyllet, men Colin er en fantastisk skuespiller og den hadde mange morsomme poeng. Dvd.
87. The kids are all right. En nydelig film. Dvd.

September:
88. X-men 1,5. Gjensyn med en bra film. Dvd.
89. Amors baller. Tja. Ikke helt vår greie. Passet ikke for verken 6 åringen, 10 åringen eller meg. Dvd.
90. 127 hours. For en film! Den hadde en nerve som jeg elsket. Dvd.
91. I am number four. Joda, ganske spennende, men litt vel enkel. Dvd.
92. Rango. Haha, hva skal man si. En rar film, men morsom "parodi" på westernsjangeren.
93. Vampire Diaries, sesong 2. Love it.
94. The fighter. Jeg blir ikke enig med meg selv. På en måte rørende og mellommenneskelig, på en annen måte kjedelig. Dvd.
95. Knerten i knipe. Denne var morsom. Dvd.

Oktober:
96. True Grit. Fantastisk bra. Førsteklasses regi og skuespill. Dvd.
97. Casablanca. Fra den tiden menn var menn og kvinner var kvinner. Velspilt film, men litt komisk å se i 2011. Dvd.
98. The Book of Eli. En veldig gripende film. Kunne minne noe om The Road. Dvd.
99. Ballet shoes. Helt ok familiefilm. Dvd.
100. Unstoppable. Ikke en film man husker så lenge, men spennende med gode effekter. Dvd.
101. 13. En skikkelig makaber film, æsj! Dvd.
102. Someone like you. (Hanndyr, mener jeg den heter på norsk). Passet veldig godt til en halvsovende kveld på sofaen. Tv.
103. The Eagle. Denne var spennende. Og Channing Tatum er jo ikke akkurat vond å se på`. Dvd.

[Bobbelur]

Jeg har altså sett minst 61 filmer i år, pluss tv-serier. Over en film i uken er vel et slags resultat jeg kan være fornøyd med. Blir det like mange dette året? Time will show!

[Pasta]

132 filmer og serier i 2011. Hvilket betyr 2,5 filmer i snitt pr. uke.
Jeg er meget godt fornøyd over å ha sett så mye bra. Det har selvsagt vært noen nedturer, men de har vært i mindretall.
Gleder meg til et like bra filmår i 2012.