NRK nå: Barnets beste

[kie]

Det var det jeg også tenkte.
Jeg tror ikke det er noen som har problemer med å forstå følelsene fostermoren sitter med. Eller at det gjør det vanskeligere at hun risikerer å miste gutten når hun tilrettelegger for samvær med far, slik det er nå.

Poenget er vel heller at det uansett ikke er fostermors, fars eller barnevernets følelser dette skal dreie seg om, men barnet. Og at dette er en situasjon der vi i alle andre sammenhenger krever at de voksne setter sine egne, ofte veldig forståelige, følelser til side til fordel for barnets beste. Å mene at dette barnets beste også fortjener å settes høyere enn voksnes følelser er ikke å demonisere noen parter. Jeg skal vedde for at reaksjonene mot far hadde vært like sterke dersom han hadde brukt samværstid på å sette opp gutten mot fostermoren eller barnevernet.

Man kan godt både kjenne at hjertet blør for hva fostermoren står i og være tydelig på at det ikke er greit å handle slik på de følelsene.

De fosterforeldrene som jeg kjenner som har fått små babyer, har fått barn som har navn, men beskjed om at de kan bytte hvis de ønsker. Det er bare to tilfeller altså, så det er ikke rare statistikken. Jeg uttalte meg nok kanskje for bastant oppi her.

[Najade]

Nå har jeg også sett programmet.

Ut fra det forholdvis beskjedne innslaget som var i dagens program ser jeg følgende fakta i saken;
-det er fattet et fylkesnemdsvedtak som sier at det skal tilrettelegges for at far kan delta i daglig stell, middagslaging og legging.
- fosterforeldrene motsetter seg overnattingsbesøk hos far, og barnevernet bestemmer seg for å høre på dem.
-barnevernet ønsker at det tilrettelegges for at far kan delta på ovennevnte aktiviteter i fosterhjemmet, fortrinnsvis på en helgedag.
-fosterforeldrene motsetter seg dette.

Slik jeg ser det så følger jo ikke barnevernet opp nemdas vedtak, basert på fosterhjemmets tilbakemeldinger (som i programmet ikke begrunnes med barnets beste).
Jeg synes det virker uprofesjonelt, og som om barnevernet bøyer av for den parten som klager mest til dem. Jeg skjønner ikke hvordan man kan vurdere at det ikke "haster" for en gutt på 2,5 år som muligens skal tilbakeføres til far å få til en samværsordning som bygger opp under relasjonen dem i mellom.
Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen om at han er for liten til overnattingsbesøk. Far er en kjent person for gutten, og det er jo ikke uvanlig at en 2,5 åring overnatter en natt borte, om de ikke har vist utrygghet (forutsetter dette, da det ikke opplyses noe om at gutten er utrygg).

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Ut fra det forholdvis beskjedne innslaget som var i dagens program ser jeg følgende fakta i saken;
-det er fattet et fylkesnemdsvedtak som sier at det skal tilrettelegges for at far kan delta i daglig stell, middagslaging og legging.
- fosterforeldrene motsetter seg overnattingsbesøk hos far, og barnevernet bestemmer seg for å høre på dem.
-barnevernet ønsker at det tilrettelegges for at far kan delta på ovennevnte aktiviteter i fosterhjemmet, fortrinnsvis på en helgedag.
-fosterforeldrene motsetter seg dette.

Slik jeg ser det så følger jo ikke barnevernet opp nemdas vedtak, basert på fosterhjemmets tilbakemeldinger (som i programmet ikke begrunnes med barnets beste).

Jeg gjetter at nemndsvedtaket ikke er helt tidsspesifikt. Det ble, så vidt jeg skjønte, gjort en vurdering av hvorvidt overnattingssamvær skulle igangsettes akkurat denne måneden. Ikke sagt at det ikke skulle skje i det hele.

...men igjen er man tilbake til dette nemndsvedtaket. Det er jo ikke som noen hevder her at saksbehandlingstid hos barnevernet kan medføre to års sommel dersom far legger opp sak om tilbakeføring til ham. Ventetiden for å få opp saker for nemnd er hårreisende lang, men da snakker vi likevel noe slikt som toppen seks måneder (og vanligvis betraktelig kortere for babyer). Saken er åpenbart behandlet i Fylkesnemnda, uten at far fikk, umiddelbart i hvert fall, medhold i sitt ønske om tilbakeføring.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg gjetter at nemndsvedtaket ikke er helt tidsspesifikt. Det ble, så vidt jeg skjønte, gjort en vurdering av hvorvidt overnattingssamvær skulle igangsettes akkurat denne måneden. Ikke sagt at det ikke skulle skje i det hele.

...men igjen er man tilbake til dette nemndsvedtaket. Det er jo ikke som noen hevder her at saksbehandlingstid hos barnevernet kan medføre to års sommel dersom far legger opp sak om tilbakeføring til ham. Ventetiden for å få opp saker for nemnd er hårreisende lang, men da snakker vi likevel noe slikt som toppen seks måneder (og vanligvis betraktelig kortere for babyer). Saken er åpenbart behandlet i Fylkesnemnda, uten at far fikk, umiddelbart i hvert fall, medhold i sitt ønske om tilbakeføring.

Jeg prøver igjen: ble det ikke, av en eller annen, sagt at far først ikke ønsket mer enn å treffe sønnen 3-4 ganger i året, men først senere tid har ønsket tilbakeføring?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg prøver igjen: ble det ikke, av en eller annen, sagt at far først ikke ønsket mer enn å treffe sønnen 3-4 ganger i året, men først senere tid har ønsket tilbakeføring?

Mye mulig. Jeg fikk ikke det med meg. Det vil jo kunne forklare hvorfor situasjonen er som den er. Det gjør det også langt mindre selvsagt at far bør få omsorgen for gutten, nettopp på grunn av tilknytningsprosessen han har vært gjennom i forhold til fosterforeldrene.

Men også fars endrede ønsker har nok vært nemndsbehandlet, i og med at nemndsvedtaket sier så spesifikke ting om innholdet i samvær som det siteres.

Det fremstår snodig hvordan det i programmet fremstilles som om dette nærmest er avgjørelser som overlates til enkeltsaksbehandleres synseføling.

[FarTFire]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg synes det virker uprofesjonelt, og som om barnevernet bøyer av for den parten som klager mest til dem. Jeg skjønner ikke hvordan man kan vurdere at det ikke "haster" for en gutt på 2,5 år som muligens skal tilbakeføres til far å få til en samværsordning som bygger opp under relasjonen dem i mellom.
Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen om at han er for liten til overnattingsbesøk. Far er en kjent person for gutten, og det er jo ikke uvanlig at en 2,5 åring overnatter en natt borte, om de ikke har vist utrygghet (forutsetter dette, da det ikke opplyses noe om at gutten er utrygg).

Det er klart dette er uprofesjonelt, men man må jo ta med i betraktningen at dette er et bittelite barnevern på en bitteliten plass.
De fremstår som lite beslutningsdyktige og dette må jo skape frustrasjon, ikke bare hos fosterforeldrene og barnefaren, men også for den aktuelle saksbehandleren. Det å ha teammøter hvor lederen med sin autoritet legger føringer for hva hun ønsker, for så å sende saksbehandleren ut for å foreta egne beslutninger virker helt søkt. De må slutte å synse og heller være klare. Fremgangsmåten skal være spikret når teammøtet er over.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av FarTFire, her.

Det er klart dette er uprofesjonelt, men man må jo ta med i betraktningen at dette er et bittelite barnevern på en bitteliten plass.
De fremstår som lite beslutningsdyktige og dette må jo skape frustrasjon, ikke bare hos fosterforeldrene og barnefaren, men også for den aktuelle saksbehandleren. Det å ha teammøter hvor lederen med sin autoritet legger føringer for hva hun ønsker, for så å sende saksbehandleren ut for å foreta egne beslutninger virker helt søkt. De må slutte å synse og heller være klare. Fremgangsmåten skal være spikret når teammøtet er over.

Jeg kaller ikke en barnevernstjeneste på 25 ansatte for bitteliten.
Jeg reagerte også på at lederen "ikke skal bestemme dette, for det er du som saksbehandler som skal gjøre"-uttalelsen fra leder. Spesielt etter at hun svært tydelig har uttalt hva hun mener er riktig.

I tillegg synes jeg at hun var ekstremt lite opptatt av barnets beste når hun uttalte at hun lurte på om "vi var tjent med" at de "som jobber for oss" blir frustrerte. For så å omformulere det til at det ikke var bra for gutten å ha frustrerte fosterforeldre.

Det er sikkert mange ting som vi ikke vet om denne saken, men jeg må si at jeg uansett reagerer på enkelte ting og vurderinger slik de blir fremstilt.

[FarTFire]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg kaller ikke en barnevernstjeneste på 25 ansatte for bitteliten.

Godt å se at noen får med seg detaljene her. Prøv å google Nesna kommune, så vil du se at det er bare 1800 innbygere der. Altså er det noe som skurrer med fremstillingen her.
Nå vet jeg litt av hvert om denne kommunen, og det er slik at i 2009 besto barneverntjenesten av 2,5 ansatte. At de nå er 25 ansatte, har sin årsak i at de har lagt flere funksjoner under samme ledelse. Det tradisjonelle barnevernet avd. familie består kun av 3,5 stillinger. Resten er bare et eneste sammensurium. Til sammenligning er de 30 ansatte på barne og ungdomskolen i Nesna.
Altså fremstår det som et ganske massivt og stort barnevern, men i realiteten er det bittelite med svært begrenset kompetanse.

Uansett, jeg syns de bruker aaaaaaaalt for laaaaang tid med dette. Hadde jeg vært far til Rainer, hadde jeg kommet til å knekt sammen lenge før TV-serien ble ferdig, og da hadde nok barnevernet bare kunne konkludert med at jeg ikke var skikket.

[Ina]

Lov om personnavn:

3.10 Særlig om valg av navn for fosterbarn

Rundskriv G-150/91, s. 49, nevner følgende om valg av navn for fosterbarn:
"Dersom et nyfødt barn plasseres i fosterhjem, kan ikke fosterforeldrene velge fornavn for barnet uten at den/de som har foreldreansvaret har samtykket i navnevalget. Fosterforeldrene kan ikke under noen omstendighet "velge" sitt eget slektsnavn for et fosterbarn. Det må eventuelt sendes søknad til fylkesmannen om bevilling til fosterforeldrenes slektsnavn.
Folkeregisteret sender navnevalgskjema til [...] foreldrene/moren selv om barnet er plassert i fosterhjem, bl.a. fordi det er den/de som har foreldreansvaret som skal velge navn [...].
Det hender imidlertid at den/de som har foreldreansvaret, ikke v i l melde fornavn for barnet når det er plassert i fosterhjem. Sosialkontoret må da av hensyn til barnet påse at det blir valgt fornavn. Dette kan eventuelt gjøres ved at det oppnevnes hjelpeverge, jfr. vergemålsloven § 16."

[Input]

Jeg må si jeg synes det er ganske horribelt dersom biologiske foreldre som har bestemt navn til et barn de blir fratatt, blir overkjørt på den måten at fosterforeldre får bestemme nytt navn.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må si jeg synes det er ganske horribelt dersom biologiske foreldre som har bestemt navn til et barn de blir fratatt, blir overkjørt på den måten at fosterforeldre får bestemme nytt navn.

Det tror jeg skjer ekstremt sjeldent, altså.

[Mei]

Personlig synes jeg også det er hårreisende at en saksbehandler får beskjed (av leder!) om at dette er saksbehandlers sak og at det er opp til henne å ta den endelige avgjørelsen. Sakene tilhører ikke saksbehandlere, sakene tilhører barnevernskontoret.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Personlig synes jeg også det er hårreisende at en saksbehandler får beskjed (av leder!) om at dette er saksbehandlers sak og at det er opp til henne å ta den endelige avgjørelsen. Sakene tilhører ikke saksbehandlere, sakene tilhører barnevernskontoret.

Den uttalelsen var rimelig sær.

[Avatar]

Jeg himlet litt når lederen sa at "Akkurat som om vi (hun og mannen) sitter og kokkelerer hjemme". Om noen har reagert på det, så forstår jeg det godt. Jeg fikk litt samme følelsen selv. Jeg vet ikke het hvor proffesjonelle jeg syns de fremsto, og spesielt hun og mannen ga meg en litt useriøs følelse. De ga meg et helt annet inntrykk enn det barnevernet jeg hadde kontakt med de årene jeg var avlastningshjem for to søstre.

[Input]

Jeg oppfattet det som om det var noen andre som hadde bestemt at far kun skulle få treffe barnet 3-4 ganger i året, at han selv alltid hadde villet mer. Helt siden han fikk DNA-resultatene altså.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg oppfattet det som om det var noen andre som hadde bestemt at far kun skulle få treffe barnet 3-4 ganger i året, at han selv alltid hadde villet mer. Helt siden han fikk DNA-resultatene altså.

Jepp. Jeg har også fått et klart inntrykk av at fra den dagen han fikk bekreftet farskapet så har han stått på for å få barnet.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jepp. Jeg har også fått et klart inntrykk av at fra den dagen han fikk bekreftet farskapet så har han stått på for å få barnet.

Om det er tilfelle, så skurrer det hele. Da har saken vært behandlet i Fylkesnemnda, og det har blitt vedtatt der at gutten ikke skulle tilbakeføres far på det tidspunktet. Det har man i programmet ikke sagt noe om årsaken til.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Om det er tilfelle, så skurrer det hele. Da har saken vært behandlet i Fylkesnemnda, og det har blitt vedtatt der at gutten ikke skulle tilbakeføres far på det tidspunktet. Det har man i programmet ikke sagt noe om årsaken til.

Det er det som skurrer litt for meg også, at de da ikke satte fortgang i alle prosesser. Jeg fikk også inntrykk av at far først ønsket litt samvær, og nå etter å ha blitt kjent med gutten ønsker å ha han fullt ut. Men dette blir synseføling, jeg vet jo ikke. Det er uansett rart at det har tatt 2 år før han i det hele tatt får gutten på overnatting. Om det skyldes systemet eller at fosterforeldre står i veien, er det jo hårreisende. Men dette vet vi jo ikke.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Om det skyldes systemet eller at fosterforeldre står i veien, er det jo hårreisende. Men dette vet vi jo ikke.

Om fosterforeldrene skulle ha innflytelse til å avgjøre dette ville det være hårreisende. Om "systemet" er ansvarlig, altså dette nemndsvedtaket det refereres til, har jeg rimelig stor tiltro til at det er velbegrunnet.

Verken Fylkesnemnda eller ankeinstansene (Tingretten, Lagmannsretten) har for vane å vedta at barn skal bo i fosterhjem bare fordi.