Er barnet ditt restauranttrent?

[Toffskij]

En Dårlig Mor™. Selvfølgelig.

[Skremmern]

[rine]

Jeg tror Skilpadda er inne på noe med "partner in crime"-teorien sin. Slik er det iallfall hos oss. En er helt OK å ta med på restaurant, med to bli det straks litt verre. Likevel synes jeg at de stort sett oppfører seg veldig bra. Jeg ville ikke uten videre tatt dem med på Bagatelle, men jeg synes iallfall at de har nok folkeskikk til at jeg kan ta dem med på de fleste restauranter.

[Veronal]

Vi har vært ofte nok på restaurant til å konstatere at det ikke er et tema om vi skal ta med ungene på større gastronomiske opplevelser enn barnevennlige restauranter og/eller kortere måltider. Gastronomiske opplevelser gikk greit med 1 barn (jeg minnes fremdeles en 7-retters middag i Italia i 2006 ), men 2 stk. som girer hverandre opp så utgår et tilsvarende stunt med skyhøye kneløft, gitt. Jeg blir faktisk utrolig lattermild ved tanken.

[Katta]

Hovedgrunnen til å ikke ta med eldste på bagatelle er prisen. Han kunne helt fint ha greid seg der. Toern også, men da med enda mer bortkasta penger da han knapt spiser middag, det er nemlig gift i mat som er blandet. Mini derimot... jeg tror vi venter med den. Han passer bedre der de har pizza.

[Toffskij]

Ingen kan jo ta med noen på Bagatelle lenger!

[rine]

Er den lagt ned? :Er sjelden i Oslo:

[Toffskij]

Jaa.

[Katta]

Ok. Credo da. *innser at jeg ikke er kjent i hovedstaden*

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror Skilpadda er inne på noe med "partner in crime"-teorien sin. Slik er det iallfall hos oss. En er helt OK å ta med på restaurant, med to bli det straks litt verre. Likevel synes jeg at de stort sett oppfører seg veldig bra. Jeg ville ikke uten videre tatt dem med på Bagatelle, men jeg synes iallfall at de har nok folkeskikk til at jeg kan ta dem med på de fleste restauranter.

Ja, og så spiller jo alderen inn. Det er to vidt forskjellige opplevelser å ta med toåringen kontra seksåringen, liksom. Heldigvis begynner toåringen å bli ganske flink språklig nå, han prater i setninger og skjønner alt vi sier så nå blir det bare lettere og lettere. Puh!

[Elise]

Jeg har faktisk vært på restaurant med 2-åringen i dag. (Ok, det var Macern da, og ok, hun er 3 om 3 uker.)

Det var veldig hyggelig. Hun fikk velge hvilket bord vi skulle sitte ved, og ville gjerne ha babystol. Så satt vi og ventet på maten mens vi snakket om hva vi hadde gjort i dag, og hvor storesøsteren var (2-åringen sov i bilen da vi avleverte storesøster i bursdag). Vi fikk maten, og hun ventet pent mens jeg anrettet maten hennes litt og blåste, og etter 3 forsøk på å åpne sugerørinnpakningen måtte jeg hjelpe. Mens vi spiste hadde vi noen hyggelige samtaler, og hun snakket også såvidt med gjesten på nabobordet (han ville gjerne vise frem ballongen han hadde fått). Da jeg var ferdig å spise måtte hun avbryte måltidet for et toalettbesøk, men fortsatte å spise etterpå, til hun var helt mett. Da ryddet vi etter oss og gikk ut i bilen.

Jeg var riktig så stolt, faktisk.

Det samme kunne skjedd med 5-åringen. Jeg tror ganske bestemt at begge ungene kunne vært med på en ganske mye finere restaurant og sittet pent hele tiden.


Men sammen? Not so much. Så familiebesøk på restaurant utgår. Vi kan gå til steder som har lekekrok, men det hender der og at vi må bære ut den ene eller den andre (og det er ca 50/50 hvem av dem det er).

[Anne C]

Ja det er som mange sier, hver for seg er det ikke noe problem å ta med gutta noe sted. Sammen er de dynamitt for å si det sånn. Men det er jo selvfølgelig bare vi som har gjort en dårlig jobb med de, og ikke har kustus på de. (Hilsen mamman min, 61 år som ikke har kustus på seg selv.)

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Da får hun ikke være med på restaurant hun heller.

Nei, hun kan dra tidlig hjem å legge seg.

[Lynett]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?Ja, det kan han, vi har som regel med litt tegnesaker eller noen små biler

2) Hvor formell kan restauranten være?Ja, i går overlevde han 3 timer med borddet på en rimelig formell middag, uten bråk fikk smokk og kose teppet sitt, satt som et lys, han er 2.5 år

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Han får se på tlf(ikke lyd på) tegne litt, og så spiser han som regel selv da også

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ja, de er "properly trained", og det har nok hatt mye å si. Men jeg vet også at barn er forskjellige og at ikke alle nødvendigvis reagerer likt på tilnærmet lik oppdragelse.

Og så skal det sies at tiåringen er svært streng på at vi voksne heller ikke har lov til å ha albuene på bordet når man er på restaurant.

Og vi har en femåring som med streng stemme sier "ikke snakk med fremmede!" når vi snakker med folk vi ikke kjenner. Vi har nemlig lært ham at han ikke skal snakke med folk han ikke kjenner (sånn type "bil stopper, ikke gå bort til bilen"), og han er fryktelig indignert over at vi ikke lever slik vi preker. Jeg kjenner jo at det er litt vanskelig å forklare ham da at det er helt ok at vi svarer fremmede som snakker til oss, når han har fått beskjed om å ikke gjøre det.

Ellers må jeg si at vi har to veldig ulike unger, på tross av forsøk på samme oppdragelse. En som smaker på det meste, og en som griner på nesen når det er noe vagt grønt (eller rødt eller gult) i nærheten av maten. Vi jobber med saken, og det går vesentlig bedre. Han går ikke bananas av grønt nå, og innser at han kan spise det han liker og la det han "ikke" liker være i fred.

Men jeg knegger fremdeles høyt av alle som tror at har du oppdratt en unge, så kan du oppdra alle. Feks svogeren vår, som ved flere anledninger ga uttrykk for at vår ikke-akkurat-utstopte eldstemann burde vært like stillesittende og rolig som deres eldstemann. Det måtte være noe vi gjorde galt eller som de gjorde veldig rett. Så fikk de nr to. Som viste seg å være til og med enda mer klåfingra og makk i rompa enn det vår eldstemann var. Og vi, vi fikk en minstemann som satt pent og rolig. Oh the irony!

Ellers husker jeg ikke hvem som sa det, men jeg er også fryktelig glad for at jeg ikke har utstopte unger uten meningers mot. Jeg har to unger med masse følelser og meninger, og selv om det kan være en smule irriterende når de viser at de er misfornøyd med tilværelsen, er det fantastisk nydelig å se når de er godt fornøyd.

[cecix]

Huff, jeg får litt dilla av enkelte "eksperter" her. Pussig at det så ofte er 1barns foreldre som innehar fasiten for barneoppdragelse? Er det en ting jeg har lært i min karriere som småbarnsmor er at barn er forskjellige - uansett hvilken oppdragelse. Det ser jeg hos mine egne barn og blant venner og families. Før (i mitt forrige liv da jeg ikke hadde barn) trodde jeg også det var så enkelt å bare gjøre sånn og slik - og så kom det et pent oppdratt, renslig og høflig vesen ut. Så enkelt er det faktisk ikke. Nå har jeg 4 barn (og skal heller ikke ha flere), og hver enkelt har sin egen nydelige personlighet. En kan sitte på restaurant i timesvis - og storkoser seg, den andre er mer utålmodig, og de 2 yngste (eneggede tvillinger) er såpass små enda at vi ikke har vært på de helt store restaurantutfluktene med de. Annet enn type familievennlige cafè\restauranter-varianter da.
Alle gjør vi så godt vi bare kan, hvorfor kan vi ikke gi hverandre litt mere "slækk" på at vi gjør en god jobb? For å være helt ærlig, er virkelig restaurant og flyoppførsel et parameter på hvor god jobb vi gjør (i forhold til barneoppdragelse)? Jeg tror ikke det. Hovmod står for fall sies det

[Skremmern]

Enig med siste taler. Sjikkeli sjipt å brøle ut teite ting, og ikke stå for det etterpå.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

En Dårlig Mor™. Selvfølgelig.

Du sa det høyt, du.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mine unger er viljesterke og bestemte, de er eksperter på å danne seg veldig klare forventninger på forhånd om hvordan ting skal bli, særlig den yngste. De har enorm kapasitet for å glede seg. Og dermed desto større potensiale for å bli veldig skuffet også. Og de gir veldig tydelig uttrykk for skuffelse (og for begeistring). Når de er begeistret, er de en fryd å ha med seg. Når ting ikke blir akkurat som de hadde tenkt, er de ikke nødvendigvis nådige.

Jeg liker dem, jeg.

Høres ikke ut som dette er aldersbetinget, de kommer nok aldri til å bli enkle restaurantkunder. Noen må jo få pisket personalet rundt så det gjøres en god jobb også.

[Toffskij]

De kommer til å sende maten tilbake til kjøkkenet når de blir store. Men det er kult.