Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Charlie]

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

Jeg bare spør jeg: Tror du at jeg juger når jeg sier at jeg kastet opp og brakk meg av enkelte typer mat da jeg var barn? Burde jeg blitt tvunget mer og så ville det gått over? Dette skjedde helt fra jeg begynte å spise fast føde. Burde moren min tvunget babyen sin til å spise tomater når de kom i retur hver eneste gang? Kanskje i solidaritet med de fattige i Biafra?

Ting som skal ut og inn av kroppen til barn altså. Så himla lett å mene noe om når man får det til selv.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

For et tullete innlegg. Jeg har to barn. De er helt forskjellige i matveien. Den ene spiser det meste hun blir tilbydd, den andre strever med en del slags mat. Hos oss er regelen at vi tilbyr, og de bestemmer selv hva de skal smake på. Mannen min og jeg er altetende. Kan du forklare forskjellen på mine barn, hvis du mener at kresenhet er kulturelt betinget og lært av foreldrene?

[noen]

Ja, og vi lirker også den kresne med museskritt til å smake på nye ting, men jeg ser at selv etter å ha smakt på samme mat 20 ganger er det ikke sikkert at hun klarer å like det. Samtidig er jeg helt sikker på at det går seg til.

Jeg har forresten en god (voksen) venn som er veldig kresen. Jeg lager minst mulig fuzz rundt det og tilbyr mat jeg vet kan falle i smak.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

"Får ikke lov å bli kresen". Jeg lurer veldig på hvordan du tenker at dette er noe man som forelder kan styre. Det er tydelig at du har barn som er enkle i matveien.

Jeg tror vi har prøvd det aller meste som er å prøve, vi behandler våre tre barn likt, men har altså to med genuin matglede som spiser det meste og ett ekstremkresent barn.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

Folk ER forskjellig. Noen er mye mer glad i mat enn andre, og noen er mye mer glad i visse typer mat. Noen bryr seg mer om mat, og noen er mer følsom for konsistenser og smaker.

Og jada, vi er flinke og øver og prøver og tester masse forskjellig, og de fleste lærer seg å like en hel del. Mange er alt-etere fra dag 1, mens mange vokser seg (nesten) dit. Noen er nesten helt uinteressert i mat!

De aller fleste folk jeg kjenner og refererer til som er over 10 år (eller 5) er veloppdratte folk som spiser det de får servert og forsyner seg med det de liker, ingen brekker seg eller hyler at de ikke liker, så jeg syns det er veldig mange her (alt-etere) som svartmaler veldig de som ikke har samme (enkle) forhold til mat som dem.

Og da snakker jeg ikke om mennesker som pga diagnoser eller annet kun spiser grøt og pastaskruer.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

For en tåpelig refleksjon.

Vet du at vi faktisk bor i et I-land, og at vi oppfører oss deretter fra fødsel av?
Selvfølgelig hadde ungene våre spis kokt ris eller barkegrøt dersom det kun var det man hadde tilgang til, men nå er det altså ikke tilfellet.

Min filosofi er nok nesten det motsatte av din, jeg har råd til å spise god mat, og det er noe av det jeg prioriterer aller høyest, langt forbi både reiser, fine biler, dyre vesker og klær, og noe av det jeg har curlet min mann og mine barn på aller mest.
Sier de at de ikke liker noe så er det helt greit for meg, det betyr ikke noe for meg om jeg lager ris i tillegg til potet eller 2 sorter saus til middag.
Og så fantastisk hyggelig det er å dele et måltid når aller nyter maten sin.

Jeg tror det er kun 1 ting jeg har såpass trøbbel med at jeg ikke helt greier å beherske meg om jeg inntar det, og det er hvitløk.
jeg synes faktisk det er så fælt at jeg må ha det ut av munnen straks eller begynner jeg øke spyttproduksjonen, som altså er forstadiet til oppkast.
Jeg kan derfor god forstå andre som virkelig har trøbbel med enkelte matvare, og de har min fulle sympati.

Jeg kjenner to av brukerne her inne som har ekstremt kresne barn og jeg må knegge over utsagnet ditt om at kresenhet er noe man lærer av foreldrene sine. Det er virkelig ikke tilfelle med de to jeg kjenner i alle fall, og hadde det vært meg en slik spørsmålstegn var stilt ved, hadde jeg nok vært enda mer provosert over innlegget ditt enn jeg er nå.

Forøvrig synes jeg at det er en uting å legge seg opp i andre folk sine matvaner, det gjelder både kresne, allergikere, de som har en overbevisning som berører kostholdet og sikkert mange flere.
Hold fred og spis din egen mat, og la andre få ha matvanene sine for seg selv.

[frukt]

Godt sagt Nextlife.