Beløp på pengegave i konfirmasjon

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Takk. Nå ble jeg litt klokere.

I dette tilfellet går summen til bunad som allerede er innkjøpt og som konfirmanten kommer til å ha på seg når gaven gis. Jeg synes hele greia er litt sær, men tenker vi gir 1500kr og ferdig med det.

Akkurat det vet jeg ikke om jeg hadde syns vært greit. Det måtte isåfall vært konfirmantene ønske at de skulle være sånn.

[Olifant]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Akkurat det vet jeg ikke om jeg hadde syns vært greit. Det måtte isåfall vært konfirmantene ønske at de skulle være sånn.

Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.

[Sissel]

Vi har gitt kr 2000,-. Mine 3 har fått 2000,- fra min ene bror, og kr 1000,- fra han andre, p.g.a. økonomi. Har ikke mer enn 3 å gi til. Mannen min har ingen søsken i live.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.

Jeg blir trassig når noen bestemmer hva som skal gis i gave, så i et slikt tilfelle så hadde jeg trolig kjøpt en fysisk gave isteden.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.

Da hadde jeg funnet på noe annet å gi. Et gavekort på en spesifikk butikk, et smykke, iallefall noe annet enn penger. Evy et gavekort på 1300 kr og 200 i kontanter til bunaden. Og jeg hadde faktisk også sagt fra til min bror at jeg ikke synes det er greit å gjøre det sånn.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.

Gjør det du synes er best.

[polarjenta]

Jeg hadde forresten spurt konfirmanten om de var noe hun kunne tenkt seg dersom hun fikk lov til å ønske seg noe.

[Millen]

Jeg er enig med Tjorven og Polarjenta.
Også hadde jeg selv spurt konfirmanten hva hen ønsker seg.
Trassig, ja jeg vet.

[Olifant]

Jeg er ganske trassig sjøl.
Der er litt skjøre relasjoner her og ikke min, men mannens familie. Men det er jeg som står konfirmanten nærmest. Mulig jeg skal prøve å kartlegge hva hun egentlig ønsker seg eller at vi bare går for fond.

Sånn som det er nå blir det jo egentlig en refusjon til foreldre som allerede har kjøpt bunaden.

[Molly]

Oj, da hadde jeg blitt trassig også, gitt. Hadde garantert gitt noe annet enn pengebidrag til bunaden.

[Tallulah]

Nåja, det kan vel være slik at konfirmanten har ønsket seg bunad, og foreldrene har sagt at for at man skal få til det økonomisk, må det bli slik.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nåja, det kan vel være slik at konfirmanten har ønsket seg bunad, og foreldrene har sagt at for at man skal få til det økonomisk, må det bli slik.

Jeg hadde i så fall spurt konfirmanten om det er slik. Og er det slik, ja da kunne jeg nok bidratt, men er det ikke slik så hadde jeg ikke villet bidratt.

[Olifant]

Det hadde stilt seg annerledes for meg om vi hadde blitt spurt på forhånd og var med å gi bunaden i gave. Nå er det en ren forventning om at vi skal bidra i etterkant og det synes jeg er ugreit. Det er også forventet at konfirmanten skal ha bunad (samme som mamma, halvsøster, tante og farmor), så selv om jeg ikke tviler på at hun ønsker seg den så synes jeg hele opplegget er litt sært.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.

Men du kan jo gi noe annet selv om konfirmanten ikke ønsker seg det. Jeg ville blitt trassig og som andre her gitt f.eks. en fysisk gave, et gavekort på et kjøpesenter, en type pengegave som ikke er mulig å få tak i for foreldrene el.l.

[liefje]

Jeg ser på pengegaver eller gavekort på en større ting som noe de som ellers ikke aner hva de skal gi, kan bidra med. Har man lyst til å kjøpe noe annet, gjør man såklart det. Det sier jeg alltid dersom noen spør om hva jeg eller sønnen min ønsker oss til juler og bursdager - og såklart også konfirmasjon.

Det med størrelsen på (penge)gave kan være vanskelig. Jeg har hørt mange som avtaler mellom de som skal gi. Selv synes jeg egentlig at det blir feil i og med at noen er nærmere, noen har bedre råd, noen skal reise, noen er to og noen bare en. Hvis jeg skal samle inn til fellesgave, lar jeg hver og en bidra med det de vil også gis totalbeløpet/gaven fra alle uten spesifisering. Problemet på en konfirmasjon er at det ofte er individuelle konvolutter. Da ville jeg bedt konfirmanten om å tenke på at det kan være veldig ulike beløp i konvoluttene og bedt h*n om å åpne disse litt mer diskret, evt. etter selskapet og takke like fint uansett beløp. Har vært i konfirmasjoner hvor alt gjøres med alle gjestene sittende rundt, og dette blir veldig feil uansett om man har gitt mye eller lite.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Olifant, her.

Det hadde stilt seg annerledes for meg om vi hadde blitt spurt på forhånd og var med å gi bunaden i gave. Nå er det en ren forventning om at vi skal bidra i etterkant og det synes jeg er ugreit. Det er også forventet at konfirmanten skal ha bunad (samme som mamma, halvsøster, tante og farmor), så selv om jeg ikke tviler på at hun ønsker seg den så synes jeg hele opplegget er litt sært.

Hvis hun ønsker seg den ville ikke jeg hatt noe problemer med det. Min niese ønsket seg penger til å betale på etterskudd for en fiolin som allerede var kjøpt (en som ble laget av en bestemt fiolinmaker, og som hun prøvespilte på en periode, og måtte bestemme seg for om hun skulle ha eller ikke, en stund før konfirmasjonen). Det falt meg selvsagt ikke inn å bli trassig og kjøpe noe annet, men det er jo fordi jeg visste at det var konfirmanten som ville ha fiolinen, og at det betydde alt for henne å få akkurat denne. Det samme hadde vært om det gjaldt en hest som var til salgs på et gitt tidspunkt før konfirmasjonen, hund som var leveringsklar, eller en bunad som skulle brukes på dagen, eller hva det måtte være som konfirmanten ønsket å bruke gavepengene på, som av en eller annen grunn måtte kjøpes før dagen.

Å avtale på forhånd at man skal bidra til bunad, eller å ønske seg penger for å betale for bunad i etterkant, ser jeg ikke helt forskjellen på, må jeg innrømme. Ett fett for meg om foreldrene legger ut, og kofirmanten betaler med gavepengene i etterkant, eller om pengene gis direkte til kjøp av gaven på forhånd. Så om konfirmanten ønsket seg bunad til konfirmasjon, og den eneste måten familien kunne få råd til det på var at hun brukte konfirmasjonspengene til å betale for den, så hadde jeg gladelig bidratt, på forskudd eller etterskudd, hvordan nå familien måtte ønske å løse det.

Jeg forstod det først som om konfirmanten var tvunget til å ønske seg bunad, og ikke fikk velge selv, og det hadde vært noe annet.

[Kahlan]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg blir trassig når noen bestemmer hva som skal gis i gave, så i et slikt tilfelle så hadde jeg trolig kjøpt en fysisk gave isteden.

Jeg og. Vi har kjøpt diamantring til jentene, liten og søt, men tidløs og ett minne som er varig fra tante og onkel til konfirmasjon

[Anne C]

Niesen min konfirmerer seg til høsten, og da har moren bestemt hvilken sølje jeg og den andre svigerinnen min skal kjøpe til bunaden hennes. Hun vil helst at vi kjøper og gir den nå slik at jenta kan bruke den til stakken hun skal bruke både i en konfirmasjon når i mai og 17. mai. Det sa jeg nei til. Hun får vente til høsten.

[Gri]

Andre kan gjerne foreslå ting eg skal gi i gåve, men OM eg gjer det, og NÅR eg gjer det bestemmer eg då verkeleg sjølv.

Vi har gitt ca 800-1000,- til nieser/nevøar i konfirmasjonsgave, har 22 stk. så det vert ein del gjennom åra.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Niesen min konfirmerer seg til høsten, og da har moren bestemt hvilken sølje jeg og den andre svigerinnen min skal kjøpe til bunaden hennes. Hun vil helst at vi kjøper og gir den nå slik at jenta kan bruke den til stakken hun skal bruke både i en konfirmasjon når i mai og 17. mai. Det sa jeg nei til. Hun får vente til høsten.

Herreminfreden, så frekt.