Er barnet ditt restauranttrent?

[Puslingen]

1. Ja, dei sitter fint og venter på maten uten så mykje om og men.
2. Holder oss stort sett til meir familievennlige restauranter. Formelle og fine plasser er reservert "kjærestetid".
3. Heime må dei sitta til bords til alle barna er ferdig med å spisa, og som regel bruker ein av dei laaaang tid med maten. Dermed er dei van med å sitta rolig å venta. Dessert er jo ein fantastisk oppfinnelse og då.

[Eia]

Nå har jeg skummet meg gjennom tråde og fnist litt, ledd høyt og blitt litt fornærmet.

Ja, altså, jeg har kun ett barn, som attpåtil har levd sine første år på restaurant (har vært med og drevet en), og som allikevel ikke er tilstrekkelig restauranttrent for vår smak. Hva gjør det meg til da? Hæ?

[Toffskij]

En Dårlig Mor™. Selvfølgelig.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En Dårlig Mor™. Selvfølgelig.

Du sa det høyt, du.

[Skremmern]

[Veronal]

Vi har vært ofte nok på restaurant til å konstatere at det ikke er et tema om vi skal ta med ungene på større gastronomiske opplevelser enn barnevennlige restauranter og/eller kortere måltider. Gastronomiske opplevelser gikk greit med 1 barn (jeg minnes fremdeles en 7-retters middag i Italia i 2006 ), men 2 stk. som girer hverandre opp så utgår et tilsvarende stunt med skyhøye kneløft, gitt. Jeg blir faktisk utrolig lattermild ved tanken.

[Katta]

Hovedgrunnen til å ikke ta med eldste på bagatelle er prisen. Han kunne helt fint ha greid seg der. Toern også, men da med enda mer bortkasta penger da han knapt spiser middag, det er nemlig gift i mat som er blandet. Mini derimot... jeg tror vi venter med den. Han passer bedre der de har pizza.

[Toffskij]

Ingen kan jo ta med noen på Bagatelle lenger!

[rine]

Er den lagt ned? :Er sjelden i Oslo:

[Toffskij]

Jaa.

[Katta]

Ok. Credo da. *innser at jeg ikke er kjent i hovedstaden*

[Elise]

Jeg har faktisk vært på restaurant med 2-åringen i dag. (Ok, det var Macern da, og ok, hun er 3 om 3 uker.)

Det var veldig hyggelig. Hun fikk velge hvilket bord vi skulle sitte ved, og ville gjerne ha babystol. Så satt vi og ventet på maten mens vi snakket om hva vi hadde gjort i dag, og hvor storesøsteren var (2-åringen sov i bilen da vi avleverte storesøster i bursdag). Vi fikk maten, og hun ventet pent mens jeg anrettet maten hennes litt og blåste, og etter 3 forsøk på å åpne sugerørinnpakningen måtte jeg hjelpe. Mens vi spiste hadde vi noen hyggelige samtaler, og hun snakket også såvidt med gjesten på nabobordet (han ville gjerne vise frem ballongen han hadde fått). Da jeg var ferdig å spise måtte hun avbryte måltidet for et toalettbesøk, men fortsatte å spise etterpå, til hun var helt mett. Da ryddet vi etter oss og gikk ut i bilen.

Jeg var riktig så stolt, faktisk.

Det samme kunne skjedd med 5-åringen. Jeg tror ganske bestemt at begge ungene kunne vært med på en ganske mye finere restaurant og sittet pent hele tiden.


Men sammen? Not so much. Så familiebesøk på restaurant utgår. Vi kan gå til steder som har lekekrok, men det hender der og at vi må bære ut den ene eller den andre (og det er ca 50/50 hvem av dem det er).

[Anne C]

Ja det er som mange sier, hver for seg er det ikke noe problem å ta med gutta noe sted. Sammen er de dynamitt for å si det sånn. Men det er jo selvfølgelig bare vi som har gjort en dårlig jobb med de, og ikke har kustus på de. (Hilsen mamman min, 61 år som ikke har kustus på seg selv.)

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Da får hun ikke være med på restaurant hun heller.

Nei, hun kan dra tidlig hjem å legge seg.

[Lynett]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?Ja, det kan han, vi har som regel med litt tegnesaker eller noen små biler

2) Hvor formell kan restauranten være?Ja, i går overlevde han 3 timer med borddet på en rimelig formell middag, uten bråk fikk smokk og kose teppet sitt, satt som et lys, han er 2.5 år

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Han får se på tlf(ikke lyd på) tegne litt, og så spiser han som regel selv da også

[cecix]

Huff, jeg får litt dilla av enkelte "eksperter" her. Pussig at det så ofte er 1barns foreldre som innehar fasiten for barneoppdragelse? Er det en ting jeg har lært i min karriere som småbarnsmor er at barn er forskjellige - uansett hvilken oppdragelse. Det ser jeg hos mine egne barn og blant venner og families. Før (i mitt forrige liv da jeg ikke hadde barn) trodde jeg også det var så enkelt å bare gjøre sånn og slik - og så kom det et pent oppdratt, renslig og høflig vesen ut. Så enkelt er det faktisk ikke. Nå har jeg 4 barn (og skal heller ikke ha flere), og hver enkelt har sin egen nydelige personlighet. En kan sitte på restaurant i timesvis - og storkoser seg, den andre er mer utålmodig, og de 2 yngste (eneggede tvillinger) er såpass små enda at vi ikke har vært på de helt store restaurantutfluktene med de. Annet enn type familievennlige cafè\restauranter-varianter da.
Alle gjør vi så godt vi bare kan, hvorfor kan vi ikke gi hverandre litt mere "slækk" på at vi gjør en god jobb? For å være helt ærlig, er virkelig restaurant og flyoppførsel et parameter på hvor god jobb vi gjør (i forhold til barneoppdragelse)? Jeg tror ikke det. Hovmod står for fall sies det

[Skremmern]

Enig med siste taler. Sjikkeli sjipt å brøle ut teite ting, og ikke stå for det etterpå.

[Toffskij]

De kommer til å sende maten tilbake til kjøkkenet når de blir store. Men det er kult.

[Anne C]

Det aller beste er når barnløse kommer med råd om restaurantbesøk og barn. (Jeg fikk det her om dagen.)

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det aller beste er når barnløse kommer med råd om restaurantbesøk og barn. (Jeg fikk det her om dagen.)

Eller når noen mener at det å være hundeeier og å oppdra barn er en og samme ting, og derfor vet ALT om barneoppdragelse.