Svømmeopplæring i skolen?

[Puslingen]

For meg som er åleina med to blir da både dyrt og vanskelig å dra i basseng med ungane. Eg tør rett og slett ikkje å gå i svømmehall med to der 1 kan svømma 4 tak uten armringer før bare hårtustane stikker opp, og 1 som ikkje kan svømma med armingar. Og så kommer prisen på toppen av dette. Badesesongen varer 4-5 uker i året om me er heldige, så eg er nok litt avhengig av svømmeundervisning på skulen om da ikkje skal ta årevis før jentene svømmer.

No bur eg heldigvis i ein kommune som har bestemt at 4. klasse SKAL kunne svømme. 1. klasse får 2 timar vannlek, 2. og 3. klasse får 18 timar i basseng i løpet av 3 veker og resten får 2 timar med svømmetest. Dei over 3. klasse som ikkje kan svømma, skal følga svømmeundervisninga til 2. og 3. til dei kan da.

Men eg er født og oppvokst på ei øy, og her er da folk på min eigen alder som ikkje kan svømma. Og når øybuarar ikkje kan da, er da kanskje ikkje så rart at folk frå andre plasser og land ikkje lærer da. Problemet ang. invandrarar er vel gjerna at foreldrene ikkje ser viktigheten i at deiras barn kan såpass mykje i vatnet, at dei klarer å berga seg inn til lands om da skjer noko.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av SiriP, her.

No bur eg heldigvis i ein kommune som har bestemt at 4. klasse SKAL kunne svømme. 1. klasse får 2 timar vannlek, 2. og 3. klasse får 18 timar i basseng i løpet av 3 veker og resten får 2 timar med svømmetest. Dei over 3. klasse som ikkje kan svømma, skal følga svømmeundervisninga til 2. og 3. til dei kan da.

Dette synes jeg høres ut som en veldig god måte å gjøre det på når man ikke kan gi alle svømmeundervisning hver uke gjennom hele skoletiden. Et minimum av opplæring for alle i 2. og 3. klasse og tester etterpå med påfølgende merundervisning for de som faller igjennom. Fornuftig kommune!

[Billa]

Ulykker med barn i alle aldre vil alltid kunne forkomme når det gjelder vann. Uansett om de kan svømme eller ei, egentlig (skader, krampe, strøm i vannet osv). Nøkkelen er vel at foreldre uansett følger med på hva de gjør, og at voksne og barn lærer seg farene rundt det å ferdes i og i nærheten av vann.

Jeg synes det blir veldig overlegent å tro at overvekt eller dårlig økonomi skal gjøre at man som foreldre ikke er i stand til å se viktigheten av å lære ungene vannvett i det minste.

At rus eller psykisk sykdom kan gjøre foreldre ute av stand til å sortere hva som er viktig, er mer rimelig. Jeg har en i nær familie som jobber med å lære foreldre samspill/lek med barna sine, og hun forteller om foreldre som ikke _kan_ ake eller leke i snø. De vet rett og slett ikke hvordan. Da er selvsagt veien til akebakken fryktelig lang for både små og store. Her tenker jeg at hjelp og støtte er helt på sin plass, og at det faktisk _er_ det offentliges ansvar å hjelpe disse familiene slik at ungene får mulighet til å delta på det som for andre barn er helt vanlige (uorganiserte) fritidssysler.

Det sies også noe om at dette med å reise ut i naturen for å finne bademuligheter, henger sammen med om man er en aktiv utelivsfamilie i utgangspunktet. Jeg ser ikke helt hvordan det ikke er en side av samme sak? Det er da foreldrenes ansvar å få ungene ut i naturen også, eller generelt delta i fysisk aktiviteter? Jeg referer da særlig til foreldre som ikke sliter med psyke eller rus. Når man problematiserer det å komme seg ut i naturen eller til vann eller sjø så veldig, så er det klart at det blir enklest å prioritere det bort...

[emm]

Tror virkelig ikke det spiller en bitteliten rolle engang hvorvidt det problematiseres på FP, i media eller hvor som helst om hvor mange det er som ikke kommer seg ut i marka, og hvor vanskelig det er.

Disse jeg referere til i forbindelse med dette vil nok ikke få med seg at det er en debatt som går der ute, kanskje ikke engang at drukning er et problem. Det trenger virkelig ikke være rus og psykiske problemer som er årsaken, som regel bare fattigdom i en vid definisjon. Den trenger ikke engang å dreie seg utelukkende om penger, men om sosial arv og engasjement for barna i det hele tatt. Jeg jobbet endel sommre på Hudøy hvor noen av barna i disse familiene fikk tilbud om en gratis ferie i kommunal regi. Det var 6-klassinger som ikke kunne svømme, langt mindre balanser bortover på et svaberg. De krabbet på alle fire knapt uten balanse fordi de kun hadde vært på flat mark før. Det mange som ikke er borte fra asfalten rundt blokka de bor nær sagt i hele oppveksten sin.

Vi kan godt sette i gang storstilt aksjon for å få foreldrene til disse å ta ansvar og gjøre mer med livet sitt. Men jeg tror egentlig man sparer veldig mye penger og ressurser om man går rett på barna som trenger hjelpen og starter med de, det er lettere å snu trenden hos de yngre. Kanskje de i sin tur faktisk vil se viktigheten av å kjøpe en sykkel å ta med seg sine barn på tur for å ta en dukkert når den tid kommer.

[Fintdethei!]

Stolt mamma: vi kom hjem fra en uke i sydligere strøk idag, og siste dagen svømte 7-åringen hele bassenget på langs, begge veier. Da vi kom ned svømte han ikke uten armringer.

I tillegg får de svømmeundervisning nå i 3.klasse, så da satser vi på at unge nr. 2 snart er svømmedyktig (får prøve å være flinke til å holde kunsten vedlike i svømmehaller selv også)