Kommentarer irl (merkeklær til barn)

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Har en vennine som kjøpte kåpe til sin lille datter på et år til 2000 kr og hun var veldig stolt over kåpen da hun kom til oss.

Måtte jo si til henne at kåpen var pen.

Jeg bryr meg ikke om, hva andre bruker på klær til seg selv eller ungene sine.

Jeg hadde spurt om hun var fullstendig idiot.

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Så kåpen var ikke pen?

Kåpen var i hennes stil men ikke min stil og altfor dyr etter min mening på en så liten tulle.

[Ingrid-lille]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Kåpen var i hennes stil men ikke min stil og altfor dyr etter min mening på en så liten tulle.

Så du hadde syntes kåpen var fin om den kostet 1500 mindre?

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Så du hadde syntes kåpen var fin om den kostet 1500 mindre?

Nei, som jeg skrev så var den ikke i min stil så jeg hadde aldri kjøpt den hvis jeg hadde hatt en liten tulle.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg hadde spurt om hun var fullstendig idiot.

Hvis en egentlig kke har råd til det så er det kanskje galskap, men hvis en har råd til det så er vel det helt greit.

Ville aldri gjort det selv, unntaket må vel være ullklær.
Jeg ville heller ikke kommentert det. Folk må gjøre stort sett hva de vil for meg. Jeg synser heller inni meg.

[Sitron]

Nei, jeg syns ikke det. Jeg misliker aspekter ved merkevareindustrien og jeg misliker å kjøp av altfor dyre barneklær.

[Ingrid-lille]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Nei, som jeg skrev så var den ikke i min stil så jeg hadde aldri kjøpt den hvis jeg hadde hatt en liten tulle.

Men hvorfor måtte du da si at den var fin? Jeg hadde satt mer pris på at du sa din oppriktige mening dersom jeg var din venninne, selv om jeg hadde brukt mye penger på et plagg.

Jeg fikk inntrykk av at du følte du måtte si den var fin fordi den kostet mye penger og det synes jeg blir feil. Beklager om jeg misforstod deg.

[Angelique]

Jeg hadde hverken hatt lyst til eller ønsket at jeg måtte sagt noe i en slik situasjon
Syntes det er direkte uhøflig å kritisere slik

Hva man velger å kjøpe til seg selv og barna av klær , bil, sportsutsyr etc etc
er ens egne prioriteringer som strengt tatt ingen andre har noe med, er min mening

Jeg kjøper mye (stort sett) merkeklær til barna og meg, men det er da for himmelens skyld mitt valg.Andre må få syntes akkurat hva de vil, det bryr meg egentlig midt bak. Jeg er rimelig oppegående for det, hverken gal eller noe annet i den duren

Handler kanskje om misunnelse siden man på død og liv må ha en mening, gjerne i påhør av andre, om andres pengebruk ,som strengt tatt er helt privat anliggende

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er av dem som synes det er latterlig å kjøpe svindyre merkeklær til barn som vokser utav dem på en uke eller to. Men det kunne ikke falt meg inn å si det direkte til personene. Da baksnakker jeg dem heller.
.

Jeg er litt der jeg også, men har nok vært skyldig i å komme med et par kommentarer ved en annen anledning. Skikkelig teit, egentlig. Ikke min sak hva andre bruker penger på.

Mannen min, derimot, kunne fint brukt masse penger på dyre merkeklær til barna, og har ved et par anledninger kjøpt når han er på reise i det store utland. Mye av det er jo veldig fint, men de vokser jo så fort ut av det.
Når det er sagt, Storebror fikk et par skjorter fra Gant som han brukte i et par år i samtlige bursdager, og nå bruker Lillebror de. De er fortsatt like fine, så kvaliteten er det jo i alle fall ikke noe å si på.

[Angelique]

Jeg kjøpte til min eldste datter (hun fyller 20 år snart) Lacoste piquet trøyer da hun var rundt to år
Hun brukte de et par sesonger
Deretter gikk de i arv til tre søsken, og trøyene er faktisk like pene
Trøyer av andre rimeligere merker, holdt en sesong

Det var et veldig økonomisk kjøp for min del.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Handler kanskje om misunnelse siden man på død og liv må ha en mening, gjerne i påhør av andre, om andres pengebruk ,som strengt tatt er helt privat anliggende

Så man kan ikke ha en eneste mening om noe som er privat uten at det går på misunnelse? Det er det dummeste jeg har hørt. For min del handler det overhodet ikke om misunnelse! Jeg er mer misunnelig på feks. Madam Mim som klarer å trosse forbrukersamfunnet på den måten hun gjør. Jeg er forøvrig helt enig i dette med å uttale seg direkte, å kritisere åpenlyst. Det gjør jeg selvsagt ikke. Man har da sosiale antenner. Forresten, nære venner og familie synes jeg man kan si enkelte ting til.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg synes det er aldeles ufint, om det så ikke var på salg. Er det noen "vits" i å kjøpe merkeklær til voksne, egentlig? Det er da en typisk ting man bestemmer selv.

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Men hvorfor måtte du da si at den var fin? Jeg hadde satt mer pris på at du sa din oppriktige mening dersom jeg var din venninne, selv om jeg hadde brukt mye penger på et plagg.

Jeg fikk inntrykk av at du følte du måtte si den var fin fordi den kostet mye penger og det synes jeg blir feil. Beklager om jeg misforstod deg.

Jeg kritiserer aldri mine venniner og hva de kjøper til ungene eller seg selv, sier at det er fint det de har kjøpt, de kommer og er stolte over det de har kjøpt.

Ved nærmere ettertanke, så har jeg faktisk kommentert en venninnes kleskjøp, eller rettere sagt klesforbruk, en gang. Hun har da ikke barn, men er sykelig opptatt av merkelær og av å skryte uhemmet om de. Jeg er i grunnen ikke noe misunnelig, jeg liker bare ikke skryting over materielle ting- på generelt grunnlag.

[Sitron]

Så du juger altså til vennene dine?

[SpetakkelRandi]

Jeg syns det er helt latterlig å bruke over 2-300 på en bukse til barnet. Bruker minst mulig, men hvis det er salg på merketøy som er GOD kvalitet, f.eks dresser, regntøy osv, så kjøper jeg gjerne det til henne.. helt klart. Det er jo noe helt annet syns jeg.
Men helt vanlige klær, som en bukse eller genser som koster 1000kr pga en liten merkelapp som står et visst kjent merke på så må jeg nesten bare le av de som kjøper det. Og jeg sier det også. Ikke til fremmede så klart, men venner osv. En venninne av meg fikk baby for et år siden og hun brukte mange ti tusen på dyre merkeklær FØR babyen ble født og hun fikk så klart ikke brukt alt for babyen var jo stooor da den kom, og passet jo ikke i halvparten av de upraktiske genserne og buksene i str 50.. Klart jeg sa noe.. hvem kunne la være? Forsøkte jo å si det mens hun enda var gravid og shoppet som en gal... men neiiida, hun MÅTTE bare ha de klærne. Hehe.. morsomt.

[turi]

Tror ikke jeg hadde sagt noe på prisen, det er jo igrunn ikke min sak. Men det kan tenkes at om hun hadde sagt prisen så hadde det detti ut en liten "oi, det var dyrt", men jeg håper jeg hadde slengt på "men det er den verdt" etterpå.

Det er litt lov å juge for ikke å såre andre, men venner vet somregel om smaken tilhverandre og meningene, så sålenge det ikke er direkte ufint det en sier skal det vel gå ann å si sannheten å.

Jeg har ei venninne som sier absolutt alt rett ut, og fordi vi har vært venninner i 29 år blunker jeg ikke lengre om hu kommer med høymeldt kritikk. Sånn er hu bare.

[Tinka]

Har ei vennine som bare må ha dyre merkeklær til barna sine og når hun stolt kommer og viser frem så sier jeg enten at det var en pen farge på plagget, at den passet til fargen på øvrige klær og da synes jeg ikke det er å lyve.

Selvom jeg ikke ville kjøpt det plagget til mitt barn men det kommer av forskjellig stil og smak.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så man kan ikke ha en eneste mening om noe som er privat uten at det går på misunnelse? Det er det dummeste jeg har hørt. For min del handler det overhodet ikke om misunnelse! Jeg er mer misunnelig på feks. Madam Mim som klarer å trosse forbrukersamfunnet på den måten hun gjør. Jeg er forøvrig helt enig i dette med å uttale seg direkte, å kritisere åpenlyst. Det gjør jeg selvsagt ikke. Man har da sosiale antenner. Forresten, nære venner og familie synes jeg man kan si enkelte ting til.

Jeg kan godt synes det er tåpelig å bruke mye penger på klær, uansett om det er stor eller liten, men det er ikke det jeg hadde sagt om noen kom og viste meg noe fint de hadde funnet, salg eller ei. Jeg kan godt ta en prinsipiell diskusjon på det, men til sin tid.
Det har absolutt ingenting med misunnelse å gjøre, jeg bare fatter ikke hvorfor folk gidder.
Jeg har en bekjent som bruker så mye penger på merkeklær at det går utover matbudsjettet. Jeg gjør det heller omvendt.