Barnebursdag - en inkluderingsarena eller en fest tilpasset bursdagsbarnet?

[Cuyahoga]

Det ideelle ville vel være å gjøre noe med det som gjør at det er noen barn som aldri vil bli invitert i bursdag. : slår inn åpne dører:

Og da hjelper det sikkert at vi som har anledning også utenom bursdager inkluderer de barna som gjerne blir oppfattet som slitsomme eller vanskelige og de barna som har foreldre som er rare/skumle/fulle/slitsomme/etc også, og ikke minst, faktisk inkluderer de foreldrene også.

Jeg tror ikke det er bare stas å bli invitert i en og annen bursdag dersom du aldri blir invitert med på noe annet. Eller får med deg at de andre mødrene aldri snakker til moren din.

[Chablis]

Det handler ikke alltid om at barn er slitsomme og rare heller, noen inviterer kun de nærmeste vennene som de er mye med på fritiden og utelater de som man leker med hver dag på skolen.
Noen inviterer de i klassen som bor i nabolaget og utelater gode venner som bor lenger unna osv.

Da jeg vokste opp var det klassebursdager til 6.klasse , husker ikke at noen klaget den gangen.
Nå derimot klages det åpenlyst om at man må inkludere.

[Magica]

For det første så hjelper det jo veldig hvis det er en naturlig inndeling i en nogenlunde spiselig størrelse gruppe, f.eks under 15 stk.

Og ellers så mener jeg at bursdag gjerne kan feires i "enkle kår" hjemme de første årene det er selskaper, og etter hvert gjerne ute eller på aktiviteter.

Her har vi kjørt full inkludering til og med barneskolen, og enten bare gutter eller begge deler, men med begge deler så har det vært gymsalen på skolen som lokaler. Gratis og ungene elsker det.

Ellers har vi hatt stor suksess med kombinasjonsselskap, det har vi hatt nesten alle år etter ca 3-4. klasse i alle fall med to eller tre bursdagsbarn samtidig, helt fantastisk for alle. Billigere, flere voksne, veldig koselig etc.

[Katta]

Vår skole har definert "alle" som hele trinnet. Det virker mot sin hensikt, folk bruker andre kanaler og inviterer som de vil. Det medfører garantert at ikke alle får noen invitasjon. Det er viktig at alle får invitasjoner, men det sikres ikke ved å pushe store grupper. Bedre å definere mindre grupper og så får folk heller invitere noen i tillegg. Det er viktig at det ikke legges opp til at man må arrangere trinnfest for å være innenfor det akseptable.

[Billa]

Hvis det er sånn, at hverdagslogistikken ikke går opp fordi barna i familien inviteres i FOR MANGE bursdagsfeiringer, tenker jeg umiddelbart at det er et luksusproblem . Og, dermed et "problem" som på ingen måte kan tas til inntekt for at man ikke skal invitere en naturlig gruppe i selskap...
Det ble skrevet i et innlegg lenger oppe, at man i hvertfall fikk sørge for at alle barna i klassen ble invitert i EN bursdag i løpet av et år. Litt stusselig det da, hvis det er sånn at resten av klassekameratene betydelig ofte er i selskap?

Jeg synes absolutt at alle som kan, burde invitere det som anses å være en naturlig gruppe i bursdag, De aller, aller fleste barn tåler det - og synes det er gøy. For de barna som ikke er robuste (?) nok til å takle mange rundt seg, går det selvsagt an å finne andre gode løsninger, det gjelder tross alt heldigvis ikke SÅ mange.

Å inkludere er enkelt på papiret, og ikke alltid like enkelt i praksis, rett og slett fordi det handler om å gå ut av komfortsonene og å ta valg man kanskje EGENTLIG ikke har lyst til. Da er det kjempeviktig at de av oss som leser det sosiale spillet, og som klarer å se forbi egne (og egne barns av og til) behov, gjør nettopp det og er med å bidra også utenfor husets fire vegger. Mitt barn har i hvert fall mer enn nok ballast til å kunne takle at jeg bestemmer at "alle skal med".

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Hvis det er sånn, at hverdagslogistikken ikke går opp fordi barna i familien inviteres i FOR MANGE bursdagsfeiringer, tenker jeg umiddelbart at det er et luksusproblem . Og, dermed et "problem" som på ingen måte kan tas til inntekt for at man ikke skal invitere en naturlig gruppe i selskap...

Å inkludere er enkelt på papiret, og ikke alltid like enkelt i praksis, rett og slett fordi det handler om å gå ut av komfortsonene og å ta valg man kanskje EGENTLIG ikke har lyst til. Da er det kjempeviktig at de av oss som leser det sosiale spillet, og som klarer å se forbi egne (og egne barns av og til) behov, gjør nettopp det og er med å bidra også utenfor husets fire vegger. Mitt barn har i hvert fall mer enn nok ballast til å kunne takle at jeg bestemmer at "alle skal med".

Jeg er ikke sikker på om foreldre med mange barn og dårlig råd vil beskrive det som et luksusproblem, Billa.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg er ikke sikker på om foreldre med mange barn og dårlig råd vil beskrive det som et luksusproblem, Billa.

I forhold til å være inkludert og inne i den sosiale varmen så er det et luksusproblem. Økonomisk er det kanskje ikke det, men det var vel ikke kostnadene vi diskuterte her?

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

I forhold til å være inkludert og inne i den sosiale varmen så er det et luksusproblem.

Veldig enig.

Vi feiret storebrors bursdag med guttene i klassen forrige uke. Siden sist bursdag har det kommet en ny gutt i klassen og familien hans har ikke så god råd. Da han ble levert i bursdagen sa faren litt diskret at de ikke hadde kjøpt bursdagsgave til storebror. Vi sa som sant var at det gjorde ingenting og at det viktigste var at gutten kom i bursdagen (de er forøvrig gode venner og gutten er ofte på besøk hos oss). Storebror stusset heller ikke over manglende bursdagsgave og vi unngår alt av gaveleker og annet oppstyr rundt dette så det ble ikke lagt merke til.
Jeg skjønner at veldig mange nok ville hatt høy terskel for å sende barna sine i bursdager uten gave, evt med en billig gave, men jeg er veldig glad for at gutten kom likevel og hadde det gøy med de andre guttene i klassen. Det var den første bursdagen denne gutten hadde blitt invitert i. Når man er ny og kanskje i tillegg litt sjenert og hvis alle bare skulle invitert sine nærmeste venner, hvem sine bursdager får man gå i da?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

I forhold til å være inkludert og inne i den sosiale varmen så er det et luksusproblem. Økonomisk er det kanskje ikke det, men det var vel ikke kostnadene vi diskuterte her?

Kostnader er vel også et aspekt som absolutt er relevant å diskutere i denne sammenhengen.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

MegaMie: Det kan sikkert være vel og bra, men det er ikke alle som trives med sånne digre selskaper. Man mister noe av det personlige med bursdager og det å være hjemme hos andre. Bursdager blir en del av skolen mer enn av privatlivet, det er jeg ikke for rett og slett.

Enig med deg her, Filifjonka. Hos oss blant jentene har de fleste invitert hele trinnet. 30+ jenter er ikke bare hyggelig. Det blir noe helt annet enn å være kun noen få.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Kostnader er vel også et aspekt som absolutt er relevant å diskutere i denne sammenhengen.

Spesielt når den såkalt naturlige gruppen blir veldig stor.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Spesielt når den såkalt naturlige gruppen blir veldig stor.

Jeg synes skolen er svært urimelig hvis de forventer at man skal invitere alle på trinnet. Her er det kun klassen som gjelder. Skal man levere invitasjoner på skolen må hele klassen eller alle guttene/jentene inviteres ellers må dette tas på fritiden.

[Billa]

Jeg synes allikevel dette er 2 ulike diskusjoner. Verdien av å føle seg inkludert, og det at foreldrene ikke har råd til å proritere at barna deltar i alle bursdagen man er invitert til. Jeg ser faktisk ikke at ikke begge kan løses på OK måter - alt må ikke koste all veerns og det ER lov å snakke med andre foreldre hvis ting er litt vanskelig å få til.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Spesielt når den såkalt naturlige gruppen blir veldig stor.

Enig. Det er litt rart å se økonomien i dette som et rent luksusproblem, syns jeg. Jeg husker da jeg var nyskilt med tre barn i den verste bursdagsalderen, det hendte faktisk at jeg ikke var sånn kjempeglad når det var fem bursdager på en uke. Nå er jo verken det å være skilt eller det å ha tre barn akkurat noen ekstremsituasjon heller. Jeg hadde ikke VELDIG dårlig råd og kunne alltid få sendt dem i bursdag med gave, men det svei noen ganger selv om dette var før de store trinn-bursdagene slo inn for fullt. Det fins jo de som har såpass lite å gå på i økonomien at bursdagsgaver for noen hundre på en uke merkes godt.

[Darth]

Jeg syns at foreldre til de barna som a) blir invitert i fryktelig mange selskaper og b) ikke blir invitert i noen selskaper, får dominere debatten for mye, og da er det spesielt gruppe a som har dårlige argumenter. De aller fleste barn blir invitert i bursdager, men ikke hver uke, og kanskje ikke hver måned heller? Mange foreldre driver jo opp dette selv, ved å arrangere bursdager for klassen, for de nærmeste vennene, for fotballkompisene og for familien - gjerne et selskap for hver side av familien. Man MÅ ikke drive med dette. Og man MÅ ikke gjøre bursdagsselskapene dyre. Jeg bor i en bydel som blir regnet som pengesterk her i byen, og selv ungene her klarer seg med pølse i brød, saft og brownies fra en toropose. Vi har hatt både hjemmebursdager, bowling, og badebasseng, og diverse annet - og jeg kan ikke si annet enn at hjemmebursdager ofte er veldig, veldig greit. Guttene spiser, leker og går hjem. Jeg forstår at det kan bli kostbart å bli invitert i fryktelig mange selskaper, men for de fleste av oss, så går dette ganske greit tross alt. Jeg klarer en hundrelapp i måneden på minstemann, og det er faktisk ikke mer enn det for oss. Hadde vi hatt mindre penger, så hadde jeg avstått fra bursdagsgave fra mannen før jeg hadde kuttet ut barnebursdagene. Vi har ressurser, både økonomisk og sosialt, til å både arrangere og delta i selskapene. Vi arrangerte Halloween-fest for alle guttene i klassen også, en fin anledning til å delta i selskap med de andre guttene i klassen, uten at man må medbringe gave. Jeg kan ikke få sagt hvor viktig jeg mener det er at foreldrene støtter et godt og inkluderende klassemiljø, for meg går det foran mye annet.

[Filifjonka]

En hundrelapp i måneden regner jeg med alle klarer. Men det var ikke det tallet jeg snakket om her. Det gikk flere tusen i året i barnebursdager en stund. Og når du sier det med at du heller ville avstått fra bursdagsgave fra mannen, vel, uten at jeg på noen måte skal overdramatisere min økonomiske situasjon den gangen så var ikke dette akkurat en mulighet siden jeg ikke hadde noen mann da.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det ideelle ville vel være å gjøre noe med det som gjør at det er noen barn som aldri vil bli invitert i bursdag. : slår inn åpne dører:

Og da hjelper det sikkert at vi som har anledning også utenom bursdager inkluderer de barna som gjerne blir oppfattet som slitsomme eller vanskelige og de barna som har foreldre som er rare/skumle/fulle/slitsomme/etc også, og ikke minst, faktisk inkluderer de foreldrene også.

Jeg tror ikke det er bare stas å bli invitert i en og annen bursdag dersom du aldri blir invitert med på noe annet. Eller får med deg at de andre mødrene aldri snakker til moren din.

Yep. Hverdagsinkludering. Finfint konsept.

[Katta]

Det koster penger å arrangere bursdag for 50 stk også, og ikke minst koster det voksenressurser. Jeg synes det er fint å ha et prinsipp om inkludering, men jeg mener man ødelegger viljen og evnen til dette ved at naturlig gruppe defineres for stor.

At noen inviteres av mange er i seg selv et luksusproblem, men det er et symptom på et ikke helt velfungerende opplegg endel steder.

[Guava]

Hos oss vil naturlig gruppe kunne være 7, 12, 14, 24 eller 48 basert på kjønn, fargegruppe eller klasse. Det gir litt muligheter og det sørger for at det ikke er noen som alltid står utenfor.

Jeg tenker at inkludering er viktig. Man trenger ikke invitere 50, men jeg synes det er viktig å tenke at ikke noen elever alltid skal være utenfor.

Jeg synes også det er helt ok at bursdagsstyr gjerne går over etter de har fylt 10.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hos oss vil naturlig gruppe kunne være 7, 12, 14, 24 eller 48 basert på kjønn, fargegruppe eller klasse. Det gir litt muligheter og det sørger for at det ikke er noen som alltid står utenfor.

Jeg tenker at inkludering er viktig. Man trenger ikke invitere 50, men jeg synes det er viktig å tenke at ikke noen elever alltid skal være utenfor.

Jeg synes også det er helt ok at bursdagsstyr gjerne går over etter de har fylt 10.

Fargegruppe?