Soverom, hvem skal sove hvor?

[Skremmern]

For oss var det et must å ikke ha ungene i samme etasje som oss. Og med must mener jeg ønskelig. Vi har kjøpt nytt hus med fire soverom+bad+stue på loftet, og der skal alle barna bo, mens jeg og mannen har soverom i etasjen under. Vi har seriekoblede brannvarslere, brannslukkere og maske på vårt rom.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Og dette er grunnen til at jeg ikke kjøper hus hvor soverommene til familien er på forskjellig plan.

Her hvor vi bor er det veldig begrenset hva vi har råd til, og hva som finnes i vårt prissjikt. Når man ikke har råd til så stor kvm-flate, så blir det jo lett slik om man skal ha 3 soverom.

Opprinnelig lagt inn av Lilletrille, her.

Jeg ville aldri i verden lagt en toåring alene i kjelleren. Det er jo ikke så lenge til hun skal ut av den sprinkelsenga, vil jeg tro? Og skal hun da måtte vandre opp to etasjer for å finne dere foreldre, da?

....

Har du spurt barna om de har lyst til å dele rom?

Hun er foreløpig svært komfortabel i den senga, så hadde ikke tenkt til å bytte den ut før hun er 2,5-3 år. Men sant nok, at hun må vandre huset igjennom for å komme til oss. Likevel - er det så ille? Hun bor jo der og blir husvarm. Vi skal jo også ha babycall. Blir hun syk kan vi både sove på rommet hennes og på sovesofa i rommet ved siden av.

Har ikke spurt om de vil dele rom, siden mannen ikke ønsker den løsningen. Litt dumt å da sette Junior på tanken. For min del kunne de nok delt i starten.

Huset vårt er jo kjøpt i et 20-årsperspektiv, og det er jo kun få år de er så små at dette er et "problem". Men ideelt sett skulle jeg gjerne hatt dem i nærheten av oss. Men slik ble det ikke.

[Java]

Jeg ville latt barna ha vært sitt rom på loftet og selv sovet i underetasjen. Hvis dere har en sovesofa oppe er det lett å selv legge seg der ved behov. I tillegg har de trygghet i hverandre og ingen av dem blir helt alene i en etasje.

Vi har selv flyttet en etasje vekk fra barna. Fireåringen kommer til oss omtrent annenhver natt. Hun har ingen problemer med å ta turen opp trappa om natten.

[Dronningen]

Alle i 2.etg i starten, og sett hvordan det gikk derfra. Man kan jo ellers sove et sted og leke et annet sted.
Vi har alle rom på samme flate nå, og selv da vil lillebror gjerne sove på flatseng hos storesøster og motsatt i perioder. Natt er natt.

(tror verken barn eller voksne her hadde sovet greit i hver sin etg., så vi hadde ikke kunnet satset på en slik bolig rett og slett, og hadde vi måttet hadde vi nok samlet oss i en haug et sted.)

[Filifjonka]

Jeg hadde ihvertfall syntes det var for langt å ha toåringen to etasjer unna resten av familien.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg hadde ihvertfall syntes det var for langt å ha toåringen to etasjer unna resten av familien.

Veldig enig i det! Jeg ville forsøkt å fått alle i samme etasje, om de så må dele rom en stund.

[Nextlife]

Jeg har barn på 16 og 23, og håndterer ennå ikke tanken på at man skal sove i ulike etasjer.
Jeg ville nok søkt en løsning der alle var i samma etasje, og kunne selv ofret mye space og komfort for å få det til.

[Chanett]

Vi er seks i familien og sover i tre etasjer. Jeg har aldri tenkt at det skulle være dumt. Dog er de fleste av ungene 10 år pluss. Det spiller jo inn.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg har barn på 16 og 23, og håndterer ennå ikke tanken på at man skal sove i ulike etasjer.
Jeg ville nok søkt en løsning der alle var i samma etasje, og kunne selv ofret mye space og komfort for å få det til.

Når de er så store syns jeg faktisk det er en fordel å ikke ha soverommene så nær hverandre. Mer privatliv for alle.

Når de er 23 kan de jo sove i en annen by eller et annet land for den saks skyld, uten at jeg kan passe på dem.

[Chablis]

Jeg ville latt barna dele rom,sånn at dere er alle i samme etasje.

Jeg ønsker ikke å ha barnet mitt i en annen etasje før han er minst 10 år.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Når de er så store syns jeg faktisk det er en fordel å ikke ha soverommene så nær hverandre. Mer privatliv for alle.

Når de er 23 kan de jo sove i en annen by eller et annet land for den saks skyld, uten at jeg kan passe på dem.

Hun på 23 sover i en annen by, men når hun er jeg vil jeg helst ha henne i samme etasje.

Vi har såpass stort hus at privatlivet blir ivaretatt selv om vi har 3 soverom på samme plan, heldig med planløsningen, gitt

[Darth]

Jeg hadde nok også latt barna dele rom først - og på sikt hadde vi foreldre flyttet ned i kjelleretasjen.

[Pelle]

Vårt hus er jo så lite at OM det hadde vært 3 soverom på samme plan, så hadde det definitivt ikke blitt noe privatliv for noen. På sikt synes jeg ulike etasjer er helt uproblematisk.

Det blir mest sannsynlig Junior alene nederst, så får vi ta det derifra.

[Chanett]

Da jeg var 23 hadde jeg mann, barn og stasjonsvogn.

[Malama]

Jeg fikk soveromm i en annen etasje enn resten av familien da jeg var 7 (vi flyttet inn i et hus hvor somerommene var fordlt på to etasjer et halvt år tidliere, men mine foreldre ville ikke helt la meg sove i kjelleren, så jeg delte rom med min bror i et halvt år, og etter sigende var kommentaren da jeg bestemte meg for å flytte til mitt eget rom at "dere kan passe ungen deres selv", så mye tyder på at jeg ble fortalt at det var for at han skulle slippe å sove alene...

Uansett, vi har soverom i kjeller og på loft. 2 i hver av disse etasjene, men det er bare enkelt og greit ikke aktuelt at noen av ungene sover på loftet på noen år enda, så når Mikro etterhvert skal ut av vårt rom, blir det å dele med Knerten, dersom vi fortsatt bor her.

Minst tre soverom i samme etasje er såpass høyt på prioriteringslista mi at det innsnevrer kraftig hvilke steder som kan være aktuelle da. Men det er meg, som er oppvokst med brannøvelse (dvs, rømning via branntau eller stige) fra hver hytte vi var på ferie på (min far arbeidet i forsikring, og dette var firmahytter, så de hadde branntau og stiger ja.)

Dere har jo et hus som er fordelt sånn, og må da finne en løsning. For min del hadde da noen måttet dele rom, helt eller halvt (altså sånn delvis avdelt) i noen år, særlig når du sier at han kommer inn til dere på nettene, og er mørkeredd, ville jeg ikke lagt storebror i en annen etasje i et nytt hus. Og jeg hadde ikke hatt magefølelse for å gjøre det med babyen heller. Men, det er jo deres hus, og deres magefølelser som teller.

[Malama]

Jeg sov forresten finfint i annen by i flere år før jeg var 23. Mann og barnevogn hadde jeg ikke, men samboer (med han jeg nå er gift og har barn med) var jeg. Ikke at det på noe vis endret på at jeg var, og er, "mammas lille jente" når jeg kommer hjem, selv om jeg altså er blitt voksen.

[Ru]

Vi har to etasjer, hvorav 2 soverom oppe og et nede. Knotten er nede, alene, vi andre sover oppe.
Så lenge det er tilgang fra bakkeplan hadde jeg ikke vært så bekymret, egentlig.
Vi har tre mulige adkomster til Knottens rom, og bedre kan det knapt bli. Og med 6 år i aldersforskjell blir det ikke noe deling av rom.

Jeg tror jeg ville gått for begge ungene i samme etasje i deres tilfelle, Pelle.

[Ru]

Da jeg var 23 bodde jeg hjemme, i en annen etasje enn resten, men da jeg var 22 og igjen da jeg var 24 bodde jeg utenlands og sov ikke veldig mye alene ...

[Molly]

Jeg tror nok jeg ville hatt soveplass til alle i samme etasje hvis det hadde vært mitt hus. I så fall måtte barna dele rom om natten, men på dagen kunne rommet oppe være minstens. Rommet nede skulle vært eldstemanns, med leker, seng og alt som hører med.

[emin]

Jeg hadde gjort et forsøk med begge to på samme rom, selv om det kanskje skjærer seg, og så heller tatt det derfra. På det andre loftsrommet hadde jeg lagt de voksne. Jeg har selv en -07 og en -10, og det hadde vært uaktuelt å lagt den ene 2 etasjer under resten. -01'ern har nettopp flyttet på rom i 3.etg hos oss, og jeg er fortsatt noe ambivalent til det, men det er vel en vanesak. Hun har nettopp fylt 10. Vi voksne, 1-åringen og 4-åringen ligger i 2.etg.