Være ærlig eller holde meningene for seg selv?

[Hempa]

Jeg er en jævel på oppfølgingsspørsmål i samme stil som Skilpadda beskriver her oppe. Den metoden bruker jeg forøvrig uansett om jeg synes navnet er fint eller ei. Den kan også helt fint brukes på bilder man blir påvtunget her og der. I stedet for å komme med patetiske "ååå, så peeeeeen" og andre ytringer som går på utseendet, legger jeg min stolthet i å faktisk finne passende kommentarer eller oppfølgingsspørsmål.

At ikke alle setter like stor pris på kommentaren "å, hun har de kuleste dobbelthakene, da!" er vel ikke min feil? :skrape:

[Hempa]

Vi har forøvrig aldri spurt andre hva de synes om navnevalgene på ungene. Folk uttaler seg da ganske rett frem og krasst likevel.

[Susse]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Hvis jeg ikke synes det er fint, så kan jeg feks spørre om: Er det oppkalling?

Jeg sier også noe i den duren

[Che]

Det kommer jo an på flere ting: Både på hvordan jeg spør og hva jeg blir spurt om....

Om noen hadde sagt: Vi tenker å kalle ungen for arne-bjarne, hva synes du om det?, så har jeg vel sagt det litt forsiktig at det ikke er et navn for meg, men likevel påpekt at det ikke er mitt barn.

Om jeg bare spør om navnet og får et merkelig/klissete/stygt navn som svar ser jeg an situasjonen: Til noen svarer jeg bare "åja", til andre kan jeg kanskje kommentere navnet på no' vis, men jeg kommer nok aldri til å si "schtøggt navn" heller....

Jeg lyver ikke, men kan unlate å si noe som helst om jeg føler det er det mest riktige i den situasjonen

(Da jeg var 15 ble jeg tante til en gutt. Foreldrene gav han navnet Didrik og jeg var helt over meg over hvor stygt navnet var - og da sa jeg klart ifra..heldigvis hørte de ikke på meg)

[Vanilja]

Opprinnelig lagt inn av Estrella, her.

Hvis jeg ikke liker navnet sier jeg at det ikke er helt min stil.

Samme her.

[bina]

Jeg syns ofte folk er alt for ærlige i tide og utide. Men jeg vil skille på to svært ulike situasjoner.

Den første er der hvor du selv spør noen "hva skal ungen hete", og de svarer. Da er du ikke forpliktet til å uttale deg om navnet. Tvert i mot vil jeg si. Du spurte - fikk et svar. Og meningene kan du holde for deg selv.

Men den andre situasjonen, der hvor noen forteller hva ungen skal hete og spør deg hva du syns om navnet. Da har man lov til å svare, og være ærlig.

Men altså å kommentere uoppfordret syns jeg er frekt.