Mammakveld (er jeg urimelig)

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har store problemer med reine dameforsamlingar sjølv. Det er noko med tema som ofte blir diskutert der som absolutt ikkje matcher mine interesser. Eg er totalt uinteressert i hage, gardiner, interiør, handarbeid, matlaging, sminke, frisøranbefalingar og alt sånt. Så eg blir gjerne sittande veldig stum og føle meg teit.

Ho-ho, jeg skjønner at jeg er heldig - kan ikke huske en eneste slik samtale, og definitivt ikke på de to "mammatreffene" vi har vært bedt på.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

.Eg har store problemer med reine dameforsamlingar sjølv. Det er noko med tema som ofte blir diskutert der som absolutt ikkje matcher mine interesser. Eg er totalt uinteressert i hage, gardiner, interiør, handarbeid, matlaging, sminke, frisøranbefalingar og alt sånt. Så eg blir gjerne sittande veldig stum og føle meg teit. I blanda forsamlingar glir eg langt meir naturlig inn i samtalen. Då blir det automatisk litt andre samtaletema. Når eg tenker meg om fungerer eg også bedre sosialt når eg er einaste kvinne i ei forsamling.

Hoho, jeg kjenner at denne rykker langt mer i rødstrømpefoten enn en invitasjon til mammakveld.

Jeg har gjort det selv, jeg. Invitert til mammakveld for klassen til et av barna. Formålet var å bli bedre kjent og å gjøre det i en overkommelig setting, nemlig hjemme rundt kjøkkenbordet, med lite styr med mat og oppvask og ikke behov for å ordne med barnevakt for noen. Og lav terskel fordi vi allerede har en god tone oss imellom. Og vi faktisk alle hadde et ønske om dette, i motsetning til de fleste av mennene våre. I vår setting så var dette helt ok og jeg har ikke vondt i feministsamvittigheten min for dette. Nå skal det være foreldrekveld, og det blir voldsomt mye mer styr med en gang. Men absolutt hyggelig og nyttig det også, så jeg håper vi kommer i mål med datosjongleringen på det snart.

Ellers er min erfaring at dynamikken i rene kvinnesettinger helt annerledes annerledes enn i blandete settinger (og ut av det jeg kan se der jeg har vært eneste kvinne i settinger med mange menn, så er de igjen enda mer annerledes). Den enkleste forskjellen at det les (lees??? Nei?) mer jo flere kvinner det er der. Det andre er at praten favner videre. Med menn går det mye i jobb og sport til de er mer varme i trøya. Det er vittig å observere hvor annerledes et møterom blir med økende kvinneandel, og jeg forstår godt hvorfor menn der jeg har jobbet har vært så ivrige etter å rekruttere flere kvinner.

:digresjon:

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers er min erfaring at dynamikken i rene kvinnesettinger helt annerledes annerledes enn i blandete settinger (og ut av det jeg kan se der jeg har vært eneste kvinne i settinger med mange menn, så er de igjen enda mer annerledes). Den enkleste forskjellen at det les (lees??? Nei?) mer jo flere kvinner det er der. Det andre er at praten favner videre. Med menn går det mye i jobb og sport til de er mer varme i trøya. Det er vittig å observere hvor annerledes et møterom blir med økende kvinneandel, og jeg forstår godt hvorfor menn der jeg har jobbet har vært så ivrige etter å rekruttere flere kvinner.

Dette kjenner ikke jeg meg igjen i.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Dette kjenner ikke jeg meg igjen i.

Ikke jeg heller, men det kan nok ha mye med type arbeidsplass å gjøre.
Jeg opplever menn i min type jobb som temmelig lite forskjellig fra kvinner når det gjelder samtaleemner og sosiale greier.

Det eneste må være at det er noen kvinner som strikker og så langt jeg har sett så har jeg aldri sett menn strikke på møter. Strikking preger likevel aldri de sosiale samtalene.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Dette kjenner ikke jeg meg igjen i.

Jeg gjør heller ikke det, men det tror jeg har med typen arbeidsmiljø å gjøre. Jeg har ikke noe problem med å se for meg at kvinner inn på steder som har vært mannsdominert i generasjoner gjør noe med miljøet. Ikke fordi den enkelte kvinne nødvendigvis er så veldig forskjellig fra den enkelte mann, men fordi en kvinne kan virke som en katalysator på å normalisere omgangstonen om man kan si det litt sleivete.

[Pøblis]

Jeg synes du har en utrolig stereotyp og ganske fordomsfull oppfatning av andre kvinner, Simone.

Hva er det (stereotype) menn er opptatt av som er så mye mer spennende å snakke om?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes du har en utrolig stereotyp og ganske fordomsfull oppfatning av andre kvinner, Simone.

Hva er det (stereotype) menn er opptatt av som er så mye mer spennende å snakke om?

Eg anar naturlig nok ikkje kva menn snakkar om når dei er aleine, sidan eg ikkje er der då. Men når menn er med meg (og andre kvinner) snakkar dei om det som kvinner snakkar om når dei er med menn. Det kan vere faglige diskusjonar, aktuelle saker i nyhetene, situasjonen i psykiatribehandlinga i Norge, sjukefravær, verdensproblemer, elbilar, bilkø, den idioten du holdt på å kræsje med på veg til jobb, ein dokumentar eller film vi har sett på TV, morsomme episodar vi har opplevd hos tannlegen, tabbar vi og andre har gjort, småkranglar vi har hatt med partner heime som blei litt komiske sette i ettertid osv. Absolutt ikkje noko som ein i utgangspunktet skulle trenge ein mann for å diskutere, men av ein eller anna grunn havnar diskusjonen lettare på sånne tema i lunsjen dersom det er minst ein mann der.
Heldigvis er ikkje fotball eit tema blant menn eller kvinner her på jobb. Det er eg også totalt uinteressert i.

Det aller verste eg har opplevd av reine dameforsamlingar er vorspiel med ein gjeng kvinnelige førskulelærar-studentar då eg sjølv var student. Hjelp! Det bestod av å sminke kvarandre og prøve diverse antrekk mens vi drakk vin og sang med på musikken på anlegget og dansa litt innimellom. Langt utanfor mi komfortsone. Og eg kunne ikkje berre gå heim igjen, for festen var i bufellesskapet der eg budde. Eg trur det var den opplevelsen som virkelig satte i gang min angst for reine kvinneforsamlingar. Det var ein forferdelig ubehagelig opplevelse. Har aldri følt meg så utanfor før i heile mitt liv. Hadde eg vore Esme hadde eg sikkert takla det med litt ironisk distanse, men eg følte meg berre heilt lost. Ei av dei som var der var mi beste veninne då og ho er det framleis. Eg har ingen problem med å tilbringe hundre kveldar på rad med ho aleine. Då driv vi ikkje med sminking og prøving av klær. Men ho glei rett inn i mengda på denne festen og såg ut til å ha det kjempestas. Så ho har tydeligvis sider ved seg som ho drar fram i reine kvinneforsamlingar som ikkje blir så tydelige når det er menn der eller når ho er med meg aleine.
Og sånn føler eg at det er med eindel kvinner. Det er akkurat som om eg manglar noko som dei har. Vanskelig å forklare. Viss det gjer meg fordomsfull å meine dette får det heller berre vere.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Snasent argument.

Måtte kikke over diskusjonen en gang til, for å se om det er noen som brennende kjemper for kjønnsdelte arrangementer.

Men det er det jo ikke.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Snasent argument.

Måtte kikke over diskusjonen en gang til, for å se om det noen som brennende kjemper for kjønnsdelte arrangementer.

Men det er det jo ikke.

Det er nokså hardt fremdiskuterende på at det er skikkelig dårlig/surmaget/antiflerkulturelt å argumentere for å ha ikke-kjønnsdelte arrangement.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er nokså hardt fremdiskuterende på at det er skikkelig dårlig/surmaget/antiflerkulturelt å argumentere for å ha ikke-kjønnsdelte arrangement.

Det ser ikke jeg.

Mitt overordna inntrykket er at minst like mange er motstander av kjønnsdelte arrangementer. Og de som går på sånt, synes egentlig det er hyggeligst i blanda lag eller kanskje aller helst bare sammen med menn side damelag er så skravlete og damete og har så uinteressante temaer.

[Snippa]

Jeg kan bare snakke for meg selv, esme, men jeg ville faktisk foretrukket å være eneste dame på mannetreff Jeg ender alltid opp med å prate fotball med gutta, og kunne ikke brydd meg mindre om interiør, hage osv. Likevel synes jeg altså det er helt ok at det innimellom inviteres til mamma/pappakveld.

[Niobe]

Åh, don't get me started... I podens klasse så er det ikke bare det at de foretrekker å treffes bare mødre, men helst bare jentemødre.

[vixen]

La merke til at alle klassekontaktene på førstetrinn var damer her. Både fast og vara.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

La merke til at alle klassekontaktene på førstetrinn var damer her. Både fast og vara.

De siste 3 årene har det kun vært en mann i FAU i vår barnehage (bestående av 6 personer), nemlig min mann som har sittet alle tre årene. Nytt FAU ble nylig valgt; igjen 5 kvinner og 1 mann.

[Simone]

Hos oss var det ein mann i FAU på skulen i fjor. Det samme i barnehagen. Då hadde det vore reine kvinnegrupper i mange år.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Min datter er begynt på konfirmasjonsforberedelser i kirken, og i går var vi på foreldremøte i den forbindelse. Der inviterte ungdomslederen like godt alle mødrene på en mammakveld der vi blant annet skulle sy knapper i konfirmantkappene.

Hva skrev du i mailen din? "Beklager, jeg kan dessverre ikke komme. Tidsmaskinen min er i ustand, og jeg har derfor ingen mulighet til å transportere meg tilbake til 1903."

[Niobe]

Uansett, denne ungdomslederen kjenner jeg at jeg er bekymret for. Hvem vil da seg selv så vondt?

[Pepper Lemon]

Hva gjelder dette med kjedelige temaer når man er i kvinneforsamlinger - det stemmer jo rett og slett ikke. Det handler om at folk er kjedelige. Og fullstendig uten antenner for hva andre synes er interessant å høre om. Jeg spiser lunsj med forskjellige folk hver dag. Noen ganger bare kvinner. Noen ganger er jeg alene med mennene. Og blandings. Det er jo akkurat like kjedelig å høre om at man har installert en ny dass på hytta som i å høre om barnehagens manglende evne til å tørke votter på vinteren. Noen ganger er man bare utsatt for kjedelige folk som krever for stor del av spotlighten, og prater ivei.

[Katta]

Dette med å dele etter kjønn skjer fortsatt på alle nivåer. Jeg er enig i at man alltid skal tenke over at det er nødvendig. Det er ikke bare kult for unger i gata når mødrene til jentene finner ut at man skal arrangere mor-datter-formingstreff heller når man har tissen feil vei selv. Forsåvidt er det litt kjipt for de voksne også som mister et kontaktpunkt. Noe av det samme blir det kanskje med rene mamma- og pappakvelder. Jeg greier ikke å hisse meg opp veldig mye kjenner jeg, samtidig er sannsynligheten for at jeg hadde møtt opp på en mammakveld større enn på en foreldrekveld. Jeg prøver å finne ut hvorfor her, for det er ikke fordi jeg liker kvinner bedre enn menn, men jeg tror det er fordi jeg har opplevd noen ganger at det virkelig ikke lønner seg å utebli fra den typen samlinger, det kan gå ut over både en selv og ungene sosialt i gruppa senere i og med at man da ikke blir like naturlig å kontakte som de andre som har snakket sammen. Foreldretreff oppfatter jeg som litt løsere og mindre forpliktende av en eller annnen grunn.

Jeg tipper jo at dette med knappesyingen var en bommert av de helt store. Jeg kan ikke tenke meg at vedkommende forsto hva hun gjorde der. (Og det er jo ikke uvanlig i skole og barnehage at det etterlyses pappaer som kan snekre eller bære heller. Like bak mål. Men det reageres kanskje ekstra på det i denne sammenhengen?)

[Neket]

På forrige foreldremøte jeg var på ble det etterlyst "noen sterke karer" som kunne hjelpe til med litt tung bæring. En av mammaene er PT og driver med vektløfting, og er nok sterkest av alle foreldrene på skolen. Hun mente det var fint de var ute etter menn, så slapp hun unna.

Rektoren, som hadde etterlyst, ble litt lang i maska da, ja. Kanskje han tenker seg om neste gang.