Etisk - skulle man latt være?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Problemene begynte selvfølgelig lenge før spiseforstyrrelsene. Jeg regner med at SMS er gjengitt ordrett i artikkelen: overhører (en jentes navn, red.anm.) i garderoben som sier Angelica kommer for sent. Jeg ble rasende. Den frekke ungen! Jeg sa til henne at for det første kom vi ikke for sent, for det andre kommer hun sent selv, for det tredje måtte vi vente på noen. Og det er lumpent å si sånt! Den ungen irriterer meg sånn.

Jeg må si at beskrevet oppførsel fra mor mht skolevei, lek og kommunikasjon med andre må ha gjort samspillet med barn og foreldre utfordrende for moren og barnet uten at reaksjoner nødvendigvis er mobbing.

Jeg sier ikke at hun er helt square, altså. Men jeg tror mange av oss har møtt sånne smågærne mødre, de som ikke klarer å forholde seg til at skatten ikke har det fantastisk hele tiden, de som er MITT BARN MITT BARN, hele tiden.

Å være forelder gjennom alvorlig sykdom krever ekstraordinære krefter og foreldrekompetanse. De fleste av oss slipper gudskjelov unna med å være bare sånn passe.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg sier ikke at hun er helt square, altså. Men jeg tror mange av oss har møtt sånne smågærne mødre, de som ikke klarer å forholde seg til at skatten ikke har det fantastisk hele tiden, de som er MITT BARN MITT BARN, hele tiden.

Å være forelder gjennom alvorlig sykdom krever ekstraordinære krefter og foreldrekompetanse. De fleste av oss slipper gudskjelov unna med å være bare sånn passe.

Jeg tror dette er litt over småsprø mitt-mitt barn, og dessverre for barnet fikk det store konsekvenser. At skole, barnevern og helsevesen eventuelt kunne gjort mer og granskes fratar ikke moren sitt ansvar. Hun gjemte barnet bort fra alle instanser de siste månedene og avsluttet all behandling lenge før det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg sier ikke at hun er helt square, altså. Men jeg tror mange av oss har møtt sånne smågærne mødre, de som ikke klarer å forholde seg til at skatten ikke har det fantastisk hele tiden, de som er MITT BARN MITT BARN, hele tiden.

Å være forelder gjennom alvorlig sykdom krever ekstraordinære krefter og foreldrekompetanse. De fleste av oss slipper gudskjelov unna med å være bare sånn passe.

Det er klart det er tøft å være forelder til et barn som er alvorlig sykt, men man trenger ikke ekstraordinære krefter eller foreldrekompetanse for å sørge for adekvat medisinsk behandling for barnet sitt, altså. De aller fleste foreldre til alvorlig syke barn er helt ordinære folk, med helt gjennomsnittlige omsorgsevner, og man klarer seg greit likevel. Fordi man bare må.

[Observatøren]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/d...en/a/23854455/

I dag kom boken, her fra en artikkel i VG.

Boken tar i liten grad for seg perioden mens moren og jenta var på hytta i Valdres. De månedene moren nå står tiltalt for å ha utvist grov omsorgssvikt. Bare et kort kapittel, som starter med at det er politiets og påtalemyndighetens oppgave å belyse hva som skjedde der, er viet de siste månedene av 13-åringens liv.

Gangdal sier det er et bevisst valg.

– Nettopp fordi boken kommer ut mens saken ennå er uavklart strafferettslig har jeg forsøkt bare å antyde hva som kan ha skjedd i de siste månedene, men det skjer ett eller annet hvor hun som alenemor er temmelig utslitt etter å ha kjempet for datteren i mange år, og så kjempet mot spiseforstyrrelser, sier forfatteren.

Og grunnen til at det lille forlaget Prego ble valgt er at det ellers hadde blitt utgivelse i januar/februar noe forfatteren syntes var for sent.

[Candy Darling]

Så den kom for tidlig til å ha med fakta om det aktuelle dødsfallet, men å vente til over jul ble for sent?

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Så den kom for tidlig til å ha med fakta om det aktuelle dødsfallet, men å vente til over jul ble for sent?

Tydeligvis! Denne boken er vel tenkt som dette årets julesalget- slik som Christoffer-boken.

[nokon]

Aschehoug hadde den på høstliste med planlagt lansering medio september. Det er sjelden så store endringar på desse.

[Polyanna]

Jeg hørte intervju med forfatteren i dag, og syns ham høres overraskende forstandig og balansert ut. Han understreket mange ganger at det åpenbart ikke er barn som har noen skyld der, men at skole, helsevesen og barnevern sammen har sviktet en familie.

Jeg syns det er helt rimelig at han ikke går dypt inn og prosederer på det som skal opp i retten. Det er ikke det som er hans anliggende. Han er opptatt av systemer og hvordan de kan faktisk klare å gripe inn når det trengs. Slik jeg forstod ham.

[Polyanna]

Nei, jeg er helt enig. Det var grov omsorgssvikt, nesten uansett hvilken versjon man tror på. Det er klart det barnet skulle vært innlagt.

Men det var OGSÅ systemsvikt.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, jeg er helt enig. Det var grov omsorgssvikt, nesten uansett hvilken versjon man tror på. Det er klart det barnet skulle vært innlagt.

Men det var OGSÅ systemsvikt.

Ja, for systemet skulle forebygd eller ihvertfall avdekt denne omsorgssvikten.

[Polyanna]

Blant annet det.

[Polyanna]

Jeg ser at jeg ikke helt klarer å forklare hva jeg mener, jeg skal se om jeg klarer å sortere litt bedre i det når jeg får fundert litt.

Og litt mal apropos og litt apropos: Jeg anbefaler denne, fra NRK, fra RASP-avdelingen på Ullevål (de som er innlagt med alvorlig spiseforstyrrelse): https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekk...ng-1/episode-5

For mange med alvorlig psykisk syke barn (anoreksi, depresjon, angst, rus...) klarer IKKE å hjelpe barna gjennom det, tross at de er helt adekvate foreldre som ber om hjelp og skaffer barna behandling. Noen av dem havner på RASP, andre av dem dør. Og jeg mener fortsatt at det å stå i et sånt løp ikke er for de som er "kanskje innafor normalspekteret så lenge ting går på skinner, men tåler ikke ekstreme belastninger"-type foreldre.

[nokon]

Men er det innafor å ikkje fortsette poliklinisk behandling når det er vilkår for utskrivelse frå sjukehus?

[Polyanna]

Nei, tror jeg?

Ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, tror jeg?

Ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet?

Barne- og ungdomspsykiatrisk i Drammen sende bekymringsmelding til barnevernet, fordi mor ikkje fulgte opp det tilbodet ho fekk. Ved utskriving var det nokre vilkår til oppfølging, desse avslutta mora.

Eg tenker dette er det groveste her, og at det er meir enn å ikkje klare alt når barnet har spesielle behov.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg tenker dette er det groveste her, og at det er meint enn å ikkje klare alt når barnet harspesuelne behov.

Her tror jeg du må rette opp litt. "Meir enn?" ("Har spesielle behov" skjønte jeg.)

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Barne- og ungdomspsykiatrisk i Drammen sende bekymringsmelding til barnevernet, fordi mor ikkje fulgte opp det tilbodet ho fekk. Ved utskriving var det nokre vilkår til oppfølging, desse avslutta mora.

Eg tenker dette er det groveste her, og at det er meint enn å ikkje klare alt når barnet harspesuelne behov.

Ja. Det er jeg enig i. Det er derfor jeg mener, basert på bare det vi vet og har hørt, bør dømmes for omsorgssvikt.

Jeg spekulerer likevel i, hvis dette hadde vært et friskt barn som holdt seg frisk, så hadde hun kommet seg noenlunde gjennom barne- og ungdomstid, kanskje med noen hakk og skår og litt behov for terapi.

Det var ment som svar på HVs undring over om mor har vært veldig psykisk syk (jeg gjengir sikkert ikke helt korrekt). Det er en ganske stor skala på "god forelder" fra "fjern barnet derfra straks!!", via "ikke optimalt" "passe" til "strålende". Og det som er "ikke helt optimalt" kan bli "helt krise" når utfordringene blir større enn plankekjøring.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Her tror jeg du må rette opp litt. "Meir enn?" ("Har spesielle behov" skjønte jeg.)

Riktig! Det har blitt vanskelegare å skrivne frå iPhone etter siste iOS-oppdatering.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja. Det er jeg enig i. Det er derfor jeg mener, basert på bare det vi vet og har hørt, bør dømmes for omsorgssvikt.

Jeg spekulerer likevel i, hvis dette hadde vært et friskt barn som holdt seg frisk, så hadde hun kommet seg noenlunde gjennom barne- og ungdomstid, kanskje med noen hakk og skår og litt behov for terapi.

Det var ment som svar på HVs undring over om mor har vært veldig psykisk syk (jeg gjengir sikkert ikke helt korrekt). Det er en ganske stor skala på "god forelder" fra "fjern barnet derfra straks!!", via "ikke optimalt" "passe" til "strålende". Og det som er "ikke helt optimalt" kan bli "helt krise" når utfordringene blir større enn plankekjøring.

Då er eg med! Og einig. Eg trudde du argumenterte for at vi må tåle at ikkje alle er perfekte foreldre. Og eg tenker at dette ikkje er innafor det vi kan skrive på den kontoen. Uavhengig av mors psykiske helse, er det foreldre sitt ansvar å sørge for helsehjelp til barn.

Men å spekulere i Munchausen by proxy (er ikkje det omvendt, altså å skade barnet for å få merksemd frå helsevesenet?) og liknande er det ikkje grunnlag for.

[Pøblis]

Ikke sant, Poly? Og i slike saker som dette tilfellet, hvor båndene mellom mor og barn blir veldig sterke fordi de lever litt sånn oss-mot-resten-av-verden, blir det jo mer sårbart enn hvis det er to foreldre og flere folk involvert.

Jeg synes også dette likner veldig på omsorgssvikt. Tenk å være alene i måneder og ikke se hvor ille det var. For man SER BMI på 8,noe, altså.

[Teofelia]

Jeg tror heller ikke det er mulig å ikke legge merke til at en 13-åring har BMI på 8, uten at det er noe fundamentalt galt. Hva som er galt, skal jeg ikke spekulere i, men en hvilken som helst normal/frisk/fungerende forelder hadde hamret på døra til lege eller sykehus lenge før det kom så langt.