Om fleirbarnssvangerskap og abort

[frukt]

Har ikke hatt tid til å lese skikkelig, men jeg er enig i at man generelt sett ikke bør fordømme andres valg når det gjelder abort. Vi har jo tross alt veldig forskjellig forutsetninger og psyke.
Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort om jeg ventet et barn med Downs, og jeg har tatt abort før.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker at selv om man vet med absolutt sikkerhet at man ikke hadde gjort det samme, så må man skjønne at ethvert valg er forskjellig for enhver person og at folk må gjøre hva som passer dem.

Hun moren i linken virker jo helt forvirret på hva hun ville selv da. Jeg synes hun ga for mye skyld på helsevesenet, man må nå stå for det man selv har bestemt.

Det denne moren forteller om tror jeg er gjenkjennelig for mange som har stått i en situasjon der senabort er et tema. Mange opplever den valgsituasjonen er vanskelig og enkelte får psykiske plager som ptsd etterpå. Spesielt det med å kjenne at man blir presset på å ta et valg opplever mange som traumatisk, og hvordan informasjon gis i en sånn situasjon har mye å si. Jeg synes kanskje dette er en artikkel som ikke burde stått på trykk på den måten.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det denne moren forteller om tror jeg er gjenkjennelig for mange som har stått i en situasjon der senabort er et tema. Mange opplever den valgsituasjonen er vanskelig og enkelte får psykiske plager som ptsd etterpå. Spesielt det med å kjenne at man blir presset på å ta et valg opplever mange som traumatisk, og hvordan informasjon gis i en sånn situasjon har mye å si. Jeg synes kanskje dette er en artikkel som ikke burde stått på trykk på den måten.

Jeg skjønner godt at mange synes at valgsituasjonen er vanskelig, for de må jo ta et valg, et vanskelig valg.

Og så må helsevesenet være så flinke som det er mulig å være for å hjelpe folk til å ta et valg. Men det er nok i en del tilfeller sånn at folk har så store problemer med å ta et valg overhodet (det vet jo vi som er leger, at folk svært ofte vil ha alternativet "jeg vil ingen av delene") at det i seg selv er traumatisk.

Kanskje helsepersonell som jobber med disse problemstillingene heller skulle være mer aktiv _før_ en test blir gjort, på at en test vil kunne reise et spørsmål, et valg, som da må foretas. For å ikke ta abort i et slikt tilfelle blir også et aktivt valg.

Og om man egentlig ikke takler å foreta valget, så bør man jo heller ikke ta testen. Kanskje det er der man burde gjort rådgivingen i større grad.

Personlig hadde jeg ikke hatt problemer med å foreta et valg i en slik setting, fordi som lege så er jeg jo supertrent til å aldri bestille en test uten at det skal ha en konsekvens og hadde tenkt igjennom hva jeg skulle gjort av alternativene _før_ jeg gjorde testen.

Hun damen i artikkelen hadde åpenbart ikke tenkt over konsekvensene før testen, og var i sjokk. Hun hadde nok skodd seg på å tenke over ting litt bedre på forhånd, og skulle nok hatt hjelp til det.

[Floksa]

Det Esme skriver er viktig!
Vi opplevde at en jordmor målte nakkefold på tidlig ul med barn nr to.
Jeg var helt ferdig etter på og takket nei til all tidlig ul med de neste barna. Vi ville ikke ha valget og noen tok det plutselig for oss. Så umyndiggjort har jeg aldri følt meg. Hverken før eller siden. Hva om nakkefolden HADDE vært avvikende? Da måtte vi plutselig ta et valg. Et valg vi ikke på noen måte ønsket å ta.

[Katta]

Det der er ikke enkelt. Det er lett å ende med mer informasjon enn man hadde tenkt seg. Det gjelder også vanlig rutineultralyd der de fleste kommer og ikke tenker så mye på at det kan være noe som er galt.