Noen som har begynt å tenke på jul og planlegge enda?

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Selvsagt ikke, men det er unødvendig å fremstille det som om det er Det Eneste Rette for alle og dra inn at man ikke skal utsette fremtidige svigerbarn for uvant mat på julaften. Jeg skjønner iallefall at du føler sterkt rundt dette med julemat.

Og for meg at det er meget unødvendig å fremstille det som "Det Eneste rette" å for all del IKKE forsøke at alle får noe de er vant til.

Og ja, jeg har sterke følelser rundt julemat.

Men akkurat nå er jeg så drittlei (og ja, hormonell som fy, skylder på hvilken dag i syklusen jeg er der, da, og legger derfor alt av slike føleser jeg får på den kontoen og antar dere ikke mener å være så ekle) at jeg rett og slett tar en liten time out.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Så hvis svigerdatter sier at hun vil ha lutefisk og svigersønn vil ha kalkun og du og mannen din vil ha pinnekjøtt (og evt ribbe også). Lager du da tre (fire) middager fordi alle skal få det de er vant til hjemmefra?

Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.

Og i dette.

[Tjorven]

Vi lager også bare en julemiddag. Det er jo ikke selve kjøttet som tar tid, men alt tilbehøret. Og alt skal være ferdig omtrent samtidig. Det er stress å lage to fulle middager, og det gjør vi ikke.

Mannen og jeg foretrekker pinnekjøtt, men feirer vi julaften hos min mor så får vi ribbe (som mannen min lager ... han er en svært god kokk i motsetning til min mor). Det er helt greit, men da sørger vi for at det vi har et selskap i løpet av jula hvor det serveres pinnekjøtt også. Jeg klarer meg helt fint uten ribbe, men pinnekjøtt må jeg spise minst en gang i året.

[Malama]

Ja, også gjør mamma selvsagt ikke dette alene, vi hjelper til. Mamma rører ikke i sju gryser selvsagt (nei, på ei damper kjøttet, på ei koker potetene, disse røer vi ikke uansett og sånn da.

Men det er noe av det som er kos det også, noen rører i sausen, noen passer kålet og noen ordner kålrotstappe, noen skjærer opp kjøttet og noen holder et øye med ungene mens noen dekker bordet og henter frem drikke. At familien jobber sammen for at det skal bli.

Jeg gleder meg allerede til jul

[Røverdatter]

Ja, folk er forskjellige, det er helt sikkert. Hva kommende svigerbarn skal få til julemiddag har jeg rett og slett aldri ofret en tanke.

Raushet går i alle retninger, og det å ta inn andres tradisjoner og vaner med et åpent sinn er også en form for raushet.

Selvsagt kan folk lage så mange middager de bare vil når som helst for min del, men å fremstille det omtrent som en forbrytelse at noen setter foten ned for å lage flere middager på julaften - det syns jeg ikke noe om.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Ja, folk er forskjellige, det er helt sikkert. Hva kommende svigerbarn skal få til julemiddag har jeg rett og slett aldri ofret en tanke.

Raushet går i alle retninger, og det å ta inn andres tradisjoner og vaner med et åpent sinn er også en form for raushet.

Selvsagt kan folk lage så mange middager de bare vil når som helst for min del, men å fremstille det omtrent som en forbrytelse at noen setter foten ned for å lage flere middager på julaften - det syns jeg ikke noe om.

Enig i det.

[Malama]

Vel, en forbrytelse, nei.
Og for din mann åpenbart ikke viktig nok.

For dem av oss som synes dette er utenkelig, vel, fortsatt ikke en forbrytelse, men å nekte, hadde du nektet ham å lage det selv også?

Om mannen ville hatt lutafisk måtte han laget det selv. Det kan jeg ikke. Det spiser jeg ikke, og aner ikke hva som er viktig, utover at den må være "helt rett, ellers blir det bare ekkelt" (som er forklaringen jeg har fått på at jeg ikke finner det fristende, da er den altså bare feil tilberedt...) Men han skulle fått lov til det altså, om han ville.

Nei, la oss nå være så rause alle veier da, at vi ikke fremstiller deg som en forbrytelse, og dere ikke anser det som at vi har sagt det heller? At man tar innover seg nye tradisjoner, og at man lar andre beholde sine, og at det går begge veier

Jeg har fått nye tradisjoner i jula av å dele den med min mann. Han også. Vi har noen av mine, noen av hans, og noen vi velger selv.

I det minste er vi enige om hva vi vil ha til mat.

Det sier seg litt selv, når pinnekjøttet er såpass viktig for meg at det nå ligger i kjelleren i salt før jeg skal henge det til tørk på husveggen (inni et bur, med myggnetting rundt for å holde fluene ute) så er det ikke så veldig aktuelt å bli nektet å lage det, altså.

[Myria]

Hvis han vil lage det selv må han gjerne det.

[Røverdatter]

Jeg skrev ikke innlegget om mannen som ikke fikk pinnekjøtt. Jeg bare reagerte på hvor fælt det ble fremstilt som å bli nektet den julemiddagen man er vant til.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg skrev ikke innlegget om mannen som ikke fikk pinnekjøtt. Jeg bare reagerte på hvor fælt det ble fremstilt som å bli nektet den julemiddagen man er vant til.

Jeg mente egentlig at det ikke var deg ja, men det gikk litt fort i svingene for meg her, beklager.

På samme måte som du reagerer på hvor fælt det er å nektes den julemiddagen man vil ha, reagerer jeg på hvor hoderystende, mentalpassient galt det fremstilles å være villig til å gjøre det.

Jeg antar, når jeg tar på meg de objektive brillene, at det ikke er ment helt så krast fra noen av sidene...

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg mente egentlig at det ikke var deg ja, men det gikk litt fort i svingene for meg her, beklager.

På samme måte som du reagerer på hvor fælt det er å nektes den julemiddagen man vil ha, reagerer jeg på hvor hoderystende, mentalpassient galt det fremstilles å være villig til å gjøre det.

Jeg antar, når jeg tar på meg de objektive brillene, at det ikke er ment helt så krast fra noen av sidene...

Krast? Nei, overhodet ikke. Jeg syns heller ikke det rart at noen lager flere middager. Har noen egentlig skrevet det? Tanken om å lage mer mat enn nødvendig på selve julaften er fremmed for meg. Både fordi jeg ikke er spesielt glad i julemat og fordi jeg har mange andre koselige tradisjoner den dagen jeg vil ha tid til uten å stresse. Hva andre gjør er meg ganske likgyldig.

[Chablis]

Mamma lagde to jule iddager de første årene je var sammen med mannen, etterhvert ble det bare laget pinnekjøtt fordi mannen synes det var mye bedre.Svigers lager ikke noe ekstra selv om jeg ikke spiser ribbe, de om det. Nå feirer vi uansett stort sett jul hjemme her.

[Hyacinth]

Døh. Ærlig talt. Føler du VIRKELIG at jeg har kritisert deg for å lage flere julemiddager? At jeg er ekkel? Seriøst? I tilfelle må jeg bare beklage og gå i meg selv og hvordan jeg uttrykker meg. Men jeg greier egentlig ikke å se hvordan du kan mene dette.

På den andre siden kunne jeg jo like gjerne sagt at du kritiserer andre for ikke å lage det alle er vant til, altså flere retter, for jeg synes du uttaler deg ganske bastant om det også.

Dette ble jeg virkelig ikke klok på.

[millact]

Jeg spiser det jeg får servert julaften siden jeg uansett liker all mat. Men, det som er litt viktig for meg er at alle får i alle fall noe de liker. Yngste er kresen, julaften skal han også kunne kose seg litt så får vi heller lage noe annet til ham.

[Malama]

Nå tar jeg på meg gladsmilet, og tenker at Hyacint ikke eeeeeegentlig mener å si at jeg er klar for galehuset, burde stenges inne, eller at jeg rakker ned på alle andre og sier ondeting om dem.

Og håååååper inderlig at denne tråden snart kan få handle om noe annet enn hvem som har rakket mest ned på andres meninger?

*rusler over på et annet forum i ti minutter og senker skuldrende*

[Hyacinth]

Hallo, selvsagt mener jeg ikke det!?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Særlig at jeg skal nekte kommende svigerbarn det de er vant til å spise på julaften

Jeg og mannen er nå heldigvis ganske samtemte, utenom at han altså vil skjerpe det litt i stekovnen. Men lite aktuelt at jeg skal utsette en un jente eller gutt som skal feire sin første jul hjemmefra å få den maten h*n er vant til, altså. Jeg husker den første julen hjemmefra, med andre vaner, andre tradisjoner, og den episoden som førte til at mannen kjøte Tre nøtter til askepott på dvd til meg. Den julen var spesiell.

.

"En ung jente og gutt?" Finner ikke folk hverandre senere og senere nå for tiden og er det ikke mest vanlig at man feirer jul hjemme hos mamma neste helt til man får barn sammen (altså fra midt i tjueåra til midt i tredveåra?) Jeg vil ikke akkurat betrakte en dame seint i tjueåra som er gammel nok til å både drikke og pule som en ungjente som jeg må ta spesielle hensyn til under julemiddagen. Sant og si håper jeg av hele mitt hjerte at ungene har vett nok til å finne seg damer som ikke finner det for godt å furte hvis jeg ikke serverer det samme som mammaen på julaften. Djeezz..

Og mener du seriøst at du ble furten for at du ikke fikk se en serie som du har sett -jeg tipper 10-15 ganger før?- akkurat 24. desember det året? Seriøst? Hadde mannen funnet på å furte for sånt, er det høyt sannsynlig at det neste han åpnet fra meg ikke var "Tre nøtter til Askepott" på DVD, men skilsmissepapirene.

[Røverdatter]

Jøss. Jeg mente ingenting personlig med det jeg har skrevet. Det var ikke meningen å tråkke i julematvepsebolet ditt, Malama. Det er helt greit at du lager masse forskjellige mat på julaften sånn at alle blir glade.

[trøtt]

Jeg lager vanligvis bare en middag på julaften. Har hatt tradisjon for ribbe, men den sitter ikke sterkt hos meg. I år har ungene spurt etter pinnekjøtt til julaften og det skal de få. Mannen spiser ikke pinnekjøtt så han får ribbe. Ikke noe problem for meg å lage begge deler, syns ikke det blir noe særlig ekstra jobb egentlig. Nå liker jeg godt å lage mat og skjønner ikke de som sier at det er så stress og at det tar så lang tid. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke om.

[Malama]

Nei, nå har jeg senkelt skuldrene og prøver igjen.

Det ble antydet at det å si at "det hadde ikke vært aktuelt om noen nektet meg pinnekjøtt på julaften" som flere av oss hevdet, var å si at det var en forbrytelse å nekte å lage flere middager. Det anså jeg som at noen mente det var krast.

Jeg synes flere av kommentarene andre veien føltes ubehagelig andre veien.

Jeg prøvde da å si "live and let live", la os være rause nok til å anta at ingen av oss mente det så krasst som den andre siden følte det. Og deretter tok det visst HELT av, alle veier.

Nei, jeg mener ikke det er galt å ikke ville lage mange retter. Jeg synes likevel den latterliggjøringen jeg følte av denne innstillingen var unødvendig. Og prøvde altså iherdig å få få frem at kanskje begge syntes den andre siden var unødvendig ekkel/krass/bastant/whatever og at vi kunne la det være med det.

for sånn ca 10 innlegg siden, deretter mistet jeg fornuften eller noe sånn.