Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Mamari]

Vi løser middagslogistikken ved at jeg lager maten og resten hugger stort sett innpå. Om noen rynker på nesen "javel: værsågod - det er brød i brødboksen" og la familia spiser allikevel.

Gidder ikke gjøre middagen til noe stort prosjekt i hverdagen, men det skal være varm mat og jevn fordeling av kjøtt/fisk gjennom uken.

[Guava]

Hva er forskjellen på aversjon og allergi rent prinsipielt når aversjonene/smak/luktsensitivitet er så sterk at det gir fysiske symptomer?
Jeg tenker litt på den opplevelsen i graviditet når noe lukt blir så ille at det fysisk fører til brekninger. Er det også aversjon? Kan folk ha det lignende i ikke-gravid tilstand? I så fall tenker jeg at det er et helseproblem som jeg tenker er å behandle på lik linje med allergier.

Jeg ville hatt forventninger om at en partner hadde jobbet med problematikken (psykolog, lege eller lignende) hvis noe sånt kunne hjelpe, men om det ikke var hjelp å få eller mulig å gjøre noe med det ville jeg ikke tatt ut separasjon av den grunn.
Det ville vært mulig å ha et fint familieliv om han ikke deltok ved fiskemåltidene våre, selv om det selvsagt er hyggeligere å kunne innta måltidene sammen.

[Røverdatter]

Jeg blir litt speechless, kjenner jeg. Er det et slags kontrollbehov som ligger til grunn? Eller tror dere smak henger sammen med intelligens? Eller er det tegn på en svak karakter å ikke like spesifikke matretter?

Ja, ja, hva vet jeg. Jeg har hatt samme mann siden jeg var 17 og jeg tror ikke det kunne brydd meg mindre om han likte fisk eller ikke den gangen. Det er så langt utenfor dealbreaker for meg at jeg ikke skjønner dette her.

[Myria]

Enig med deg Røverdatter. Jeg undres virkelig over hva som ligger til grunn for så sterke meninger om voksne mennesker matpreferanser.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg blir litt speechless, kjenner jeg. Er det et slags kontrollbehov som ligger til grunn? Eller tror dere smak henger sammen med intelligens? Eller er det tegn på en svak karakter å ikke like spesifikke matretter?

Ja, ja, hva vet jeg. Jeg har hatt samme mann siden jeg var 17 og jeg tror ikke det kunne brydd meg mindre om han likte fisk eller ikke den gangen. Det er så langt utenfor dealbreaker for meg at jeg ikke skjønner dette her.

Mat er viktig for meg og det å kunne spise spennende ting sammen er en av de få tingene som er viktig i et forhold (for meg), det er en livsstil som jeg ikke kan være foruten.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mat er viktig for meg og det å kunne spise spennende ting sammen er en av de få tingene som er viktig i et forhold (for meg), det er en livsstil som jeg ikke kan være foruten.

Ja, ok, da forstår jeg litt bedre. Det vil si - jeg skjønner ikke helt forskjellen på en som har aversjon og en som har allergier i den sammenhengen du skisserer, men jeg skjønner perspektivet med å dele en interesse.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Ja, ok, da forstår jeg litt bedre. Det vil si - jeg skjønner ikke helt forskjellen på en som har aversjon og en som har allergier i den sammenhengen du skisserer, men jeg skjønner perspektivet med å dele en interesse.

Hvis man er veldig lidenskaplig opptatt av noe er det ikke sikkert det spiller noen rolle? Hvis livet er fjellturer blir man kanskje ikke gift med noen i rullestol heller? For min del står det på ingen måte på listen over diskvalifiserende egenskaper. Hvis jeg har noen sånn liste.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis man er veldig lidenskaplig opptatt av noe er det ikke sikkert det spiller noen rolle? Hvis livet er fjellturer blir man kanskje ikke gift med noen i rullestol heller? For min del står det på ingen måte på listen over diskvalifiserende egenskaper. Hvis jeg har noen sånn liste.

Nei, altså, det var esme som skrev at hun syns allergier var greit nok, men ikke aversjoner eller noe sånt. Jeg ville tenkt som deg, at det ikke spilte noen rolle om det var det ene eller det andre som hindret felles matopplevelser..

[Cuyahoga]

Det er noe med konteksten her. Om jeg var fortvilt fordi jeg aldri fikk måltidene så hyggelige som jeg ønsket og laget en tråd for å få råd, så ville jeg blitt lei meg av x antall svar av typen "hadde mannen min vært sånn så hadde jeg kastet han ut" og "det der får du aldri til så lenge mannen din gjør sånn."

HI lever greit med at mannen hennes ikke spiser fisk. Kan ikke FP-lokomotivet gjøre det samme?

[Candy Darling]

Nå må man skille litt snørr og barter her. Det er jo ikke så veldig rart at noen som er svært opptatt av mat kan synes det er lite attraktivt å være sammen med en person som ikke kan eller vil dele den interessen. Det er det samme som at jeg tviler på at jeg kunne falt for en som bare hørte på P4-musikk, likte reality, aldri leste bøker og skulle til Bulgaria hver sommer.

Det betyr jo ikke at man mener at alle andre skal kaste ut sin partner, liksom.

[apan]

Hovedinnlegger skisserer et problem der jeg oppfatter at mannens fiskeaversjon er en del av problemet. Derfor svarer jeg som jeg gjør. Jeg er ikke enig i at HI lever godt med situasjonen, hvorfor la hun inn spørsmålet da?

[Røverdatter]

Så HI burde kaste ut mannen og sånn sett løse alle måltidsproblemene. Jammen er folk hjelpsomme.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Så HI burde kaste ut mannen og sånn sett løse alle måltidsproblemene. Jammen er folk hjelpsomme.

Nei, men mannen må jo ta ansvar for problemet som skisseres, og så lenge han tydeligvis ikke er på banen og bare gjør situasjonen vanskeligere, klarer jeg ikke forstå at det er uproblematisk at han er sånn. Dette er da noe de er medansvarlige i forhold til.

[Cuyahoga]

At mannen ikke spiser fisk oppfatter jeg som et av rammevilkårene her. Jeg antar at svarene ville vært hakket mer konstruktive om rammevilkåret var at mannen ikke tålte fisk? Eller burde hun kaste han ut da også?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mannen min kan ikke fordra sylteagurk. Er det utkastelsesgrunn? Hva med sånne som, gud forby, ikke liker rødvin? Vin generelt?

Ja, og mac&cheese! Han liker ikke det heller! Og herregud, han her skal jeg få barn med?

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

At mannen ikke spiser fisk oppfatter jeg som et av rammevilkårene her. Jeg antar at svarene ville vært hakket mer konstruktive om rammevilkåret var at mannen ikke tålte fisk? Eller burde hun kaste han ut da også?

Stråmannsargumentasjon much?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Stråmannsargumentasjon much?

Det var ikke et snev argumentasjon i mitt innlegg, ass. Kun fliring.

[apan]

Uansett om mannen ikke liker eller tåler fisk, synes jeg han bør ta ansvar for en uheldig situasjon. Og det har jeg ikke inntrykk av at han gjør. Nå vet jeg ikke hvem som klager på tidspunkt for servering, men det bør i alle fall ikke være mannen.

[Maverick]

Mannen min kan ikke fordra sylteagurk. Er det utkastelsesgrunn? Hva med sånne som, gud forby, ikke liker rødvin? Vin generelt?

Ja, og mac&cheese! Han liker ikke det heller! Og herregud, han her skal jeg få barn med?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mannen min kan ikke fordra sylteagurk. Er det utkastelsesgrunn? Hva med sånne som, gud forby, ikke liker rødvin? Vin generelt?

Ja, og mac&cheese! Han liker ikke det heller! Og herregud, han her skal jeg få barn med?

Hvilket forbilde kan han da være for barnet?

Tror du må få ham vekk før skaden skjer.

[apan]

Jeg skjønner ikke hva dere som fleiper med dette mener om mannens ansvar jeg. Jeg er vant til at man sammen tar ansvar for måltider, trivsel rundt måltider og meny. Her skisserer HI at det ikke fungerer så bra hos dem, og jeg oppfatter at hun står alene mot tre som surver over meny og tid, hvorav mannen er den ene. Jeg klarer ikke synes det er ok jeg altså. Jeg hadde forventet at mannen min slutte å klage og var med på å ta grep for å løse dette.