Hva forventer du at en sykepleier på legevakta kan?

[Huldra]

Jeg lurer på hva du tenker om de som jobber på legevakta. Altså den personen som tar telefonen og som møter deg når du kommer.

Jeg forventer at personen er minst sykepleier i bunn og at den personen har forholdsvis lang, god og bred erfaring fra sykepleieryrket.

Hva forventer du?

[Huldra]

Jeg spør fordi en i klassen min har fått seg jobb på legevakta... og er ikke ferdig sykepleier ennå.. (han er heller ikke annet helsepersonell i bunn)

Hører også at andre har starta på legevakta mens de ennå var studenter. Dette hadde ikke jeg trodd, og ble nærmest sjokkert... skjønner jo nå at det ikke er sikkert at de som jobber der kan mer enn meg...

Derfor lurer jeg på om det bare er meg som trodde at sykepleierne på legevakta hadde godkjenning som sykepleiere og faktisk litt erfaring også?

[Skremmern]

Selv om det ansettes uerfarne eller ikke ferdig utdannede sykepleiere på legevakten, så er jo de ikke de eneste der. Et sted må de få erfaringen fra.

[Mei]

Mannen jobbet på legevakta da han var student. Jeg forventer svært lite av både leger og sykepleiere på legevakta. De står oppi så mange forskjellige problemstillinger og skader at det knapt finnes den sykepleier (eller lege) som kan nå over alt. Selv ikke de som har jobbet mange år. Det er jo ofte slik at man spesialiserer seg innenfor ett felt. Det er et fint sted å begynne sin karriere, få prøvd ut ulike ting, og kanskje finne et område man har lyst å spesialisere seg på.

Det eneste jeg egentlig forventer er at de vet hvordan de skal gipse en fot, ta blodprøver og eventuelt ikke ha for høy terskel til å sende meg til et sykehus dersom det trengs.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Selv om det ansettes uerfarne eller ikke ferdig utdannede sykepleiere på legevakten, så er jo de ikke de eneste der. Et sted må de få erfaringen fra.

Ja, jeg tenkte det samme som Skremmern.

[Michayla]

Her må helsesøstre også ta vakter på legevakten.
De er jo ikke sykepleiere.

Hvis de jeg møter i tlf er usikker, kontakter de alltid legen, eller sier at legen ringer meg opp når han er ferdig med pasienten han er opptatt med.

Men de helsesøstrene som har sitti der, har jeg gode erfaringer med og kan MYE mer enn visse andre sykepleiere jeg har vært borti på legevakten.
Og ikke minst legen.

Jeg forventer at mine bekymringer blir tatt på alvor, at de tar tak i legen hvis de selv er usikre, og ikke være så bastante, ingen tillfeller er like-
De skal ikke oppføre seg som om de var legen selv.

[Mikkeline]

Helsesøstre er sykepleiere med videreutdanning.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Her må helsesøstre også ta vakter på legevakten.
De er jo ikke sykepleiere.

[Huldra]

Selvfølgelig må man begynne et eller annet sted for å få erfaring.. Men, det er nettopp det at "alt mulig" kan komme inn døra/telefonen som gjør at jeg ønsker at de har bred erfaring fra yrket. Det er ganske mye de skal kunne "sense" fra en telefonsamtale (ellers så blir venterommet sinnsykt fullt, eller noen rett og slett blir behandlet feil)...

Jeg pleier å ringe legevakta for å få råd fra sykepleier der... hva nå, når sykepleier går i min klasse og ikke kan mer enn meg (selfølgelig kan det jo hende at han kan mer om akkurat det jeg skal spørre om da men)?

Her har legevakta fått mange klager, og det er kanskje ikke så rart?

[Tinka]

Forventer ikke så mye fra legevakten, har dårlig erfaring fra dem tidligere.

[lil'c]

Forventer igrunn ikke noe særlig fra dem, men så ringer jeg heller aldri dit.
Jeg ringer barne mottaket på sykehuset, de kjenner oss og vi har åpen dør, og når jeg ringer dit må vi som regel dit også. (med mindre jeg bare skal drøfte noe/få innspill)

[Canisa]

Jeg var nyutdannet da jeg startet på Legevakten, men jeg hadde vært der i fordypningspraksis og skrevet hovedoppgave derfra så avdeligslederen kjente meg og mine "evner". Jobbet som ferievikar på sommeren, og ble fast ansatt på høsten.
Jeg har ikke lært så mye, hverken før eller siden, som jeg gjorde på de årene på Legevakta. Er man usikker konferer man med de andre sykepleierne eller evt. med legene. Det er en hektisk arbeidsplass, for du vet aldri hva som venter deg. Det er ikke alltid de eldste, mest erfarne sykepleierne som gjør den beste jobben ...

[Huldra]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Jeg var nyutdannet da jeg startet på Legevakten, men jeg hadde vært der i fordypningspraksis og skrevet hovedoppgave derfra så avdeligslederen kjente meg og mine "evner". Jobbet som ferievikar på sommeren, og ble fast ansatt på høsten.
Jeg har ikke lært så mye, hverken før eller siden, som jeg gjorde på de årene på Legevakta. Er man usikker konferer man med de andre sykepleierne eller evt. med legene. Det er en hektisk arbeidsplass, for du vet aldri hva som venter deg. Det er ikke alltid de eldste, mest erfarne sykepleierne som gjør den beste jobben ...

Nei, det er jo klart. Men her på legevakta er det en sykepleier og en lege. (mulig de kan kontakte spl på sykehjemmet i samme bygget.. ikke vet jeg?)

Jeg forventer iværtfall at de kan mer enn meg når jeg kontakter dem.. ikke at de ber meg gi ungen min en paracet og vente en time fordi alle unger har så lav smerteterskel, når vi forteller hva som skjedde, hva vi så og at vi hadde mistanke om brudd i beinet til jentungen. Da vi ringte tilbake etter 45 minutter og forteller at jenta om mulig er enda mer grå i ansiktet, bare vil sove, ikke vil røre seg, ikke vil stå på beinet, ikke spiser sjokoladen hun fikk.. er helt ugjennkjennelig i ansiktet, så fikk vi beskjed om at legen var ute til middag og hun ville ikke kalle han inn igjen ennå... Mannen sa at vi kjører til sykehuset vi, og ringte kolleger på AMK og reiste til akuttmottaket.. enden på visa var helgips på beinet pga brudd i lårbeinet. Morro.

Heretter blir jeg å være sykepleier når jeg ringer - kan de være det, så kan jammen jeg også.

(selvfølgelig er det stor forskjell, og det er ofte vi har fått god hjelp på legevakta... men jeg legevakta vår må være en av de dårlige pga jeg hører de utroligste historier om det... nesten så det ikke er verdt å ringe dit, men å ringe rett til sykehuset)

[Honda]

Mange er helsesekretærer som jobber på legevakten.

[Sitron]

Jeg har vært borti flere sykepleierstudenter på legevakten. Som oftest sitter de i telefonen og tar seg av lett arbeid, slik som målinger av diverse slag osv. Det forventer jeg at en student kan, fader, det kan jo til og med jeg! Ergo tror jeg at mennesker generelt kan ta en slik jobb i periferien mens de fremdeles ikke er ferdig utdannet.

Men; jeg har også opplevd å måtte korrigere en student på legevakten. Og jeg sa akkurat hva jeg mente. Er man blitt så slapp, allerede som student, at man gir en god faen i hygiene, da bør man nesten finne seg et annet yrke. Han ble temmelig flau. Så nei, bandasjer som skal brukes på brannsår og diverse, skal IKKE på såret ETTER de har falt på gulvet.

[Huldra]

Jeg skjønner jo nå at jeg har hatt svært urealistiske forventninger til legevakta ja.. hehe..

Men hvor ringer dere for råd da? (etter at bøker hjemme, venner/familie og internett er studert?)

[Sitron]

Om jeg ringer til legevakten og snakker med en sykepleier og ikke får svar jeg er fornøyd med, så ber jeg enten henne om å konferere med en annen eller med lege. Enkelt.

[Canisa]

Det hjelper ALLTID å gi beskjed om at man er sykepleier ja. Merker at jeg blir møtt på en helt annen måte når jeg sier at jeg er sykepleier enn om jeg ikke sier det. Gjett om det hjalp da jeg hadde hatt hjerneinfarktet da ... Stakkars ass.legen var jo vettskremt da jeg satte ham til veggs. (Han var så frekk at han sa at jeg måtte slutte å amme når jeg startet med albyl E. Gutten måtte pent ringe å konferer med barnelege (og etterhvert både hematolog og gastroenterolog på medisinvalgene).

Jeg er en vanskelig pasient og enda vanskeligere pårørende ...

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Huldra, her.

Men hvor ringer dere for råd da? (etter at bøker hjemme, venner/familie og internett er studert?)

Jeg sa jo det over her, at jeg ringer kunn barne mottaket på sykehuset, de kan svare altså. De konfererer evnt. med andre der og/eller lege.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Jeg er en vanskelig pasient og enda vanskeligere pårørende ...

Jepp, jeg og.
På sykehuset kaller de meg en "aktiv mor" som er en veldig pen måte å si det på.