Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene?

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ser den, men om foreldrene legger litt innsats i det, er det fullt mulig å få et innblikk i hva ungene gjør på skolen uten at det må innebære lekser.
Jeg er helt enig med Sitron.

Enig!! Jeg tror at dersom det vil bli heldagsskole, vil det sikkert bli noe flere tilstelninger på skolen der vi som foreldre får se hva de arbeider med, fremvisning av prosjekter osv. Dette er mer positivt enn lekser, ungene har mer glede av å vise oss frem hva de har lært enn å sitte med trynet ned i lekser i 18 tiden etter en lang skoledag og sfo.

[Teofelia]

Min ærlige mening? Jeg har så lite tiltro til skolen vil få innvilget tilstrekkelig med ressurser til leksehjelp, at jeg heller vil ha leksene gjort på hjemmebane. Jeg har null tiltro til at lærertettheten i Trondheim kommune kan komme opp på et slikt nivå at en ansatt på skolen vil bruke like mye tid og kreativitet på leksehjelp for hvert barn som det jeg gjør i forhold til Frøkna. Det skal være en temmelig kostbar lærerstab før tilbudet på skolen kan måle seg med tilbudet og fagkompetansen her hjemme. Så på 100 % egoistisk grunnlag, er jeg glad for at leksearbeidet blir gjort her hjemme.

I et samfunnsmessig perspektiv, og helhetlig sett, ser jeg selvsagt at det er med på å underbygge ulikheter når leksehjelp overlates til foreldrene.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Hvis dette utspillet betyr lengre skoledager og ingen lekser er jeg helt enig. Det er en uting å dra med seg jobb hjem, men jeg velger av og til å gjøre det. Ungene kan ikke velge.

Er helt enig her.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Klart det er forskjell på hvordan vi med 11 års høyere utdanning tilsammen kan hjelpe med leksene i fht de som har foreldre uten utdanning, som kanskje ikke kan norsk engang, som hatet skolen selv, som er dyslektikere. Dette fasttømrer forskjeller og gjør dem større.

Lekser virker jo ikke, jfr forskere. Elevene blir rett og slett ikke bedre av det. Og vi som er interessert i ungenes skolegang greier uansett å få det med oss.

Du motsier deg selv her. Du kan ikke si at det å ha lekser fasttømrer forskjeller og gjør dem større, samtidig som du sier at leksene ikke virker.

Det er bare en av disse tingene som er riktig. Selv er jeg ingen pedagog, og mine følelser rundt lekser er mine personlige. Jeg tror jo at jeg og mannen skal makte å lære ungene ett og annet - selv uten lekser. Og hvis barna mine hadde havnet i en skole uten lekser, og med elendig undervisning hadde jeg gjort det systematisk. Og da kan man jo spørre seg om det er eksisterer noen reell gevinst.

Jeg er også veldig enig med Teofelia sitt innlegg. Jeg vil se at skolen får ressurser før jeg tror det. Jeg vet hva som hadde gjort norsk skole mye bedre. Høyere lærertetthet. Bedre lønn til lærerne. Mer penger til matrialer. Høyere inntakskrav til lærerutdanningen. Flere mannlige lærer (i alle fall i barneskolen) og sist men ikke minst - en annen ledermodell for lærer, extreme teatching. Fokus på hvordan det oppleves å være lærer. Og dette vet jeg helt uten å være pedagog. Men dette tror jeg ikke før jeg får se det.

[rine]

Enig med Teofelia og him her. En forlenget skoledag med kvalifisert leksehjelp er helt klart det beste, men det kommer ikke til å skje anytime soon. (Jeg er forøvrig irritert på SV som mener at det er mat som mangler i norsk skole. Hvis de er så opptatt av utjevne forskjellene mellom elevene, bør de satse på flere lærere, ikke fiskepinner. )

Jeg synes også det er rart at man har kommet fram til at lekser ikke "virker." Min eldste går i en klasse der det i perioder har vært mye bråk. Han kan komme hjem og si at han ikke har fått med seg ting de har gjennomgått på skolen. (Lar seg lett distrahere, men slik er vel de fleste barn?) Han har i alle fall behov for å jobbe med f.eks matte i fred og ro hjemme.

[Harriet Vane]

Him: det er to forskjellige ting.

På generelt nivå så fasttømrer det forskjeller mellom de ressurssterke og de ressurssvake.

På individnivå så gjør det ikke Per flinkere i matte eller er gunstig for Marit i norsk. Uansett hvilket nivå de er på. De er akkurat like flinke enten de gjør lekser eller ei.
Dette med individnivået sa de på radio i går.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

På individnivå så gjør det ikke Per flinkere i matte eller er gunstig for Marit i norsk. Uansett hvilket nivå de er på. De er akkurat like flinke enten de gjør lekser eller ei.
Dette med individnivået sa de på radio i går.

Det har jeg vanskelig for å tro på. I går hadde for eksempel Frøkna vanskelig mattelekse. (Overraskende vanskelig, faktisk, i forhold til nivået de er på i dag.) Hun skjønte overhodet ikke hvordan hun skulle gjøre oppgaven. Etter å ha sittet sammen med henne en halvtime, klippet ut små figurer i papir som hun kunne regne med og vist henne hvordan ting hang sammen, skjønte hun hvordan oppgaven skulle løses. Det må da være ganske klart at ekstraundervisning på et slikt nivå har noe for seg?

At ungene ikke lærer noe av å sitte alene med leksene og gjøre dem på egen hånd, kan jeg lettere gå med på.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Him: det er to forskjellige ting.

Ja, da skjønner jeg ikke hva du mener.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim

På generelt nivå så fasttømrer det forskjeller mellom de ressurssterke og de ressurssvake.

Ja, det er jeg enig i. Det tror jeg alle (i denne diskusjonen) er enig i.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim

På individnivå så gjør det ikke Per flinkere i matte eller er gunstig for Marit i norsk. Uansett hvilket nivå de er på. De er akkurat like flinke enten de gjør lekser eller ei.
Dette med individnivået sa de på radio i går.

Nei, barn får ikke en høyere IQ av lekser, hvis det er det du mener. Men det får man strengt tatt ikke av å gå på skole i det hele tatt, mest sannsynlig er IQ en medfødt egenskap. Men man får mer kunnskap av å gå på skole, man lærer seg metoder, man trener opp evnene sine. Og da er det som med idrett at man lærer godt av å trene helt opp mot grensen av hva man klarer. Og leksene er en del av den treningsmengden.

Så alt avhenger av hva du mener med "flink" i denne sammenhengen. Men klart at leksene gjør en forskjell på individnivå også! Hvordan vil du ellers forklare at det slår ut på et generalisert nivå? For å si det slik: Så lenge man ser en forskjell på et generelt nivå og jo større den forskjellen er, jo mer sannsynlig er det at den gjelder på et individnivå også. Det er akkurat som om trening er sunt og forlenger livet på et generelt nivå. Alikevel er det folk som ramler dau om på joggetur når de er 40. Men dette gjelder ikke de fleste.

[Harriet Vane]

Jeg hadde lite lekser, for jeg lå stort sett langt foran i alle fag og medisinen var uansett bare mer av det samme og ekstraark med flere like regnestykker, les så langt du vil osv.

De få leksene jeg hadde var særdeles lite fristende å jobbe med etter 6 timers skoledag + 3 timers reisevei. Men jeg gjorde de jo. Det brakte meg hverken fremover eller bakover faglig, det bare stjal tid. Foreldrene mine kunne hjelpe meg ut ungdomsskolen og delvis litt på vgs, men så var det slutt. De har ikke høyere utdanning.

Det er flott at folk med kjempelang utdanning og pedagogiske evner kan lære ting til barna sine, slik at det fortsetter å være forskjell på folk.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

At ungene ikke lærer noe av å sitte alene med leksene og gjøre dem på egen hånd, kan jeg lettere gå med på.

Jeg lærte mye av å gjøre lekser alene. Men jeg var i utgangspunktet skoleflink, og jeg vil tro at det kan bli helt håpløst om man henger etter resten av klassen. Matte var det faget jeg lærte mest av å streve litt, tenke, gjøre masse oppgaver, og til slutt skjønne det. Men også i norsk lærte jeg veldig mye av å skrive stiler, stryke ut, forbedre og gruble.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg lærte mye av å gjøre lekser alene. Men jeg var i utgangspunktet skoleflink, og jeg vil tro at det kan bli helt håpløst om man henger etter resten av klassen. Matte var det faget jeg lærte mest av å streve litt, tenke, gjøre masse oppgaver, og til slutt skjønne det. Men også i norsk lærte jeg veldig mye av å skrive stiler, stryke ut, forbedre og gruble.

Jeg uttrykte meg klønete. Det jeg egentlig mente var at jeg overhodet ikke tror på at lekser ikke hjelper når de fungerer som ekstraundervisning, la det Frøkna fikk av meg i går. Jeg har lettere for å godta en en del kan få lite igjen for lekser når de må gjøre dem på egen hånd, og ta tenker jeg typisk på slike som ikke skjønte oppgaven da den ble gjennomgått på skolen og som fortsatt ikke skjønner den når de sitter hjemme alene med oppgaven.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er flott at folk med kjempelang utdanning og pedagogiske evner kan lære ting til barna sine, slik at det fortsetter å være forskjell på folk.

Jeg skjønte ikke helt den setningen her jeg. Det vil si om du var ironisk eller ei.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg er enig med Him. Jeg syns det er greit med lekser, fordi det gir et verdifullt innblikk i hva ungene gjør på skolen. Eventuelt gir det også innblikk i om ungene strever med noe spesielt. Det som kanskje kan diskuteres, er hvor mye lekser ungene skal ha. Det bør ikke være så mye at de bruker "timesvis" på det. Jeg syns forøvrig ikke at leksebyrden til ungene mine er spesielt stor. Mellomsøster i 1. klasse skal lese/leses for hver dag, hvilket vi gjør uansett, og så har hun kanskje et par ark med matte eller norskoppgaver i tillegg, som skal gjøres i løpet av en uke.

På vår skole opererer de også med såkalte ukelekser, men når leksene blir delt ut på mandagen og skal leveres på torsdagen, så er den uken i realiteten tre ettermiddager. Min datter har ikke mange fritidsaktiviteter, men i løpet av den perioden har hun en ettermiddag med trening. Og da har hun igjen to ettermiddager til å få gjort leksene. Hun har hver uke en mattelekse, som hun gjør med stor iver, men som aldri er noe annnet enn å gjøre om igjen ting hun allerede kan, og en skrivelekse, som hun må mases i gang med.

Jeg ville heller ha ønsket lenger skoledag og mer tid til å jobbe selvstendig, med hjelp på skolen.

Jeg synes også at ordningen med arbeidsplan der arbeidet må tas hjem dersom man ikke er ferdig på skolen høres horribel ut, særlig i barneskolen. Skal de som ha mest problemer også straffes med at "du har somlet, så du må jobbe hjemme", og er det ikke meningen at de skoleflinke skal utvikle seg videre? Dersom man altså mener at man utvikler seg videre ved å gjøre lekser. Jeg ser feks at min åtteåring ikke lærer noe av leksene, utenom at håndskriften etterhvert blir penere.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg skjønte ikke helt den setningen her jeg. Det vil si om du var ironisk eller ei.

Nei, nå skjønte jeg den ikke selv heller. jeg har drukket kaffe og spist frokost siden jeg skrev den. Kanskje, hvis jeg skriver den hundre ganger? Eller øver gjennom helgen?

[Java]

Jeg trenger ikke å skrive noe i denne tråden, Teofelia har sagt det jeg skulle sagt.

Jeg har ingenting imot leksene min datter som går i 2. klasse skal utføre. Rent egoistisk liker jeg å være tilstede når hun jobber med oppgavene slik at jeg vet hvor hun er i de ulike fagene. Selvfølgelig kan jeg oppdatere meg på dette uten at hun gjør leksene, men at jeg får henne til å regne, skrive og lese på egenhånd utover leksene gjør jo ikke de sosiale forskjellene noe mindre.

Hjemme bedriver vi tilpasset opplæring. De tingene hun er flink til lar jeg henne slippe, eller lar henne lese én gang i stedet for fem som det står på planen (f.eks). De tingene hun ikke mestrer like godt setter jeg meg ned med henne og forklarer og tegner. Noen ganger går det da opp lys og hun vil utfordres mer, da gjør vi det der og da. I den idéelle verden burde dette skjedd på skolen, men den verden vi lever i er ikke idéell. Derfor er jeg per dags dato fornøyd med lekseordningen slik den er.

[Kråka]

Sitat:

Klart det er forskjell på hvordan vi med 11 års høyere utdanning tilsammen kan hjelpe med leksene i fht de som har foreldre uten utdanning, som kanskje ikke kan norsk engang, som hatet skolen selv, som er dyslektikere. Dette fasttømrer forskjeller og gjør dem større.

Så da er det bare de med høyere utdanning og som er HØYSKOLERT som egentlig kan hjelpe ungene sine med lekser da? Alle andre har for LAV utdanning til å kunne hjelpe dem? Hvorfor må du brife med at du er så høyutdannet Madam Mim? Er verden kun lagt for alle med HØYSKOLE??
Man bør ikke få egne barn før man er utdannet på høyskole?? Tror du mener det helt seriøst jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Så da er det bare de med høyere utdanning og som er HØYSKOLERT som egentlig kan hjelpe ungene sine med lekser da? Alle andre har for LAV utdanning til å kunne hjelpe dem? Hvorfor må du brife med at du er så høyutdannet Madam Mim? Er verden kun lagt for alle med HØYSKOLE??
Man bør ikke få egne barn før man er utdannet på høyskole?? Tror du mener det helt seriøst jeg.

Jeesus. Det er virkelig ødeleggende for debatter når man leter på denne måten etter ting å bli fornærmet på. Jeg er ikke Mim, men jeg tror virkelig ikke det var det hun mente.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Så da er det bare de med høyere utdanning og som er HØYSKOLERT som egentlig kan hjelpe ungene sine med lekser da? Alle andre har for LAV utdanning til å kunne hjelpe dem? Hvorfor må du brife med at du er så høyutdannet Madam Mim? Er verden kun lagt for alle med HØYSKOLE??
Man bør ikke få egne barn før man er utdannet på høyskole?? Tror du mener det helt seriøst jeg.

Selvsagt er det ikke automatisk slik. Selvsagt finnes det mange foreldre uten utdannelse som kan gi ungene god leksehjelp. Det er likevel ikke til å komme fra at det statistisk sett er er en fordel for barnets resultater på skolen om foreldrene har høy utdannelse. Dette er statistikken helt klar på; det er ikke noe man trenger å synse om. (Man kan derimot godt synse om årsakene til at det er slik.)

Sånn på generelt grunnlag synes jeg altså ikke det er en hårreisende påstand å hevde at folk med høyere utdannelse ofte har bedre forutsetninger for å hjelpe barna sine med lekser. Dette henger sammen med flere faktorer: delvis at folk med høyere utdannelse kan være faglig flinkere, men kanskje like mye fordi de gjerne har et mer positivt forhold til skolearbeid selv og muligens synes skolegang er viktigere enn folk som ikke selv har utdannelse.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Så da er det bare de med høyere utdanning og som er HØYSKOLERT som egentlig kan hjelpe ungene sine med lekser da? Alle andre har for LAV utdanning til å kunne hjelpe dem?

Nei. Selvsagt ikke. Men skoleflinke foreldre har jevnt over et bedre grunnlag for å hjelpe barna sine med lekser enn foreldre som hatet skolen, ikke kan norsk eller ikke kan lese. Jeg tror absolutt ikke man trenger høyere utdanning for å greie å følge opp barna sine på skolen, men det er forskjeller på hvor mye foreldre kan og vil bidra med ved leksearbeid. (Å være interessert tror jeg egentlig er en viktigere faktor enn om man har høyere utdannelse eller ikke.)

Og fordi noen foreldre er flinkere til, og/eller mer interessert i, å hjelpe til med leksene, så mener Mim det er problematisk å overlate en del av undervisningen til foreldrene. På skolen kan alle elevene få tilnærmet samme oppfølging, men hjemme har man ingen mulighet til å sikre dette.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er flott at folk med kjempelang utdanning og pedagogiske evner kan lære ting til barna sine, slik at det fortsetter å være forskjell på folk.

Det er kanskje ikke flott, men jeg tror jo det vil være slik uansett om barn har lekser eller ikke. Tror ikke du?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, nå skjønte jeg den ikke selv heller. jeg har drukket kaffe og spist frokost siden jeg skrev den. Kanskje, hvis jeg skriver den hundre ganger? Eller øver gjennom helgen?

Du skriver alltid glitrende og morsomt, men det stemmer nok (heldigvis/dessverre) at folk blir bedre av å øve seg. (Om de øver seg hjemme eller på skolen betyr nok ikke noe som helst, derimot, så der er vi helt enig. )