Når ens utdanning går en til hodet ...

[Jessica]

Når en tar utdanning så er man i en prosess og man lærer mye.

Før jeg tok utdanning møtte jeg mennesker som regnet de som bare hadde videregående skole for litt "uvitende". Jeg hørte sågar ei jeg kjenner som sa at hun og mannen, som var forsker, likte seg best med andre med høy utdanning. Vi er fortsatt venner og omgås stadig Men jeg reagerer på enkeltes dårlige holdninger til andre som ikke har høy utdanning. Enkelte oppfører seg på en svært arrogant og bedrevitende måte overfor andre som jobber i f.eks. kassa på Rimi.

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Hva sier dere?

[Obelix]

Sitat:

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Jeg har ikke høyere utdanning, emn kan allikevel mye om mitt felt/det jeg jobber med. Noe som andre med høyere utdanning kanskje ikke vet en døyt om.
At man skal se ned på andre av den grunn som du beskriver synes jeg ikke noe om.

[Nooria]

Jeg tror man kan ta et overblikk over noens vennegjeng og finne ut at de fleste har relativt lik bakgrunn som dem (feks utdanningsmessig) uten at det betyr at de er arrogante.

Dersom man har som grunnholdning at høyere utdanning er viktig for at man skal kunne annerkjenne noen som sine venner, er det arrogant og "ignorant", men dersom man har endt opp med venner som stort sett har høyere utdanning uten at det har vært bevisst, forholder det seg helt annerledes.

Selv trives jeg best med reflekterte og kreative mennesker, men jeg har også noen mennesker rundt meg som ikke er veldig reflekterte og kunnskapsrike som jeg setter stor pris på.

[Kate]

Jeg har selv høyere utdanning, men sorterer ikke menneskene i omgangskretsen min, etter hvem som ligger høyt på rangstigen yrkesmessig.
Det er klart jeg trives best sammen med mennesker som gir meg noe, som gir meg energi, og som liker meg for den jeg er.
Det har forøvrig ingenting å si om de er renholder, healer eller politi.

[Kate]

Jeg diskuterer forøvrig gjerne mitt fagfelt men det må være med mennesker som interesserer seg.

[polarjenta]

[quote=Nooria;472314]Jeg tror man kan ta et overblikk over noens vennegjeng og finne ut at de fleste har relativt lik bakgrunn som dem (feks utdanningsmessig) uten at det betyr at de er arrogante.

quote]


Det gjelder sannelig ikke min vennegjeng. Der er vi ganske så forskjellige.

Men jeg har opplevd foreldre i barnehagen der jeg jobber som uten unntak henvender seg til meg som er pedagogisk leder istedet for assistentene fordi jeg har utdannelse. Noe som for meg virker rimelig dumt fordi assistentene kan svare på disse spørsmålene like greit som meg.

[kisha]

Jeg kjenner mange med høyere utdanning, og folk med meget god økonomi. Det har aldri vært noen nedlatende holdninger. Vi har alle våre ekspertiseområder.
Alle trenges i samfunnet for å holde hjulene i gang. Bare se hva som skjer hvis det blir søppelstreik. Det har jeg opplevd.

[Syrin]

Eg har høgare utdanning. Same gjeld mannen min.

For å vere ærlig; jevnt over trivst eg best med folk som har studert. Der finst mange unntak frå dette, men nå snakkar eg om ein tendens.

Tingen er at universitetet har lært meg å bli så inni hampen ubestemmelig. Skal ei sak diskuterast så skal ein sjå det frå ørten ulike perspektiv, ingenting er svart-kvitt, ingenting er sikkert og alt er ut frå dei kulturelle brillene som eg har på. Ein slags form for ekstrem refleksjon Eg har av og til direkte problem når eg diskuterer med folk som ikkje er blitt utsatt for universitetet. Dei går rett på sak og seier kva dei syns og meiner det heilhjerta. Sånn er det liksom. Eg står igjen, heilt forvirra, og forstår ikkje kor diskusjonen blei av. Eg ender opp med å seie "jammen, du kan jo ikkje berre seie sånn!!" Og dei svarer: "jo, så klart kan eg det!". Dei har andre spelereglar eg ikkje forstår. Og dei forstår ikkje mine spelereglar; dei ser dumt på meg og lurer på kva for eit viss-vass preik eg kjem med.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Helt enig i at det går begge veier. Det jeg ikke liker er når man bruker sin utdanning som en begrunnelse for at andre skal "holdes nede".... Da tenker jeg på at man stadig må poengtere at man har høyere utdanning..

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Signerer også Syrin.

Jeg kommer fra et sted der "ingen" tar høyere utdanning og de få som gjør det automatisk blir stemplet som at de tror de er noe. Både min bestevenninne hjemme og jeg har 6 års høyere utd, og det er aldri et positivt ord å høre om dette når vi er i hjembygda.

Mine venner har alle høy utdanning. Det er ikke derfor vi er venner, men vi er blitt kjent underveis i utdanningen gjerne og "like barn leker best". Det betyr ikke at jeg ikke hadde det gøy eller respekterte de jeg jobbet på hotell med eller møtte i andre sammenhenger. Men de ble ikke mine nærmeste venner heller. Man må kanskje dele litt syn på verden og måte å kommunisere på for å bli gode venner.

Det er alltid noen som skal klubbe det de har som gjør at de kjenner seg bedre enn andre i hodet på folk. Jeg har sjelden opplevd det fra folk med høyere utdanning. Men så får ikke jeg mindreverdighetskomplekser ved å treffe leger, forskere eller jurister. Jeg føler meg ikke DUM sammen med dem, for å si det sånn.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

[Harriet Vane]

Dwessuten synes jeg det er slitsomt å diskutere med folk som sier "Det bare er sånn. Jeg føler det."

[vimjer]

Har ikke høyere utdannelse, men har venner av alle "slag".

Det er ikke utdannelsesnivået som avgjør hvor vidt jeg har god connection med folk. Sliter vel mest med å ha igjen for omgang med folk med manglende empati og sosiale ferdigheter.

Kjenner også noen jurister som har latt utdanningen gå til hodet på seg. De er virkelig lite sjarmerende. Framstår i sin helhet som inntørka klyser.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dwessuten synes jeg det er slitsomt å diskutere med folk som sier "Det bare er sånn. Jeg føler det."

Jeg signerer også Syirn.
Jeg har ingen bevisst holdning overfor folk uten utdanning, men jeg trives generelt bedre sammen med de som har utdanning. Ikke pga utdanningen, men fordi det gjerne reflekterer at de har kunnskap og interesser som gjør det interessant å snakke med dem. Det er synd å si det, men det er få av mine venner uten utdanning jeg diskuterer politikk, religion og "krig og fred og sånn" med. Jeg trives bedre med en god diskusjon enn med slarving om naboen.

[Føniks]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Den synes jeg stadig dukker opp. Mine svigerforeldre drar alltid frem det hver gang vi treffes.

[MiaPia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Dette er også hos oss stadig oppe til diskusjon i møte med mannen sin stemor. Hun kan glatt finne på å si at hun kunne også ha vært sykepleier (slik som mannen min) men hun så så mørkt på studielånet.....

Eller at ingen vernepleiere (som jeg er utdannet som) som hun har møtt har fungert på hennes arbeidsplass.....

Eller at hennes barn tjener like godt som oss, enda de ikke har tatt høyere utdanning.....

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av MiaPia, her.

Dette er også hos oss stadig oppe til diskusjon i møte med mannen sin stemor. Hun kan glatt finne på å si at hun kunne også ha vært sykepleier (slik som mannen min) men hun så så mørkt på studielånet.....

Jeg besøkte slektninger like etter at jeg var ferdig med diplomen min og fikk da slengt til meg fra en av dem at hun var SÅ glad hun ikke hadde utdanning. Det var jo SÅ fryktelig med det studielånet. Hun fremstod ikke akkurat som lynende intelligent ...

[Nooria]

Jeg tror for øvrig også at mange overtolker mennesker med høy utdanning som nedlatende og arrogante.

[Jessica]

Jeg har jobbet som teknisk tegner i det meste av mitt voksne liv. Snart skal jeg som 43 åring ut som nyutdannet lærer.

De vennene man har har man gjerne fått i forbindelse med den utdanningen man har tatt og jobber man har hatt osv. Gjennom barna sine har man også fått venner. Siden jeg har tatt min utdanning i såpass voksen alder har jeg mange venner som ikke er høyt utdannet. I forbindelse med utdanningen min har jeg fått flere gode venner som jeg vil holde kontakten med. Sånn sett så blir det nok litt annerledes når man har tatt utdanning i ung alder.

[Tjorven]

Signerer Syrin av hele mitt hjerte. Særlig det hun sier om argumentasjonsteknikk er utrolig beskrivende.

Jeg må bare innrømme at nesten hele vennekretsen min har en eller annen form for høyere utdanning. Ikke fordi folk uten utdanning ikke er bra nok, men fordi jeg har mer til felles med de som har det.

Og så finnes det selvfølgelig noen hederlige unntak.

[Mams]

Jeg har ingen lang utdannelse, vidregående og litt til.
Ingen høyskole av noen slag.

Har venner som ikke har utdannelse og venner med lang utdannelse.
Utdannelsen er bare en del av personen og ikke noe jeg sorterer mine venner etter. Heller ikke hvordan de diskuterer eller at de skal diskutere på min måte.

Setter pris på vennene mine for den personen de er på godt og vondt.
De som ikke kan være mine venner er derimot de som aldri kan klare å ta et standpukt, aldri har egne meninger eller om de skulle ha egne meninger ikke kan stå for de.
Ikke dermed sagt at de må mene noe om alt og alle altså. Vi har jo alle ting vi ikke har nok kunnskap om for å kunne ta et standpunkt.