Å velge en partner med lik bakgrunn

[Karamell]

For en tråd.

Jeg har sikkert en lett høyere utdannelse. Jeg er adjunkt med tilleggsutdannelse i både psykologi og barnehagepedagogikk. For ca 4 år siden var jeg innom NAV og prøvde ut nye yrker. I en del av de yrkene var majoriteten fagutdannede eller folk med "livets skole". De var fryktelig mange fordommer mot meg som person og mot min yrkesgruppe. Så ille at jeg bestemte meg for at å jobbe med bare ufaglærte skulle jeg ikke gjøre igjen. Fordi jeg ble litt utfrosset og om ikke mobbet, så stilt en del underlige spørsmål.


Og for å svare på tråden slik den startet. Mannen min har omtrent like lang utdannelse som meg (Han har masternivå, jeg har bare stuepoeng i masternivå, men ikke graden), innen et helt annet fagfelt og tjener tre ganger så mye som meg.

[Karamell]

Vennene mine, som jeg har skaffet meg i voksen alder, har samme utdanning som meg i bunnen. Et par av vennene mine fra barndommen har ingen utdannelse utover grunnskolen og andre har utdannelse. Dette har jo med når vi møttes å gjøre.

[Maverick]

Mindreverdighetskomplekser?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mindreverdighetskomplekser?

Ja, du har sikkert også vært borti supersnobber og også de som er littt sånn på vakt for å se fornærmelser i alt.

Jeg synes snobbene er mye lettere å forholde seg til, de er det bare å le bort. Den andre typen er det tyngre å forholde seg til, man må vokte ordene sine hele tiden.

Men dette ble rent sideassosiasjon og burde blitt gaflet til egen tråd.

[Maverick]

Jo, jeg leste "dette har ingenting med denne tråden å gjøre"-forsikringen din, Esme, men jeg knegget litt av uttrykket allikevel, og tok meg i å fundere på hvilke uttalelser som vekket assosiasjonen til uttrykket "mindreverdighetskomplekster", innså at dette var det nok opptil flere forskjellige syn på, og lot det ligge med et knegg.

[rine]

Jeg tenkte også at du hadde mindreverdighetskomplekser, Maverick, og det kom av at du følte at noen hånet (deg, andre?) når ingen faktisk gjorde det. Og selvsagt er noen vekttall enklere enn andre, og det henger ikke bare sammen med personlighet og evner. Personlig synes jeg at universitetsvekttallene har vært vanskeligere enn høyskolevettalene. Selv om fagene er noenlunde i samme bane, har jeg måttet jobbe mye hardere for en B på universitetet enn en B på høyskolen. BI skal jeg ikke uttale meg om, bortsett fra med et: Pføy!

[Maverick]

Åja, da har jeg uttalt meg enda mer klønete enn jeg fryktet. Ingen mindreverdighetsfølelse å spore, er jeg redd. Eier ikke skamvett, vettu.

[Pia]

Jeg har to bachelorgrader, begge er nok ganske lette og jeg føler at jeg har sklidd igjennom dem begge med utstrakt grad av skippertak. I hvertfall i den siste, men jeg ser jo at alder og dertil modning har en hel del å si nå. Nå er jeg kanskje farget av min siste bachelor (økonomi), men jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at man kan få A av å ikke ha rørt pensum mer enn en kveld. (En uke derimot) Det er jo en del teori man skal kunne selvom man allerede kan "the big pickup"? Eller er det et kurs i "hvordan sette sammen et IKEA-møbel" dere har hatt? :ernemligråpååbyggemøbler:

[cora]

Jeg har gjort det meget bra på noen eksamener med minimal innsats, mens andre ganger har jeg lagt ned betydelig mer innsats og likevel endt opp med helt greie karakterer. Er det ikke sånn at man kan intuitivt ha mer forståelse for noen fagområder enn andre?

Vi havnet på samme studium og møttes der. Skjønner egentlig ikke hvordan jeg skulle ha klart å møte en med en helt annen bakgrunn enn meg så lenge jeg bare vanket i akademiske kretser. Bortsett fra på byen, da.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Jeg har gjort det meget bra på noen eksamener med minimal innsats, mens andre ganger har jeg lagt ned betydelig mer innsats og likevel endt opp med helt greie karakterer. Er det ikke sånn at man kan intuitivt ha mer forståelse for noen fagområder enn andre?
.

Jo absolutt, men det er jo allikevel en del teori man må kunne. Og selvom det sitter første gang man leser det er en kveld veldig kort tid. Men som sagt, kanskje det er annerledes på andre studium. I økonomi er det ihvertfall veldig konkrete formler og modeller som man ikke kan intuitivt uten å ha lest det.

[frukt]

Nå sporer jeg fullstendig av her, men jeg har ingen mann så det får dere bare finne dere i.
Jeg kan føle litt på mindreverdighetskomplekser innimellom all dem tid jeg ikke fullførte vgs engang. Jeg fikk ikke tatt to eksamener pga. depresjon og sykehusopphold. Men da minner jeg megselv på at det finnes drittsekker og fantastiske mennesker i alle lag, og det er ikke utdannelse, eller mangel på sådan, som avgjør om man er et godt menneske eller ei.

Jeg ønsker meg forøvrig mer utdannelse, men sliter med å finne ut hva jeg vil ...

Jeg har bare vært sammen med menn uten høyere utdannelse så langt, men tror ikke det hadde vært noe problem å være sammen med en mann med som hadde det.

[Bomull]

Tja. Jeg tror det er mye i dette. Jeg blir ikke overrasket.

Selv har jeg 3-4 år på høyskole bak meg, mens mannen gikk yrkesfag. Vi er nok unntak heller enn regel. Men jeg ser jo at jevnt over så er også vennene våre i disse sjiktene, med høyere utdannelse, eller yrkesfag. Det handler jo selvsagt om hvor vi treffer folk gjennom utdanning og jobb, før og nå.

[Floksa]

Jeg er da uroelementet som ikke passer inn i noen statistikk.
Jeg er fra en høy utdannet familie, doktorgradene florerer.
Jeg har selv fagutdannelse, 3 år på videregående. Droppa ut av studiespesialiserende etter et halvt år og begynnte å jobbe med fagfeltet mitt.
Gift med en som har samme fagutdannelse og en treåring videregående fagutdannelse i tillegg.
Jeg er familiens lille kurositet

[Appelsin]

Jeg møtte mannen min på studiet, så det lå jo litt i kortene at vi kom til å ende opp på omtrent samme utdanningsnivå. Nå har jeg i likhet med ham lagt meg etter doktorgraden også, bare for å jevne heelt ut.

Vi kommer fra lavt utdannede familier begge to, men jeg vil egentlig karakterisere familiene våre som ressurssterke når det gjelder fornuft, arbeidssomhet og viljestyrke. Utseendemessig vil nok derimot ingen beskylde oss for å være like.

[rine]

Jeg tror også at de fleste fag, det være seg sosiologi eller kjemi, blir uoverkommelige om man virkelig har tungt for det. Jeg har ikke tungt for det, (håper jeg ) men jeg ville slitt big time hvis jeg skulle begynt å studere realfag, tror jeg.

[Nessie]

Realfag
Jeg har aldri vært god i det, eller glad i det. Jeg ser litt i etterkant at jeg nok kunne blitt litt mer glad i det, om lærerne i videregående spesielt, hadde hatt litt bedre og pedagogisk undervisning. Men jeg valgte helt klart en vei uten realfag i undervisningen, da jeg gikk videre mot høgskole.

Derfor var jeg ganske skeptisk og helt klart en tanke om at faget «økonomi» i masteren min, ville bli et mareritt. Og så viste det seg at det var det faget jeg både lærte mest i, og faktisk brukte mest i selve masteravhandlingen. Det er klart at det ikke hadde noe med samme type økonomi vi hadde i yngre dager, men likevel så får jeg letter angst når økonomi som fag blir nevnt. Og det irriterer meg. Men samfunnsøkonomi var utrolig spennende! Og nå har jeg i tillegg fått arbeidsoppgaver som går på økonomi og lønn på jobb, og ble helt ærlig oppriktig overrasket over hvor ok jeg synes det var, og hvor gode tilbakemeldinger jeg har fått på jobben jeg gjør. Plutselig er tall og økonomi ganske gøy

For meg er det ikke viktig hvor mange studiepoeng min samboer har, men dagen samboer er ganske lik meg, når det kommer til å være ivrig etter å forstå og lære noe nytt. Uansett om det er å gå skole, diskutere politikk, ta kurs eller utfordre seg selv med nye oppgaver. Og det liker jeg. Det å ha et ønske om å se en helhet, og det å forstå helheten i både det nære samfunnet og verden over. Ex gjorde ikke det. Han var mer - og hadde så og si kun fokus på hva han kunne få ut av samfunnet vi levde i. På en måte.

Så for meg, personlig. Så er det engasjementet, det å ønske å jobbe, bidra og gjøre noe bra for flere enn seg selv. Da jeg var singel og datet litt, innrømmer jeg gjerne at jeg ikke brukte mye tid på de som synes det var genialt å finne måter å få mest ut av velferdssamfunnet vårt, for egen vinning. Det å motta penger fra NAV, ikke kun fordi han måtte, men fordi det var behagelig og greit. Det er noe helt annet enn å være i en situasjon hvor man ikke har noe særlig valg, pga helse etc.

[Appelsin]

Medisin var ganske lett som studium, særlig etter førsteårskneika med basalfagene biokjemi og organisk kjemi.

Langt verre å begynne å jobbe igrunn. Ingen fasit. Krevende pasienter (særlig de med høy utdannelse ).

[him]

Partner med samme utdannelse, eller han droppet ut, jeg fullførte. Ikke så veldig merkelig i og med vi møttes i studietiden.
Min omgangskrets har sett slik ut:
- Barndom, folk i bygda, homogent
- ungdom, folk jeg festet med, homogent
- videregående, kjæreste og fast vennegjeng, homogene
- student, de jeg studerte med, homogent
- yrkesliv, kollegaer, homogent
- svangerskap, fødsler, andre mødre, noe mer spredt! Faktisk!
- foreldre, mye andre foreldre (bhg, skole, fritidsaktiviteter), noe mer spredt

Ser at det er forskjellige ting som har begrenset omgangskretsen: Fra bosted (vokste opp i bygd, begrenset antall mennesker, vi var feks 6 personer i klassen i barneskolen), senere begrenset det seg mye på alder, studier og yrke. Selv nå med barn på skole har vi et veldig homogent bosted (vi bor i en stor by, så vi kunne ha valgt aktiviteter som hadde vært mer spredt geografisk, men de lokale klubbene har selvfølgelig barn som bor i området som er medlemmer.)

Ser selv at jeg blir mer begrenset av dette og hadde hatt godt av å ha noen venner som var muslimer, stemte frp, var mye eldre enn meg (nå omgåes jeg jo moren min sine venner på fb, så det er håp i hengende snøre! ), jobbet på REMA etc

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Medisin var ganske lett som studium, særlig etter førsteårskneika med basalfagene biokjemi og organisk kjemi.

Langt verre å begynne å jobbe igrunn. Ingen fasit. Krevende pasienter (særlig de med høy utdannelse ).

Mens jeg har spesialisering i organisk kjemi, med tilleggsfag innen biokjemi.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Mens jeg har spesialisering i organisk kjemi, med tilleggsfag innen biokjemi.

Høyner deg.

Mange av mine vekttall krever mye detaljkunnskap det ikke er mulig å tenke seg fram til logisk. Det høres helt utopisk ut for meg å kunne få A på Universitetet uten å kjøpe bøker eller lese pensum. Det er klart noen vekttall er lettere å oppnå enn andre. Hvilke man har mest bruk for i etterkant kan derimot være en helt annen sak.