Er det flaks å være ressurssterk?

[Floksa]

Jeg har aldri tenkt på det som flaks, men ble her en dag plutselig forespeilet at det "bare var flaks" at man var det.

Er det flaks altså?

[turi]

Hva tenker du med ressurssterk?

[Floksa]

Å være ressurssterk er vel å kunne ta tak i egen situasjon og ordne opp?
Alt i fra å være i stand til å bestille time hos tannlegen til å greie å betale regningene sine selv?

[Sansa]

Jeg vet ikke helt, men jeg har inntrykk at man ofte er ressurssterk fra begynnelsen hvis man er det. Nå finnes det jo mange grader av dette også.

[Mrs. Longbottom]

det er ikke mulig å svare entydig på det, syns jeg. det er jo så mange faktorer som spiller inn, noen er vel tilfelig og andre ting ikke. Det er jo ikke så mye man selv kan gjøre med hvordan man har blitt oppdratt hjemme, f.eks.

[mkj]

Jeg synes ikke det er 'flaks' - skjønt spørs hvordan en ser på det. Jeg kaller meg selv ressurssterk, jeg er skarp, ganske smart - og har vel vært 'heldig' eller hatt flaks som har fått utdelt det kortet. Mens når det gjelder looks så synes jeg kanskje at jeg hadde mer 'uflaks'.

Men er enig med deg, å bruke begrepet 'flaks' etter at man har tatt tak i en situasjon og ordnet opp, det er litt merkelig.

Kan kanskje se for meg en situasjon med barn involvert - at det kan være 'flaks' for barnet å ha ressurssterke foreldre som kan ordne opp i ulike situasjoner i forhold til de som kommer fra ressurssvake hjem hvor ting kanskje i større grad får skure og gå - og ting kan skli helt ut.

[Harriet Vane]

Nei, stort sett er det å være ressurssterk en ting som reproduseres fra generasjon til generasjon. Det er jo en kunnskapsbasert ting, ikke en egenskap som sådan. Det handler om å lære hva man gjør (lurest) i gitte situasjoner, og jo teitere familie du har, jo mindre lærer du om hva som er lurt og riktig, eller jo mer corny ting lærer du.

Det finnes såklart en del personlige variasjoner, folk fra ressursterke familier som allikevel klarer å sose det til, tross alskens muligheter servert på sølvfat, og så har du dem som tross elendig oppfølging og manglende muligheter, har klart å bite seg fast, lære selv og finne ut av det på egenhånd.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Men er ikke det også i bunn og grunn flaks? Flaks at du er født inn i den klassen der denne kunnskapen integreres gjennom oppveksten?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, stort sett er det å være ressurssterk en ting som reproduseres fra generasjon til generasjon. Det handler om å lære hva man gjør (lurest) i gitte situasjoner, og jo teitere familie du har, jo mindre lærer du om hva som er lurt og riktig, eller jo mer corny ting lærer du.

Det finnes såklart en del personlige variasjoner, folk fra ressursterke familier som allikevel klarer å sose det til, tross alskens muligheter servert på sølvfat, og så har du dem som tross elendig oppfølging og manglende muligheter, har klart å bite seg fast, lære selv og finne ut av det på egenhånd.

Det er ikke flaks. Det er kunnskap og gjerne klassebasert. Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Men da har man jo flaks om man er født inn i en ressurssterk familie og blir ressurssterk selv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men de privilegerte liker å se på seg selv som vellykkede flinke individer og vil overkommunisere sin egen innsats og underkommunisere den hjelpen, de rådene og de mulighetene de har fått, som ikke alle har tilgang til.

Det er jeg enig i. I tillegg så møter alle forskjellige utfordringer i livet. Det er når en situasjon krever mer ressurser enn det man har at det blir et problem. Altså når det er et misforhold mellom kravene og ressursene.

F.eks. når det gjelder økonomi. En person kan kanskje ved hjelp av økonomisk ressurssterke foreldre få rettet opp i ungdommens pengerot rimelig kjapt, få etableringshjelp for å eie egen bolig og kan starte med blanke ark rimelig fort. En annen må kanskje på sosialkontoret, gjennom gjeldsordning og blir så nedkjørt av langvarigheten i situasjonen og de stadige henvendelsene fra kreditorer at han etterhvert slutter å åpne posten.

Man kan kanskje kjapt si at den ene er mer ressurssterk enn den andre, men vi vet jo ikke hvordan person A ville ha håndtert situasjonen til person B. Kanskje ville person B (han uten pengesterke foreldre) ha kommet enda lenger enn A her i livet med de samme mulighetene? Situasjonen til person B krever langt, langt mer av både ressurser og styrke enn situasjonen til person A.

Jeg tror mange undervurderer de tilgjengelige ressursene som er rundt dem. En bestemor som gir forskudd på arv, en mor som kan være barnevakt, en tante eller onkel som har kontakter slik at man får en ok jobb. Foreldre som har gitt en alle de verktøyene man trenger for å manøvrere ganske smidig i sosiale settinger. Et nettverk som virker. Slike ting man ikke får ved hjelp av egen dyktighet.

Jeg synes man altfor lett ser på individet og tillegger dette i for stor grad æren eller skylden for ting som har mye med omstendigheter og tilgjengelige ressurser å gjøre. En som klarer seg godt uten så mange ressurser tilgjengelig må i langt større grad ha sterke indre ressurser for å nå like langt som en som kanskje er mindre ressurssterke, men har omgivelser nærmest designet for at han skal lykkes.

Eller som signaturen min sier:
Of all the preposterous assumptions of humanity, nothing exceeds the criticisms made of the habits of the poor by the well-housed, well-warmed, and well-fed.

[vixen]

Flaks forbinder jeg med fullstendig tilfeldig. Og det er det ikke mener jeg. Nå spørs det litt hva du mener med ressursterk. I det legger jeg også evnen til å bruke ressursene og evnene sine på en god og konstruktiv måte. Dette lærer man jo ofte fra man er liten, men det er alltid mulig å bli bedre på det. Overskudd, livssituasjon, oppdragelse, økonomi, vaner, osv spiller jo inn.

[Fadese]

Jeg sliter litt med å forstå flaks, men en kan jo si at man har flaks om man er født med personlige egenskaper som gjør at man har godt pågangsmot og gode muligheter til å ordne opp, forutsetninger for å kunne ta veloverveide og fornuftige valg og selvdisiplin til å stå på selv om det røyner på. Og flaks ved å få vokse opp i en familie og et miljø der man lærer og erfarer hensiktsmessige mestringsstrategier og får et godt selvbilde og tro på seg selv.
Denne kombinasjonen tror jeg har mye å si i forhold til det du spør om, og det er jo ikke noe man uten videre greier å jobbe fram eller velge selv.

Jeg e ressurssterk. Ikke av arv - jeg har bare blitt sånn. Dermed er det en del flaks innebakt i det i det helt grunnleggende i mitt mikroperspektiv.

MEN - mange av de ressursene jeg har å trekke på som voksen nå er jo ikke bare resultater av noe jeg har med meg fra start. Det er også resultater av noen svært bevisste valg jeg har tatt opp gjennom livet mitt. Valg som for min del går fullstendig i motsatt retning av bakgrunnen jeg kommer fra. Hvor det å velge et yrke som gjør meg totalt økonomisk uavhengig faktisk er ca det viktigste og mest avgjørende valget jeg har tatt. Og det er jo ikke noe jeg har hjemmefra - det er noe jeg har valgt selv. Dog er det absolutt heller ikke flaks - det er et bevisst valg. Egentlig var det en annen yrkesvei jeg kunne ønsket meg, men den ga ikke den friheten jeg har nå.

Så litt av begge. Ressursen med å ha noen menneskelige egenskaper som er nyttige til tider har jeg vel fått av flaksen. Andre ressurser er bevisst tilegnet.

Stort sett ikke en eneste av akkurat mine ressurser er arvet hjemmefra.

Men jo - om man kommer fra en familie med sterke ressurser så arver man jo med seg mye smart derfra som regel.

[Harriet Vane]

Joa, hvor du er født er jo flaks. Men om du blir ressurssterk eller ikke, er ikke flaks.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joa, hvor du er født er jo flaks. Men om du blir ressurssterk eller ikke, er ikke flaks.

Fordi?

[Fruktflua]

Jeg synes selv at jeg er ressurssterk, og det kommer overhodet ikke av flaks (er ikke født inn i et miljø som har gitt meg noen god start i livet). Snarere tror jeg at mine ressurser kommer av motgang og en "fighter-spirit" som er medfødt - som igjen har gitt erfaring og dermed lagt et godt grunnlag for håndtering av ting og hendelser som krever ressursstyrke.

Når jeg tenker meg om, så kan man jo bli ressurssterk av å ha foreldre (og annen familie og venner) som skaper trygghet og oppvekstvillkår som igjen fører til at en blir et ressurssterkt menneske.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joa, hvor du er født er jo flaks. Men om du blir ressurssterk eller ikke, er ikke flaks.

Til en viss grad uenig altså. Om du eier de egenskapene du trenger for å bli noenlunde ressurssterk er litt flaks også.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joa, hvor du er født er jo flaks. Men om du blir ressurssterk eller ikke, er ikke flaks.

Nå syns jeg resonnementet ditt ikke henger helt sammen. Siden det å bli født inn i en ressurssterk familie øker sjansene for at man selv blir ressurssterk (det sier du selv), er det å være ressurssterk i aller høyeste grad knyttet opp til å ha flaks.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Nå syns jeg resonnementet ditt ikke henger helt sammen. Siden det å bli født inn i en ressurssterk familie øker sjansene for at man selv blir ressurssterk (det sier du selv), er det å være ressurssterk i aller høyeste grad knyttet opp til å ha flaks.

Det spørs jo hvor langt bakover i den kausale kjeden du skal gå, da.

Det er klart det er flaks hvor man er født. Men det kan ikke påvirkes av noen.

At man blir mer eller mindre ressurssterk alt etter hvilken familie man kommer fra, kan endres eller forskyves eller utjevnes noe ved at man har et godt skolesystem, slik at de som har iddjåt-foreldre i det minste lærer litt av det man trenger for å klare seg der.

[him]

Jeg tenker det er begge deler. Delvis ligger det i hva man har fått "gratis", eksempelvis hvilken oppvekst man har hatt - og hvis man ikke tror barn er blir født fordi de flyr omkring som søkende sjeler og velger sin egen mor og far må nesten det karakteriseres som flaks. Og selvfølgelig kan man gjøre det beste ut av det man har ved hjelp av hardt arbeid og det å trene helt på egenhånd.

For å si det helt enkelt: Man er like rik om man arver penger eller om man tjener de selv, men jeg er ganske sikker på at det er mer arbeid i det å tjene de selv.