Tenåringssjokket - overvåkning

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er noen uker siden jeg så "Tenåringssjokket" på NRK, og jeg må si at jeg i liten grad kjente meg igjen, på tross av at jeg har barn på nøyaktig samme alder som tenåringsbarna der. For det første: Overvåke og forfølge barna sine? I alle dager, hvem gjør sånt? Jeg har tro på gode den gode samtalen, både når det gjelder rusmiddel, sosiale media etc. Jeg har jobbet med tenåringer i 20 år, og føler at jeg derfor har klart å være i forkant med å ta opp potensielle problemområder med egne barn. Det betyr ikke at jeg ikke hadde funnet noe klanderverdig om jeg hadde hacket meg inn på min sønns messenger-konto (avtale om at noen skulle kjøpe alkohol før han var 18, tipper jeg), men heller risikere at han gjør noe dumt og snakke om det etterpå, enn å snike og lure og skade tilliten i årevis framover.
For det andre: Tenårings-"sjokket". Nei, dame fra Sotra, du har ikke vanskelige tenåringer, du har helt normale tenåringer, og det overrasker meg at du ikke hadde forventet at atferden deres skulle endre seg bittelitt fra 10- årsdagen til 15-årsdagen. At en syttenåring dropper ut av skolen er selvsagt ikke bra, men kjære, vene, jenta har fått seg jobb, og virker da både reflektert og smart (noen ganger mer enn sin mor), så la henne nå få litt tid til å finne ut av hva hun vil gjøre.
Nei, hvis formålet med den dokumentaren var å vise et tenåringssjokk, synes jeg de bommet ganske kraftig.

Ja, det viste ikke annet enn de voksnes urealistiske forventninger i grunnen.

[rine]

Tenåringsmamma-sjokket, er vel det jeg satt igjen med etter å ha sett dokumentaren. Jeg satte meg ned foran TVn i håp om å lære noe jeg ikke visste fra før, men syttenåringer som dropper ut og deres crazy-bananas- mødre, går dessverre ikke inn under den kategorien.

[Tante Sofie]

Eg har passordet til apple-id til både mann og barn. Fordi dei vil at eg skal ha det. Fordi dei har ein tendens til både å gløyme det, og rote vekk mobilane sine, medan eg aldri gløymer slikt. Dog har eg aldri vurdert å bruke det til anna enn å lokalisere forlagte mobilar eller hjelpt dei ved oppsett av ny. Sjølvsagt kunne eg overvåka dei, men har aldri følt behovet.

Alle fire er synlege for kvarandre på snapkartet, men det er fordi vi er enige om at det er praktisk reint logistikkmessig, mtp på kvardagslogistikk, og på ingen måte eit krav. Om nokon hadde skrudd det av, hadde det ikkje blitt kommentert. Det er vel helst ungane som vil ha det sånn, fordi dei enklare finn meg dersom dei vil haike med meg heim og eg sit i møter og ikkje kan svare på tlf der og då. Då finn dei meg på kartet og venter på meg der. (Eg jobbar der dei har fritidsaktivitetar), og der er ikkje kollektivtransport.

Elles har eg ikkje tilgang til anna enn dei vil gi meg på SoMe, og eg har aldri sjekka mobilane deira for noko som helst.

[Floksa]

Det som også er interessant er hvordan man mener noe om andre. Så lenge man er likeverdige parter som gir samtykke så blir det rart at noen skal kutte ut snapkart fordi andre synes det er galt. Vi har felles familieepost og samme kode på telefonen. Alle barna kan den kode og kan dermed bruke begge voksentelefonene ved behov.
Vi leser hverandres meldinger og e-post. Den som sitter nærmest leser. To samtykkende voksne.
For oss funke det. Men det er forbausende mange (her inne, i det virkelige liv møter jeg sjeden samme reaksjon og set at de fleste er ganske laidback på det) som synes det er helt utrolig sjokkerende og bruker nedsettende ord om slike parforhold.
At noe er rart for deg og utenfor din komfortsone betyr ikke nødvendigvis at det er feil eller galt.

[My]

Nedsettende ord har jeg heldigvis ikke sett så mye av.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nedsettende ord har jeg heldigvis ikke sett så mye av.

Det brukes jo til dels her også.
Sjokkerende, overvåkning, kontroll, ta seg til rette, moralsk ubehag.
Hvilket jo er rart å bruke der det er samtykkende voksne.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det brukes jo til dels her også.
Sjokkerende, overvåkning, kontroll, ta seg til rette, moralsk ubehag.
Hvilket jo er rart å bruke der det er samtykkende voksne.

Ok, da har vi forskjellig oppfatning av begrepet nedsettende ord.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det brukes jo til dels her også.
Sjokkerende, overvåkning, kontroll, ta seg til rette, moralsk ubehag.
Hvilket jo er rart å bruke der det er samtykkende voksne.

Greit å få med konteksten rundt de ordene også eller?

[Polyanna]

Jeg tenker at mellom likeverdige voksne så stiller det seg litt annerledes enn mellom foreldre og barn, der maktforholdet er helt annerledes. To voksne kan reflektere seg frem til en praktisk ordning de begge syns er ok. For eksempel at de kan bruke snapmap heller enn å ringe/tekste. (Jeg er sånn at jeg misliker veldig å bli oppringt, jeg syns det er masete og invaderende, liker ikke å snakke i mobilen, og det drar meg alltid ut av et eller annet jeg har gående i hodet mitt. SMS gjør litt av det samme, og så er det klønete å skulle stoppe og skrive mens man for eksempel løper til bussen eller har på tykke votter og, etter hvert ( ) ikke har brillene sine. )


Men i relasjonen med barn er matkforholdene annerledes. Jeg prøvde å tenke meg hvordan jeg ville reagert om mine foreldre hadde proklamert at de ville følge meg via teknologi, for å vite hvor jeg var. Jeg hadde garantert sagt ja, for jeg var en pushover som aldri protesterte på noe som helst (jeg hadde to søsken som på en måte tok hele protestkvoten hjemme, og vel så det, så det var liksom ikke plass til mer). Det hadde virkelig ikke vært bra, og jeg er privat eller autonom eller hva man skal kalle det, og har veldig stort behov for kontroll på "mitt". Jeg hadde følt meg invadert og overvåket og hemmet, men jeg hadde ikke sagt noe. Det hadde absolutt skadet vår relasjon, tror jeg. Jeg får helt hetta om mannen åpner så mye som en vinduskonvolutt til meg, for eksempel, mens han syns det er totalt uproblematisk om jeg gjør det samme for ham.

Så jeg tror ikke alltid det er nok å si "de har gitt meg lov", for det er ikke sikkert det er et oppriktig samtykke.

[Tjorven]

Floksa: Jeg tenker at dette kommer til an på hva man har opplevd tidligere. Jeg fungerer som deg på dette. Mannen min har meg på "Find my iPhone" og vi har mye tilganger hos hverandre (dog ikke til selve telefonen og e-postene som ligger der, men det er fordi jobbene våre forbyr oss det). Jeg har en snill og grei mann som aldri har forsøkt å kontrollere meg på noe som helst vis, og jeg fungerer på samme måten. Da er det lett å gi hverandre full kontroll.

Og så er det andre som har annen ballast. Som har hatt kjærester eller foreldre som har drevet overvåkning og følt det på kroppen. Da skjønner jeg at man reagerer annerledes.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Floksa: Jeg tenker at dette kommer til an på hva man har opplevd tidligere. Jeg fungerer som deg på dette. Mannen min har meg på "Find my iPhone" og vi har mye tilganger hos hverandre (dog ikke til selve telefonen og e-postene som ligger der, men det er fordi jobbene våre forbyr oss det). Jeg har en snill og grei mann som aldri har forsøkt å kontrollere meg på noe som helst vis, og jeg fungerer på samme måten. Da er det lett å gi hverandre full kontroll.

Og så er det andre som har annen ballast. Som har hatt kjærester eller foreldre som har drevet overvåkning og følt det på kroppen. Da skjønner jeg at man reagerer annerledes.

Og det skjønner jeg jo veldig godt. Men at man har dårlige opplevelser betyr ikke at andres valg er feil. Som det er poengtert her mange ganger kan alt misbrukes.
Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og det skjønner jeg jo veldig godt. Men at man har dårlige opplevelser betyr ikke at andres valg er feil. Som det er poengtert her mange ganger kan alt misbrukes.
Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

Hvis du leser hva jeg skriver, som vel er den i denne tråden som har sagt at dette har jeg følt (og føler) på kroppen, så er poenget mitt gjennomgående at man må sørge for å være bevisst i hva man gjør og også være bevisst på farene ved det, ikke at man nødvendigvis skal la være.

Det er snakk om å dele en erfaring som kan være til bevisstgjøring og nytte for andre, for selv om partneren din er topp, er det ikke sikkert ungenes partnere er det, og forelderjobben er å ruste ungene til å kunne håndtere også livets skyggesider, ikke bare solsiden.

Om du lar mannen din lese dine meldinger gir jeg jo fullstendig beng i det, jeg bare ville ikke vært spesielt interessert i å kommunisere med deg på et liksom-en-til-en-nivå. :shrug:

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hvis du leser hva jeg skriver, som vel er den i denne tråden som har sagt at dette har jeg følt (og føler) på kroppen, så er poenget mitt gjennomgående at man må sørge for å være bevisst i hva man gjør og også være bevisst på farene ved det, ikke at man nødvendigvis skal la være.

Det er snakk om å dele en erfaring som kan være til bevisstgjøring og nytte for andre, for selv om partneren din er topp, er det ikke sikkert ungenes partnere er det, og forelderjobben er å ruste ungene til å kunne håndtere også livets skyggesider, ikke bare solsiden.

Om du lar mannen din lese dine meldinger gir jeg jo fullstendig beng i det, jeg bare ville ikke vært spesielt interessert i å kommunisere med deg på et liksom-en-til-en-nivå. :shrug:

Hva betyr shrug?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.

Jeg synes jo det er litt creepy med folk som deler personlige ting via nett. Her lærer vi unga at de ALDRI ALDRI ALDRI skal sende nakenbilder (men det gjør de jo, i fleng) også sender vi selv kompromitterende materiale digitalt.
Man vet tross alt aldri om folk slurver med koden, telefonen blir stjålet eller mistet og kontoer hacket.
En ting er jo hva jeg deler med mannen min, noe annet er jo alt FB og Snap vet. Mannen min er nå tross alt bare enfyr, relativt vennlig og skikkelig grei. Det kan vel neppe sies om Facebook inc og Snap liksom.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg synes jo det er litt creepy med folk som deler personlige ting via nett. Her lærer vi unga at de ALDRI ALDRI ALDRI skal sende nakenbilder (men det gjør de jo, i fleng) også sender vi selv kompromitterende materiale digitalt.
Man vet tross alt aldri om folk slurver med koden, telefonen blir stjålet eller mistet og kontoer hacket.
En ting er jo hva jeg deler med mannen min, noe annet er jo alt FB og Snap vet. Mannen min er nå tross alt bare enfyr, relativt vennlig og skikkelig grei. Det kan vel neppe sies om Facebook inc og Snap liksom.

Helt klart, og derfor sender jeg aldri nakenbilder eller svært personlige ting over nettet. Men- jeg kan skrive ting i en melding til en venn som jeg ikke er superkomfortabel med at mannen/konen leser, og ville satt pris på om vennene mine informerte meg om at alle i familien leste hverandres meldinger. For meg handler det vel mest om skikk og bruk i vår digitale verden. Hvis telefonen ringer mens jeg kjører bil og jeg setter den på høyttaler, informerer jeg den som ringer om at vedkommende er på høyttaler og at mann og barn er i bilen. Ikke fordi jeg går ut fra at det skal strømme på med personlige greier eller baksnakkelser, men fordi det bare er slik man gjør i 2018. Jeg har alltid i bakhodet at noen kan slumpe til å lese en melding jeg har sendt til andre, at de kan ta en screenshot og sende videre til noen og hva_har_du, derfor sender jeg aldri avgårde ting som det ville vært totalt krise om noen andre enn tiltenkt mottaker leste. Men, for meg er det stor forskjell på det forbeholdet, og å sende noe til en mottaker som bevisst lar andre lese meldinger som vedkommende må skjønne (går jeg ut fra) at bare er ment for han/hun.

[Polyanna]

Tjorven: Jeg har ingen bagasje som skulle tilsi at jeg liker å ha mitt for meg selv, jeg bare er sånn. Mitt er mitt, liksom.

Jeg kan åpne for sjekking, altså, når det er praktisk, men det skal være VELDIG på mine premisser.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tjorven: Jeg har ingen bagasje som skulle tilsi at jeg liker å ha mitt for meg selv, jeg bare er sånn. Mitt er mitt, liksom.

Jeg kan åpne for sjekking, altså, når det er praktisk, men det skal være VELDIG på mine premisser.

Jeg har større problemer med å se inn i andres ting enn at andre ser inn i mitt. Har alltid syntes det har vært fremmed og ubehagelig å måtte åpne andres post, få vite andres passord for å logge inn i deres greier, lese andres sms, låse meg inn i andres hus osv. Vet det er totalt irrasjonelt, siden jeg jo får beskjed om å gjøre det, men får likevel en ekkel følelse av å snoke i noe jeg ikke har noe med.

På "husets" pc som står på kjøkkenøya og alltid er på bruker jeg og mannen ulik nettleser. Han lar ofte nettleseren sin stå åpen, innlogget på fb, og når han da får meldinger på messenger så spretter jo dialogboksen opp på skjermen. Selv om det er helt harmløse ting som dukker opp der så synes jeg det er ubehagelig å få private meldinger ment for mannen, skrevet av andre, midt i synsfeltet. Selv om mannen ikke har noe imot at jeg leser disse (da hadde han vel sørget for å logge av fb), så vet jo ikke den som sender meldinga at jeg, og hvem som helst andre som måtte bruke pc-en, kan lese dem. Så jeg prøver å unngå å se hva som står i meldingene, og lukker hans nettleser.

[trøtt]

Jeg synes det er helt greit at man i et forhold velger de løsningene som passer best for partene. Jeg synes ikke man skal droppe det fordi andre synes det er galt.

Vi har ingen form for sporing på ungene eller hverandre. Mannen har ikke snap og den ungen jeg faktisk kunne trengt å spore innimellom vil ikke ha meg på snap og det er helt greit. Pga denne tråden måtte jeg sjekke om de ungene jeg har på snap viser posisjonen sin og det viser seg at den ene gjør det, den andre ikke. Jeg gjør det heller ikke, men det er ikke pga ungene eller mannen.

Jeg har vært den som har blitt kontrollert i tidligere forhold, men likevel har jeg ingen problemer med at mannen min har mine passord, leser posten min osv. Han har heller ikke noe problem med at jeg åpner hans post. Mailen hans har jeg aldri hatt noe behov for å sjekke, men jeg kunne gjort det om jeg hadde hatt lyst til det.

[Polyanna]

Ja, jeg vil gjerne at mannen min følger meg på Endomondoen når jeg løper, hvis han trenger å finne ut av hvor jeg er eller om det er lenge til jeg kommer hjem, særlig i skogen. Men han er jo altfor teknisk analfabet til å finne ut av det. For å stoppe og ringe/tekste er så utrolig irriterende!