Om å la barn gå til barnehagen alene

[turi]

I de barnehagene hvor det er lov å sende barn alene, er det regler på det?

F.eks må barna være fylt en viss alder? Kan de gjøre det hver dag? Må det ringes først og si ifra "nå går de". Har de lov til å gå begge veier alene, hver dag? Har alle lov om de spør, eller kun noen?

[kie]

I barnehagen der sønnen min gikk, spurte jeg om det var greit og forklarte at vi ville øve litt til skolestart.

På dager da han hadde bedt om å få gå hjem alene ringte jeg barnehagen, snakket med ansatte og hørte om det passet at sønnen min gikk hjem da. Deretter gikk jeg til utgangsdøra vår og tok ham imot. Jeg kan se barnehageporten fra døra vår og hadde derfor oversikt hele veien. Ofte timet jeg det også slik at jeg ringte SFO og sa ifra om at storebrødrene skulle hjem på samme tid, slik at de ofte tok følge hjem.

Vi bor forøvrig også på et bilfritt område med bomsperringer inn mot boligfeltet, er nærmeste nabo til barnehagen og hadde god kontakt med de ansatte i barnehagen.

[Maverick]

Jeg hadde nok aldri latt mine barn gå alene til barnehagen, men har ingen problemer med å se at andre ser det på annen måte, at barn er forskjellige, at barnehagene har forskjellige standarder o.l. Noe annet er vel litt dumt, er det ikke?

Å tro at sitt eget syn på ting er Fasiten må være frustrerende.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

I de barnehagene hvor det er lov å sende barn alene, er det regler på det?

F.eks må barna være fylt en viss alder? Kan de gjøre det hver dag? Må det ringes først og si ifra "nå går de". Har de lov til å gå begge veier alene, hver dag? Har alle lov om de spør, eller kun noen?

Jeg vet ikke om bhg til mellomsnuppa har noen regler på det,- tror heller det er individuelle avtaler.

Vi må alltid ringe på forhånd hvis hun skal gå alene,- og vi ringer også for å høre at hun har kommet trygt fram. I bhg her er det ingen jeg vet om som sender barna sine alene hver dag, kun en gang innimellom.

Dersom jeg har latt snuppa gå alene en vei, har jeg hentet henne når hun skal hjem. Men dersom hun hadde hatt svært lyst til å gå hjem alene samme dag som hun hadde gått til bhg alene, kan det hende jeg hadde latt henne gjøre det en gang innimellom. Hadde da selvsagt avtalt at jeg ringte når hun skulle gå derifra. (Samtidig da ville jeg hørt hvordan hun har hatt det i bhg den dagen, og om det er noen spesielle beskjeder fra bhg) De må bla annet hjelpe henne å ta opp en vanskelig port ut fra bhg, så det må selvfølgelig avtales, og høres med bhg om de synes det er greit. Ofte er de bare en på avdelingen, så vi gjennomfører dette kun når vi vet det er flere enn en der, dvs etter kl 10 på morgenen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes du sier ganske tydelig her at du ikke greier å sette deg inn i tankegangen til dem som tenker og føler annerledes enn du, og det er da klart dette har noe med dine følelser å gjøre? Og jeg skjønner at du mener at absolutt alle barnehagebarn har behov for å bli fulgt av foreldrene sine til og fra barnehagen absolutt hver eneste dag (selv om flere i denne tråden forteller om sine barn at de ikke ser ut til å ha dette absolutte behovet) - men det er jo dine følelser som sier at det er slik, det er jo ikke noen objektiv sannhet.

Det er ikke noen skrekkelig beskyldning å si at det også er dine følelser og ikke bare barnets som spiller inn når du foretar din vurdering her, det er neppe mange foreldre som vurderer ting for barnet sitt uten at deres egne følelser spiller inn overhodet. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du insisterer på at dette ikke har med dine følelser å gjøre.

Jeg uttrykte meg ikke klart nok mht. dette å sette seg inn i andres tankegang.
Jeg skrev vel at jeg ikke klarte å sette meg inn i andres tankegang i denne situasjonen - det jeg mente å si, var at selv etter jeg har lest andres argumenter og syn på dette, så klarer jeg fortsatt ikke å være enig i at dette er en god idé.
Jeg synes sjelden det er så vanskelig å skjønne hvordan andre tenker. Men med det betyr det nok ikke at jeg nødvendigvis sier meg enig.
Og det gjør jeg ikke i denne saken.

Videre lurer du på hvorfor jeg synes det er viktig å si at mitt ståsted i denne saken ikke er basert på mine følelser.
Men det er jo nettopp fordi jeg ikke baserer mitt synspunkt når det gjelder dette på mine følelser.
Min holdning i denne saken er tuftet på pedagogisk kunnskap om barn generelt, min erfaring med barn gjennom mange år, og mine egne holdninger til hva et barn trenger i ulike stadier.
Den er ikke tuftet på "jeg får så vondt i hjertet mitt når....". Jeg har som utgangspunkt hva som er det viktigste i verden for barn på ulike utviklingstrinn og ulike stadier i livet.

Jeg leser med en anelse forundring at dette at jeg i dette tilfellet har en "bastant oppfatning" provoserer.
Hvorfor?
Jeg hører til den mennesketypen som ser nyanser og forklaringsmodeller i det uendelige (og av og til til det kjedsommelige), men i enkelte saker har man et bastant, ufravikelig syn på ting. Det har alle dere andre også. Og det danner på en måte ryggraden i livsanskuelsen vår.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hva er det du sier nei til her, egentlig?

At overbeskyttelse kan handle om andre ting enn barnet?
At overbeskyttelse av hensyn til mors eller fars følelser ikke er så bra?

Eller går du rett i forsvar og tenker at jeg anklager akkurat deg for å sette egne følelser foran barnet ditt?

Du sier: "Jeg tror mange verner om sine egne følelser."
Det sa jeg "nei" til.
Man skal kanskje tiltro andre litt mer gjennomtenkt bakgrunn for ikke å ville sende ungene i barnehagen på egenhånd, enn at den eneste grunnen skulle være en egosentrert fokusering på egne følelser rundt saken. Som i "jeg skjønner at det ville være fint for deg å gå avgårde, men jeg blir så lei meg og redd om du gjør det".
Sikkerhet og barnets behov er nok grunnen - ikke evt. plagsomme følelser som måtte oppstå hos mor/far.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er selvsagt helt greit. Det er derimot litt synd at du, når du sliter med å sette deg inn i andres situasjon og grunnlag for avgjørelsene de tar, klarer å være så bastant i forhold til Den Eneste Riktige Måten TM.

Jeg sliter ikke med å sette meg inn i andres situasjon - jeg er rett og slett uenig i andres beslutning i denne saken.

Jeg klarer fint å være bastant i slike prinsippsaker som gjelder barnets ve og vel. Men har ikke på noe tidspunkt påberopt meg "Den Eneste Riktige Måten TM".
Jeg gir uttrykk for MITT synspunkt.
Og jeg ser av måten du svarer meg på at du finner det problematisk at mitt synspunkt ikke sammenfaller med ditt.
Men slik er det nå bare.
Jeg tror ikke "Den Eneste Riktige Måten TM" finnes. Jeg synes det viktigste er at man faktisk tar bevisste, velbegrunnede beslutninger i slike saker. Og det ser det ut til at dere som ikke ser likt på dette som meg faktisk gjør.
Og så lenge dere står inne for dette, så synes ikke jeg at det bør gjøre noe for dere om jeg tilfeldigvis ikke er enig i deres beslutning.

Slik er det jo å være forelder.
Vi må manøvrere så godt vi klarar i foreldrelandskapet - og stå for beslutningene våre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Min holdning i denne saken er tuftet på pedagogisk kunnskap om barn generelt, min erfaring med barn gjennom mange år, og mine egne holdninger til hva et barn trenger i ulike stadier.

Når er det du mener - tuftet på pedagogisk kunnskap om barn generelt, din erfaring med barn gjennom mange år og egne holdninger til hva barn trenger i ulike stadier - at barn kan gå alene til SFO/skole? Og hvilke konsekvenser er det du mener det vil ha for de som går tidligere?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg håper du ikke påstår at de som velger noe annet enn deg ikke gir omsorg, ikke gir normal oppfølging, ikke gir barna en følelse av å bli ivaretatt og ikke imøtekommer barnas essensielle behov for trygghet?

Jeg kunne sikkert ha skrevet noe om hvorfor jeg en innimellom har latt min sønn gå over en liten fotballbane alene etter avtale på telefonen med de ansatte. Jeg kunne ha brukt ord som klam og kvelende omsorg. Tillært hjelpeløshet. Uselvstendighet. osv.

Jeg tror absolutt at du gir barnet ditt normal oppfølging.
Jeg synes jeg har vært påpasselig med å gjøre det klart at jeg oppfatter "den andre siden" i denne debatten som bevisste, oppegående foreldre.

Man må kunne gi uttrykk for eget syn uten å bli beskyldt for å kalle andre "dårlige mødre", synes jeg.

"Klam og kvelende omsorg" kunne du vel ikke i fullt alvor ha betegnet det å følge barnehagebarn til barnehagen?!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Når er det du mener - tuftet på pedagogisk kunnskap om barn generelt, din erfaring med barn gjennom mange år og egne holdninger til hva barn trenger i ulike stadier - at barn kan gå alene til SFO/skole? Og hvilke konsekvenser er det du mener det vil ha for de som går tidligere?

JEG mener at det beste for førskolebarn er å bli fulgt helt inn i barnehagen og hentet igjen etterpå.

Jeg tror ikke at det har massive negative konsekvenser om noen av dere sender deres håpefulle alene en gang i blant, dersom dette oppleves positivt for barnet.

Men JEG mener likevel at det er bedre å følge dem hver eneste gang.

Jeg har kun uttalt meg om barnehagebarn.
Jeg føler meg overbevist om dette med følgingen i førskolealder.

Når detgjelder skolebarn, vil det hele bli veldig mye mer nyansert for meg, og der har jeg ingen bastante meninger (noe jeg heller ikke har på veldig mange andre områder).
Skolebarn går gjerne alene fra andre klasse ( om avstand og trafikkforhold tillater det), men jeg ser jo at mange førsteklassinger blir fulgt.
Det har nok begrunnelse i praktiske og trafikkmessige forhold.

[Svanen]

Har i grunnen aldri vært i tankene mine i gjøre det, men så er det 1,5 km til barnehagen vår, og må krysse riksveien.
Bygges ny barnehage i nærmiljøet her (nesten så vi ser fra huset vårt). Mulig jeg søker henne dit neste år. Men tror ikke jeg ville sendt henne alene likevel. Ikke at det er skummelt eller noe (nå er mi bare 3 år enda da), men jeg liker å være med inn, og kjekt med beskjeder til og fra barnehagen.

Men en får tro foreldrene har vurdert det som trygt for deres barn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes sjelden det er så vanskelig å skjønne hvordan andre tenker. Men med det betyr det nok ikke at jeg nødvendigvis sier meg enig.
Og det gjør jeg ikke i denne saken.

Nei, det er selvsagt helt greit, og slik har jeg det også. Det med å ikke greie å sette seg inn i andres tankegang var jo et sitat fra deg selv, det var derfor jeg trakk det inn - når du nå sier at du ikke egentlig mente det slik, så er jo det greit.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg leser med en anelse forundring at dette at jeg i dette tilfellet har en "bastant oppfatning" provoserer.
Hvorfor?

Var det et spørsmål til meg? Jeg er ikke spesielt provosert her.

Jeg syntes det hørtes ut som om du argumenterte subjektivt samtidig som du insisterte på at du ikke var subjektiv, og det var det jeg kommenterte. Jeg kan naturligvis ikke "bevise" at det er slik, og selv mener du at du er objektiv, og da er det ikke så mye mer å diskutere. Jeg vil jo på ingen måte påstå at jeg vet bedre enn du selv hva som er motivasjonen din - jeg bare uttaler meg i forhold til det du skriver og hvordan jeg leser det.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

JEG mener at det beste for førskolebarn er å bli fulgt helt inn i barnehagen og hentet igjen etterpå.

Ja, jeg skjønner dette, ettersom det er det du har argumentert for gjenneom hele tråden. Jeg ville derfor vite når du mener det er OK at barna går alene? (Jeg skrev SFO/skole fordi det nødvendigvis må være i den tidsperioden du mener det er OK at de går alene.)

Opprinnelig lagt inn av Zoë

Når detgjelder skolebarn, vil det hele bli veldig mye mer nyansert for meg, og der har jeg ingen bastante meninger (noe jeg heller ikke har på veldig mange andre områder).
Skolebarn går gjerne alene fra andre klasse ( om avstand og trafikkforhold tillater det), men jeg ser jo at mange førsteklassinger blir fulgt.
Det har nok begrunnelse i praktiske og trafikkmessige forhold.

Hvorfor er det mye mer nyansert når det gjelder skolebarn? Hva er det du mener som gjør at førskolebarn ikke kan differensieres, mens skolebarn kan differensieres?

[polarjenta]

Jeg tror faktisk jeg er glad for at vi har de reglene vi har for da er saken grei uansett hva foreldrene måtte ønske.

I år har vi f.eks en førskolegruppe hvor jeg ikke ville anbefalt en eneste av dem å få lov til å gå alene, men jeg er rimelig sikker på at iallefall 2 av foreldrene godt kunne ha et ønske om det. Og hvem er det da som skal bestemme? Foreldrene eller barnehagen?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg hadde nok aldri latt mine barn gå alene til barnehagen, men har ingen problemer med å se at andre ser det på annen måte, at barn er forskjellige, at barnehagene har forskjellige standarder o.l. Noe annet er vel litt dumt, er det ikke?

Å tro at sitt eget syn på ting er Fasiten må være frustrerende.

Jeg er ikke helt sikker på om det er meg du har i tankene her, men muligheten er jo absolutt til stede for det..!

Jeg har stor forståelse for at barn er forskjellige og at andre ser annerledes enn meg på ting, jeg.
Jeg er bare ikke enig i at det er greit at førskolebarn skal gå alene.
Og enn så lenge er jeg langt fra arrogant nok til å tro at jeg har selveste Fasiten på hvordan livet skal leves.

Men egne meninger hadde det vel vært stusslig å være forruten...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvorfor er det mye mer nyansert når det gjelder skolebarn? Hva er det du mener som gjør at førskolebarn ikke kan differensieres, mens skolebarn kan differensieres?

Tror de fleste av oss har et syn på barn, mennesker, tilværelsen som gjør at vi har noen generelle oppfatninger som fungerer som prinsipper;

-Babyer har godt av ro og stabilitet, og har best av å være på steder med få folk og lite støy.

-Tenåringer har behov for å frigjøre seg fra foreldre og å prøve vingene sine, så unødvendlig strenge og autoritære regler vil være negativt for deres utvikling.

-Førskolebarn har godt av trygghet og stabilitet.Det å bli fulgt og hentet i barnehagen, med det dette innebærer av småprat med personalet og tilgjengelighet til en voksen til enhver tid, bidrar til trygghet og stabilitet.

Dette er noen av mine prinsipper og oppfatninger om verden rundt meg.

Jeg synesikke jeg må stå skolerett og begrunne dette på et utall av måter og til overmål følge det opp med temaer som strekker seg utover det denne debatten gjelder.

Skolebarn kan selvølgelig differensieres på en helt annen måte enn barnehagebarn. Vi snakker aldersgruppen 6-13!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg syntes det hørtes ut som om du argumenterte subjektivt samtidig som du insisterte på at du ikke var subjektiv, og det var det jeg kommenterte. Jeg kan naturligvis ikke "bevise" at det er slik, og selv mener du at du er objektiv, og da er det ikke så mye mer å diskutere. Jeg vil jo på ingen måte påstå at jeg vet bedre enn du selv hva som er motivasjonen din - jeg bare uttaler meg i forhold til det du skriver og hvordan jeg leser det.

Selvfølgelig argumenterte jeg subjektivt.

Jeg opphøyer meg ikke over resten av forumet her med en tro på at mine meninger er objektive og Selveste Sannheten! :stormannsgal:

Poenget var vel heller å understreke at holdningene mine ikke var fundert på egne behov og følelser, men det jeg tenker er barnets behov og følelser.

(...er det bare meg, eller snakker vi bittelitt forbi hverandre i denne saken?)

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë

Jeg synes ikke jeg må stå skolerett og begrunne dette på et utall av måter og til overmål følge det opp med temaer som strekker seg utover det denne debatten gjelder.

Nei, du trenger selvfølgelig ikke å stå skolerett, men jeg blir nysgjerrig på hva du mener med argumentasjonen din, ettersom jeg ikke forstår den helt.

Opprinnelig lagt inn av Zoë

Skolebarn kan selvølgelig differensieres på en helt annen måte enn barnehagebarn. Vi snakker aldersgruppen 6-13!

Vi snakker vel egentlig om aldersgruppen 5-13 ettersom barn kan være født sent på året. Og det er derfor jeg reagerer på at du kategorisk sier at førskolebarn skal følges, mens hos skolebarn kan det diskuteres. Hvis man har et barn som er født i januar vil dette barnet være like gammelt som et skolebarn som er født i desember og derfor antok jeg at du også hadde meninger om skolebarn - ettersom det i realiteten er en overlappende gruppe.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vi snakker vel egentlig om aldersgruppen 5-13 ettersom barn kan være født sent på året. Og det er derfor jeg reagerer på at du kategorisk sier at førskolebarn skal følges, mens hos skolebarn kan det diskuteres. Hvis man har et barn som er født i januar vil dette barnet være like gammelt som et skolebarn som er født i desember og derfor antok jeg at du også hadde meninger om skolebarn - ettersom det i realiteten er en overlappende gruppe.

Min mening om skolebarn, er at det kommer helt an på barnet, skoleveien og praktiske hensyn om det skal gå alene eller ei.

Nå må jeg jo også si at jeg ikke på noe tidspunkt har hevdet at jeg finner det hårreisende om noen sender sin 6-åring alene til barnehagen noen ganger på våren, for å øve på å gå alene når skolen begynner.

Jeg skjønner at det er mange nyanser i saken - men mener likevel at barnehagebarn skal følges og bringes som en generell regel.

(Og DER ble jeg igrunnen drittlei av min egen deltagelse i denne tråden..)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

barnehagebarn skal følges og bringes som en generell regel.

Det er det ikke noe vanskelig å være enig med deg i. Jeg tror ingen i tråden har tatt til ordet for at det er greit (eller anbefalt) at barnehagebarn følger seg selv til og fra barnehagen på daglig basis.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg tror faktisk jeg er glad for at vi har de reglene vi har for da er saken grei uansett hva foreldrene måtte ønske.

I år har vi f.eks en førskolegruppe hvor jeg ikke ville anbefalt en eneste av dem å få lov til å gå alene, men jeg er rimelig sikker på at iallefall 2 av foreldrene godt kunne ha et ønske om det. Og hvem er det da som skal bestemme? Foreldrene eller barnehagen?

Gud, så glad jeg er for at du ikke jobber i mine barns barnehage!
Makan til besserwizzer som setter deg til doms over andres unger.
Ikke en eneste av førskolebarna som hadde vært i stand til å gå alene til bhg dersom forholdene lå til rette, sier du? Snakk om å ha tro på de barna man jobber med til daglig...jøss! Er du førskolelærer??

Hadde aldri latt mine barnehagebarn gått til eller fra åleine,uansett avstand. Om det så er snakk om 100 meter. Sjølv om en kan stole på barnet,er det ikkje så sikkert man kan stole på omgivelsane. Det er mange som har sluppet større barn enn bhg barn en liten tur på nær butikken,og vips så kjem ikkje barnet tilbake.

I tillegg så har det noko med å sjå at barnet blir godt mottatt i bhg.