Hemmeligheter i parforhold

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Floksa - stemmer det ikke at du nå gjennom ca elleve sider har gjort et poeng av at du ikke slipper vennene dine nærmere på livet enn at de gjerne må dele videre det dere snakker om?

Om jeg da slipper mine aller nærmeste enda nærmere - så er de da nærmere?
Igjen - ikke bedre eller noe sånt. Men annerledes, med en tettere relasjon. Som igjen da ekskluderer deler av det vi deler med hverandre fra andre som man har litt større avstand til. Ikke fordi disse ikke er like fine osv - men fordi de bare ikke har akkurat den tette rollen.

Nei og jeg tror det er vanskelig for deg å skjønne det?
Hadde jeg ønsket å snakke om mine innerste ting så kunne jeg gjort det med mine veninner. Men jeg gjør ikke det. Fordi jeg ikke er en snakker.
Rett og slett. Det gjør ikke relasjonen min mindre nær.

Eller mener du at for sånne som meg, som ikke ønsker/ har behov for å dele alt med veninner ikke kan ha like nære relasjoner som de som snakker om alt?

Jeg snakker ikke med mannen min om sånt engang, men jeg vil alikevel påstå at vi er nærere enn svært mange andre. Hevder du at det er umulig?

Sitat:

Om jeg da slipper mine aller nærmeste enda nærmere - så er de da nærmere?

Det finnes ikke noe nærmere og da er det vel nærme nok?

[ullmor]

Smilefjes

Jeg skjønner ikke hva du mener? Er det tematikken som definerer hvor "nært" et vennskap er? I min verden er det tryggheten i forholdet som åpner opp for temaer jeg ønsker å ta opp eller dele og det trenger ikke være temaer som helst hører hjemme på et legekonto. Det er stemningen oss mellom som gjør om jeg definerer et vennskap som nært eller ei. Jeg tror jeg forstår Floksa bedre nå, hun er åpen og har ikke behov for intime betroelser med noen, men hun kan likevel oppleve nærhet med vennene sine. Forskjellen mellom det sf og Floksa sier er i mine ører bare tematikken. Ikke atmosfæren. Det er en forskjell i hva dere har behov for i et vennskap.

Jeg tror vi kan slå fast at du nok er mer introvert enn meg. Og det igjen innebærer da at jeg har andre tettere innpå meg.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at det ikke er en ulikhet der.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror vi kan slå fast at du nok er mer introvert enn meg. Og det igjen innebærer da at jeg har andre tettere innpå meg.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at det ikke er en ulikhet der.

Ulikheter helt klart, men ikke i nærhet til veninner/partner men i hva/hvordan og hvor mye man snakker.
Man må slettes ikke være ekstrovert ( det er det det heter ja?) for å ha nære venner.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ulikheter helt klart, men ikke i nærhet til veninner/partner men i hva/hvordan og hvor mye man snakker.
Man må slettes ikke være ekstrovert ( det er det det heter ja?) for å ha nære venner.

Neida.
Men et av skillene mellom ekstro og introverte er typisk dette behovet for å dele ting.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Neida.
Men et av skillene mellom ekstro og introverte er typisk dette behovet for å dele ting.

Men det har da ingenting med nærheten i et vennskap/parforhold å gjøre er mitt poeng.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror vi kan slå fast at du nok er mer introvert enn meg. Og det igjen innebærer da at jeg har andre tettere innpå meg.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan mene at det ikke er en ulikhet der.

Man kan ikke kategorisk si at du har et nærere forhold til venninnene dine. Det eneste man bestemt kan si noe om er hvilke temaer du har behov for å snakke med dine venninner om, som sier noe om hvor åpen du er som person. Du har altså venner som dekker ditt behov, på samme måte som vi andre har venner som dekker våre.

Jupp. Forskjell i hvor langt innpå livet man slipper en venn. Jeg har ulik avstand til de aller nærmeste av mine venner enn Floksa har til sine.

Også hadde jeg da aldri nevnt for selv min aller nærmeste venn og snaut nok for legen noe om endetarmskløe. /

(Dermed er kanskje Floksa vesentlig mer ekstrovert enn meg når alt kommer til alt. )

[Olympia]

Det er sikkert kul umulig å skjønne hva jeg mener men jeg prøver likevel:

Jeg synes ikke man blir en nærmere venn av å bli sluppet nærmere innpå noen, med tanke på hva man får fortalt.

Jeg synes ikke at min venninne som forteller meg om hennes manns utroskap og sin intimfrisyre er en nærmere venninne enn min venn som ikke snakker med meg om den slags, men som likevel lar meg ta del i livet hans og det som er viktig for han å prate om.

[ullmor]

smilefjes: kan du forklare hva som gjør at du velger å dele hvilke temaer med en du kaller nær venn framfor en du ikke anser for å være like nær? Er det temaet som er saken eller noe annet?

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

smilefjes: kan du forklare hva som gjør at du velger å dele hvilke temaer med en du kaller nær venn framfor en du ikke anser for å være like nær? Er det temaet som er saken eller noe annet?

Jeg liker ikke å blottlegge for eksempel min egen sårbarhet overfor andre enn de som står meg svært, svært nær.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg liker ikke å blottlegge for eksempel min egen sårbarhet overfor andre enn de som står meg svært, svært nær.

Det skjønner jeg, men hva er det med de(n) personen(e) som gjør at du kan gjøre det?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg liker ikke å blottlegge for eksempel min egen sårbarhet overfor andre enn de som står meg svært, svært nær.

Jeg blottlegger ikke min sårbarhet for noen.
Det gjør ikke mine vennskap mindre nære enn dine.
Det gjør deg til en som snakker om sin egen sårbarhet og meg til en som ikke snakker om min sårbarhet. Det sier ingenting om nærheten i vennskap.
Jeg hadde ikke blottlagt min sårbarhet for noen, om de så spiste av invollene mine. Men endetarmskløe kan jeg godt snakke om

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er sikkert kul umulig å skjønne hva jeg mener men jeg prøver likevel:

Jeg synes ikke man blir en nærmere venn av å bli sluppet nærmere innpå noen, med tanke på hva man får fortalt.

Jeg synes ikke at min venninne som forteller meg om hennes manns utroskap og sin intimfrisyre er en nærmere venninne enn min venn som ikke snakker med meg om den slags, men som likevel lar meg ta del i livet hans og det som er viktig for han å prate om.

Helt i tråd med hva jeg mener. Jeg ville faktisk ikke hatt en venn som snakket om sånne voldsomme intime ting. Ville tatt det ille opp.
Sex snakker jeg f.eks. aldri med noen om. Bare det å snakke om prevensjonsmiddel er i grenseland. Men angst kan jeg fortelle litt om. Beggge er jo personlige ting, men noe ønsker jeg ikke å dele.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Helt i tråd med hva jeg mener. Jeg ville ikke hatt en venn som snakket om sånne voldsomme intime ting. Ville tatt det ille opp.
Sex f.eks. snakker jeg f.eks. aldri med noen om. Men angst kan jeg fortelle litt om.

Nettopp, vi har ulike intimitetssoner.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja! Mannen er min aller, aller beste venn, jeg forteller han det meste, vi deler det meste, men jeg skjønner jo at jeg må ha et annet nettverk enn bare mannen min. Den dagen han evt. går fra meg, dør i en arbeidsulykke, blir alvorlig syk osv - så trenger jeg jo andre enn bare mannen. Ellers blir jeg veldig ensom og alene og det høres ikke noe OK ut.

Signerer. Mannen min er også min beste venn, men jeg har andre venner også. Og vennskap av forskjellige grader.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er sikkert kul umulig å skjønne hva jeg mener men jeg prøver likevel:

Jeg synes ikke man blir en nærmere venn av å bli sluppet nærmere innpå noen, med tanke på hva man får fortalt.

Jeg synes ikke at min venninne som forteller meg om hennes manns utroskap og sin intimfrisyre er en nærmere venninne enn min venn som ikke snakker med meg om den slags, men som likevel lar meg ta del i livet hans og det som er viktig for han å prate om.

Jeg er nok ganske mer introvert og lykket mht hva jeg deler. Jeg er ekstremt god til å holde på hemmeligheter, feks, og forteller aldri noe mine venner har delt, og som ikke er ment for andres ører, med andre. Ei heller til mannen min. Men tilsvarende krav på privatliv mener jeg jo at mannen min også har, så det fører jo til at jeg ikke er av dem som utleverer mannen min heller til vennene mine. Jeg vil at han skal kunne se dem i øynene uten å lure på om de er informert om alle hans kvaliteter og eventuelle mindre kvalitative sider.

Jeg har mer enn en gang fått vite ting om venninners ektefeller som har fått meg til å bli litt og kanskje se dem med litt andre øyne enn før. Og jeg liker det ikke. Det er en ting når det er ektefeller man ikke ser så ofte, men kan bli rimelig vanskelig når det er folk man skal forholde seg til videre også.

Ergo er det sikkert de av vennene mine som synes jeg deler lite, men samtidig er det jo venner jeg synes deler vel mye. Men vi går jo kanskje ekstra godt sammen fordi jeg blir en god lytter for de som prater masse.

Jeg siler hva jeg deler med andre, men det betyr ikke at jeg ikke deler. Og jeg forstår litt hva Floksa mener når hun sier at det ikke er alt hun føler for å vite. Det har hendt jeg flere ganger at jeg har tenkt "too much information!" Men det går kanskje litt på at de føler at vi er nærmere venner enn jeg føler vi er?

Men det aller, aller veste er når andre deler andres hemmeligheter, og man ender opp med å vite essensielle ting om andre, som man vet inderlig vel at de ikke ville likt at man visste. Jeg har flere slike hemmenligheter jeg holder for andre, og det er utrolig ubehagelig å vite, uten at den andre vet at man vet.

Og det jeg deler med mannen min er ting som blir sagt i fortrolighet, og opplyst at er fortrolig. Eller ting som jeg innser burde være fortrolig, selv om det ikke blir sagt eksplisitt at det var det. Ellers er det jo hauger av ting som jeg innser at min kjære ikke er interessert i, og venninners underlivsproblemer er definitivt i den kategorien.

Ut over det så er jeg vel sånn at jeg ikke forteller ting til venninnene mine som jeg ikke tåler at de sier videre, uten å påpeke at de ikke skal si det videre. Etter en stund har man jo erfaring mht hvem som holder tett og hvem som ikke gjør det.

[Harriet Vane]

Jeg kan forsøke å si litt om hvorfor jeg kicket på noe av det Floksa skrev før i dag. Det er ikke hvor nær hun ønsker eller ikke ønsker å være, jeg har introverte venner og er gift med en introvert, det er ikke det.

Det som er problemet, det som provoserer meg og som pirker i gamle sår er den kvinneforakten som ligger i de generaliseringene som kommer. Kvinnevennskap er bare fjas, turer i mørket og fnising i telefonen, kvinner er bare sladrekjerringer, intimtyrraner som plager andre med underlivet, angsten og utroskapen sin. Jeg blir sint og lei meg av den typen kvinnegeneraliseringer, nedrakking av kvinnekjønnet og kvinnevennskap.

Jeg er oppvokst med systematisk negativ omtale av kvinner, både på generelt og individuelt nivå. Noe av det er Bygda, noe av det er det ekstremt kjønnsdelte landbruket, noe av det er min mor og hennes problemer i forhold til å forme og bevare nære relasjoner pluss at hun er en meget introvert og privat person.

det gjør noe med deg å vokse opp med konstant nedrakking av jenter. Jenter er bare intrigemakere. Jenter er vanskelige. Jenter er kranglete. Jenter er klikkete. jenter baksnakker. Gutter er reale. Gutter er greie. Gutter er flotte.

Man vokser opp til selvforakt. Det kan føre riktig galt av sted.

Derfor blir jeg sint. Jeg trodde jeg hadde lagt dette bak meg, men tydeligvis ikke langt nok, det beit meg i rompa.

[Toffskij]

Jeg er privat og introvert så det holder, og det er veldig få jeg slipper langt innpå meg. Men det er altså noen. De får av og til se mine aller såreste ting og aller svakeste sider. Jeg har hatt perioder der ingen har fått komme så nær også. Jeg kan ikke se at man kan komme ifra at dette handler nærhet/distanse.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er privat og introvert så det holder, og det er veldig få jeg slipper langt innpå meg. Men det er altså noen. De får av og til se mine aller såreste ting og aller svakeste sider. Jeg har hatt perioder der ingen har fått komme så nær også. Jeg kan ikke se at man kan komme ifra at dette handler nærhet/distanse.

... og med vennskapserfaringer og erfaringer med tillit. For den som er blitt sveket tar det lang tid å tørre å åpne seg igjen.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

... og med vennskapserfaringer og erfaringer med tillit. For den som er blitt sveket tar det lang tid å tørre å åpne seg igjen.

Jo, men for mitt vedkommende har det aldri dreid seg om det. Det har mer handlet om hva jeg har regnet som min egen sak, hva jeg har trodd at andre mennesker evt. kunne hjelpe meg med, og hva det er rimelig å belemre andre med av bekymringer og elendighet.